Utskriftsvennlig versjon! - Ildsjelen

Å utvikle dette observasjonspunktet er med andre ord nødvendig for at livet skal oppdage
at det ikke bare er skapt, men også skapende. I dag står mennesket midt oppe i den fantastiske
og spennende prosessen det er å forstå at vi ikke bare er et guddommelig skaperverk (natur) men
også det som skaper (det guddommelige).
Den grunnleggende årsaken til menneskets galskap synes å skyldes en enkelt ting som har
gått galt. Istedenfor å utvikle bevissthet og evnen til å observere det guddommelige skaperverk
fra et punkt av intuisjon, våkenhet og klarhet, har mennesket trodd at de var dette punktet! Vårt
ego har assosiert seg med utkikkspunktet og dermed sørget for at vi har mistet kontakten med vår
opprinnelige og naturlige tilstand. I tilegg har egoet naturlig nok knyttet seg til kroppen, som er
basen for vår utfoldelse på jorden.
Vi trenger en kropp for å være i den fysiske dimensjon, så kroppen er ikke årsak til at
vi har bygd et galehus i Gaias himmelske hager. Men trenger vi et ego Steiner og krystaller
klarer seg bra uten et ego... de bare er. Dyrene synes også å klare seg med atskillig mindre ego
enn menneskene. De kan antagelig ikke sies å ha et ego, men de kan sies å ha personlighet,
individualitet og karakter. Hvis dyrene har personlighet og karakter og individualitet uten å ha
ego, så vil det si at egoet ikke er det samme som individualitet, personlighet og karakter! Vi kan
med andre ord bli kvitt ego, uten å miste individualitet, personlighet og karakter!
Stadig flere har begynt å forstå at dette egoet slett ikke er vår sanne natur, men en parasitt
som har bosatt seg i vårt individuelle system og til tider overtatt styringa av hele skuta. Egoet gjør
at vi frykter døden, fordi kroppen og egoet forsvinner når døden inntreffer. Hvis noen skulle hevde
at døden er det aller festligste vi opplever i hele livet, ja at det er selve finalen og belønningen
for alt vi har vært og gjort, så vil de aller fleste egoer føle det upassende og grovt fornærmende.
Hvis en person jubler i begravelser og slår salto av glede når hundretusener forlater jorden i
sultkatastrofer vil vedkommende ikke bli spesielt vel ansett i det gode egoselskap. NB! Den
egoløse jubler ikke over at vi steller oss så dumt at folk sulter i hjel, men jubler fordi døden er noe
av det mest fantastiske en sjel kan oppleve! Selvfølgelig jubler den egoløse også over livet og alle
de som overlever. I det hele tatt lever den egoløse i en generell tilstand av jubel. Denne personen
vet at døden er en port mellom den åndelige og den fysiske dimensjon og det å gå gjennom
”døds”porten en unik og uforglemmelig opplevelse. Denne opplevelsen er så fantastisk at vi gjør
nesten hva som helst for å oppleve den igjen og igjen og igjen.
Istedenfor å utvikle evnen til å observere seg selv som en uendelig og evig skapende
kraft manifestert innenfor tid og rom, har mennesket utviklet evnen til å oppfatte seg selv som en
begrenset dødelig, fanget i tid og rom. En total misforståelse som er årsak til utviklingen av den
angst og smerte som gjør at menneskeheten ofte oppfører seg som en ravende psykotisk pasient.
I sin deliriske tilstand begynte mennesket å fable om at dette egoet skulle bli frelst til
evig tid, og skapte religiøse forestillinger for å trøste egoet og forsikre det om at det virkelig ikke
er verdiløst og dødelig. Dessverre er dette trøsteprosjektet dømt til å mislykkes, fordi egoet i sin
natur er dødelig (og dessverre en pest og en plage som ikke har noen reell verdi for andre enn seg
selv).
Den viktigste årsaken til å bli kvitt egoet er dermed ikke nødvendigvis å bli opplyst eller
slippe ut av inkarnasjonssyklusen eller komme til en evig himmel. Tvert i mot så er resultatet av
å bli kvitt egoet at man vil oppleve det mye mer festlig og underholdende å inkarnere.
Husk, den guddommelige essens som ligger bak alt inkarnerer i den fysiske verden for
å oppleve og erfare seg selv. Konsekvensen av å bli kvitt egoet er at sjelen og den individuelle
guddommelige gnist som er i hver og en av oss virkelig kan begynne å glede seg over å veksle
mellom form og formløshet.
Å slippe egoet betyr ikke at vi mister vår individualitet og blir ett med alt, men at vi kan
stå i vårt individuelle tidløse bevissthetspunkt og observere at vi er ett med alt. Å slippe egoet
betyr at vi ikke lengre er fanget i følelser som frykt, skyld og ensomhet, men vet at vi er en del
av den ene som gjenskaper seg selv i uendelig evighet. Med det formål å oppleve og utfolde seg
selv i uendelig evighet. Vi erfarer også at det å oppleve, utfolde og erkjenne er så tilfredsstillende,
at man gjerne tar turen om og om igjen. Rett og slett fordi det hele er så ufattelig festlig. Så til
slutt: Hvordan blir man så kvitt egoet Se, om det strides de lærde og vi skal ikke prøve oss på
noen mirakuløse løsninger i denne korte artikkelen. Men noen enkle metoder som kan hjelpe
er å se at all form for frykt og skyld kommer fra egoet. At enhver tanke om at noe er andres
skyld, feil eller meningløst også kommer fra egoet. Enhver dyrking av ekstatisk glede, uhemmet
kjærlighet, grenseløs innsikt og uendelig takknemlighet vil også føre til at egoet svekkes og etter
hvert oppløses og forsvinner.
8