+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 3–12 5
Tabell 2. Andel sysselsatte av kvinnebefolkningen, etter alder. 1990 og 1997. Prosent
1990 1997
15–24 25–54 55–64 15–24 25–54 55–64
Danmark
Kvinner 62 80 42 63 77 41
Menn 68 87 66 73 89 61
Norge
Sverige
Kvinner 51 76 53 52 80 60
Menn 56 88 71 59 90 74
Kvinner 66 90 65 39 79 61
Menn 66 94 74 40 83 65
Kilde: OECD 1998, tabell C.
deltakelse. Her kan det være snakk om en
særnorsk kohorteffekt i forhold til Danmark
og Sverige, ettersom veksten i norske kvinners
yrkesdeltakelse kom i gang et tiår
senere. Norske menn i alderen 55–64 år har
en betydelig høyere yrkesdeltakelse enn
danske og svenske menn.
En interessant forskjell mellom Sverige
og de to andre landene er sammenhengen
mellom utdanningsnivå og kvinners yrkesdeltakelse.
Høyt utdanningsnivå gir høy
yrkesdeltakelse i alle de tre landene, men
forskjellen mellom kvinner med høyt og lavt
utdanningsnivå er mye større i Danmark og
Norge (32–34 prosentpoeng) enn i Sverige
(14 prosentpoeng) (OECD 1997, tabell D).
Sverige har altså greid å utforme den minst
sosialt ekskluderende arbeidsmarkedsmodellen
for kvinner. Men den økonomiske nedgangen
antas å gå mest utover mulighetene
for dem med lav utdanning (Gonäs og Spånt
1997). Også i den norske nedgangsperioden
1989–1993 økte forskjellene mellom utdanningsgruppene
(Ellingsæter og Wiers-Jenssen
1997). Boje (1995) viser for Danmark at
veksten i yrker med middels og høye
kvalifikasjonskrav har vært langt sterkere
blant kvinner enn blant menn, noe som tyder
på et strukturelt skifte i den kvinnelige
arbeidskraften. Boje tror at dette er en viktig
grunn til nedgang i deltidsarbeid blant
kvinner (se nedenfor).
Et særtrekk ved de skandinaviske
landene har vært kombinasjonen av høy
yrkesdeltakelse og høy fertilitet. Nedgangen
i svenske kvinners sysselsetting har imidlertid
vært etterfulgt av et betydelig fall i
fruktbarheten. Den totale fruktbarhetsraten
falt fra 2.13 i 1990 til 1.52 i 1997. Jevnt over
får svenske kvinner færre barn, men det er
klare tendenser til at de som er mest utsatte i
arbeidsmarkedet, kvinner med lav utdanning,
utsetter barnefødslene (Möller og Hoem
1997). Den norske og danske fruktbarheten
har holdt seg ganske stabil, og ligger på
toppen i europeisk sammenheng.
Variasjoner i arbeidsledighet
Utviklingen i arbeidsledighet viser store
variasjoner mellom de skandinaviske
landene. Både Norge og Sverige opplevde på
1990-tallet sin hittil høyeste arbeidsledighet i
etterkrigstiden. Men i motsetning til Sverige,
hvor ledigheten har vedvart på et høyt nivå,
har den norske ledigheten sunket drastisk.
Den danske arbeidsledigheten har ligget
langt høyere, men mot slutten av 1990-tallet
har ledigheten sunket betydelig. Langtidsledigheten
er generelt lav i Skandinavia,
lavest i OECD-området. I Danmark og
Norge har langtidsledigheten sunket, mens
den viser en økende tendens i Sverige.
Det generelle mønsteret i europeiske land
har vært at kvinners arbeidsledighet har
ligget høyere enn menns, men forskjellen har
minsket over tid (Rubery et al. 1998). I
Skandinavia varierer imidlertid kjønnsforskjellene
i arbeidsledigheten både i omfang
og retning. Fra 1980-tallet har danske kvinner
hatt høyere arbeidsledighet enn menn, og