+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 27–36 27 Anders Bakken og Mira Sletten Innvandrerungdoms planer om høyere utdanning – realistiske forventninger eller uoppnåelige aspirasjoner? Mens tidligere studier har gitt inntrykk av at unge med innvandrerbakgrunn er særlig motivert for høyere utdanning, viser Ungdomsundersøkelsen i Oslo at denne gruppa er omtrent like motivert som sine norske jevnaldrende. Sett på bakgrunn av at innvandrerungdom sliter mer med å oppnå gode karakterer på skolen, kan resultatene likevel synes overraskende. Spørsmålet er om unge med innvandrerbakgrunn er lite realitetsorienterte når de planlegger sin utdanning. Våre analyser tyder ikke på at dette er tilfelle. Innvandrerungdom justerer i stor grad utdanningsplanene sine etter hvor gode karakterer de oppnår. Tema for denne artikkelen er ungdoms utdanningsplaner. Vi er særlig opptatt av ungdom med innvandrerbakgrunn som har vokst opp i Norge. Hva slags tanker har disse når det gjelder bruk av utdanningssystemet? Problemstillingen er aktuell fordi barn av innvandrere er en raskt voksende gruppe. Spesielt gjelder dette i Oslo, hvor nesten tre av ti elever i grunnskolen har et annet morsmål enn norsk. Majoriteten av foreldrene deres kommer fra land som geografisk og kulturelt ligger relativt langt fra Norge og mange har lav inntekt eller er arbeidsledige (Hagen, Djuve og Vogt 1994). Siden utdanning er en sentralt inngangsport til det norske arbeidsmarkedet, vil det derfor være av stor betydning i hvilken grad unge med innvandrerbakgrunn rekrutteres til høyere studier. I et forsøk på å foregripe denne utviklingen, rettes søkelyset mot ungdoms utdanningsplaner. I Norge finnes to tidligere studier som har tatt sikte på å si noe om dette. Den ene undersøkelsen baserer seg på et landsdekkende utvalg av elever i videregående skole (Pihl 1998), mens den andre er gjennomført blant skoleelever i Bergen (Hegna og Helland 1998). Konklusjonene går i samme retning. Ungdom med innvandrerbakgrunn setter seg høye utdanningsmål. Sammenliknet med ungdom med norsk bakgrunn er det flere som ønsker å studere på høgskole- og universitetsnivå. Resultatene føyer seg inn i det perspektivet Jon Lauglo (1996, 1999) har anlagt på innvandrerungdom i norsk skole. Han peker på flere trekk som går i retning av et ekstra driv i skolesammenheng. For eksempel gjør innvandrerungdom mer lekser og de leser flere bøker enn unge med norsk bakgrunn. Videre kan det synes som at ungdom med innvandrerbakgrunn opplever skolen som mer spennende enn norske elever og at de trives bedre. Både norsk og internasjonal utdanningssosiologi har dokumentert hvordan skoleprestasjoner og sosial bakgrunn er viktige påvirkningsfaktorer når det gjelder de valg som faktisk foretas på ulike nivåer i utdanningssystemet (Erikson og Jonsson 1996, Hansen 1995). På hvert trinn foregår det en skjevrekruttering, ved at ungdom med de beste karakterene oftere enn andre velger seg videre (Hansen 1995). I tillegg velger ungdom med middelklassebakgrunn i større grad høyere utdanning uavhengig av hvilke prestasjoner de har oppnådd på lavere nivå. Studier av ungdom i første delen av tenårene viser at slike prosesser også gjør seg gjeldende i forhold til ungdoms yrkes- og utdanningsplaner (Edvardsen 1993, Wichstrøm 1993). En rekke studier har dokumentert at unge med innvandrerbakgrunn har faglige pro-
28 blemer på skolen, både på ungdomstrinnet og senere. Selv om innsatsen er høy og mange møter skolen med en positiv innstilling, oppnår de ikke like gode karakterer som sine medelever (Krange og Bakken 1998, Helland 1997, Lauglo 1996, Engen et al. 1996). Dette betyr at disse ungdom-mene oftere mangler de nødvendige inngangsbilletter som forutsettes for å komme inn på universiteter og høgskoler. Når innvandrerungdom i tillegg gjennomgående vokser opp i familier med lav sosioøkonomisk status i det norske samfunnet, skulle dette tilsi at de sjeldnere vil være å finne i høyere utdanning enn ungdom med norsk opprinnelse. På denne bakgrunn kan studiene som viser høyere utdanningsplaner blant innvandrerungdom betraktes som overraskende. Et spørsmål som melder seg er derfor om ungdom med innvandrerbakgrunn i større grad enn ungdom med norsk bakgrunn har urealistisk høye forventninger til hva de kan oppnå i utdanningssystemet? I artikkelen skal vi gå nærmere inn på denne problemstillingen gjennom å studere særtrekk ved de som tidlig i tenårene tar sikte på høyere utdanning. Fordi karakterer kan betraktes som nødvendige inngangsbilletter til høyere studier, vil vi undersøke i hvilken grad innvandrerungdoms utdanningsplaner er forankret i deres skolefaglige prestasjoner. Dersom prestasjoner og aspirasjoner bare svakt henger sammen, vil dette styrke en antakelse om at utdanningsplanene kan være urealistisk høye. I tillegg undersøker vi om sosio-økonomisk bakgrunn bidrar til å påvirke innvandrerungdoms utdanningsplaner på samme måte som blant elever med norskfødte foreldre. Utvalg Vi bruker data fra Ungdomsundersøkelsen i Oslo 1996. Et omfattende spørreskjema ble besvart i klasserommet under tilsyn av en lærer. Dataene er unike i norsk sammenheng da det for første gang er samlet inn opplysninger fra tre hele årskull av ungdom i Oslo-skolen. Samtlige elever som våren 1996 gikk i de to siste klassetrinnene på ungdomsskolen eller i første klassetrinn på Anders Bakken og Mira Sletten videregående skole inngår i utvalget. En responsrate på 96,3 prosent sikrer stor representativitet i utvalget. 1 Fra dette datasettet på 11 425 ungdommer, hovedsakelig i alderen 14 til 17 år, vil vi sammenlikne ungdom med norsk bakgrunn og ungdom med innvandrerbakgrunn. SSBs definisjon av personer med innvandrerbakgrunn legges til grunn og omfatter personer med to utenlandsfødte foreldre (Vassenden 1997). For å unngå at særskilte overgangsproblemer blant nyankomne vil virke inn på resultatene, har vi fra utvalget ekskludert innvandrerungdom som ankom Norge etter skolealder (7 år). Vi har videre ekskludert unge med vestlig innvandrerbakgrunn. Utvalget som studeres omfatter altså 1163 elever i Oslo-skolen med to foreldre som har innvandret fra ikke-vestlige land og hvor den unge selv har levd mesteparten av livet sitt i Norge. Disse vil bli sammenliknet med 8257 ungdommer som har en eller to norskfødte foreldre. 7 prosent av hele utvalget fikk utdelt en forkortet utgave av spørreskjemaet. Dette ble gitt til elever som vi antok hadde problemer med å besvare det vanlige skjemaet. I denne versjonen var ikke spørsmål om utdanningsplaner og karakterer tatt med. I vårt avgrensete utvalg fikk 15 prosent av ungdom med innvandrerbakgrunn og 3 prosent av ungdom med norsk bakgrunn det forkortete spørreskjemaet. Siden det først og fremst var elever med språk- og/eller konsentrasjonsvansker som fikk denne versjonen, er det grunn til å anta at de fleste har relativt svake skoleprestasjoner. Tall for ungdoms utdanningsplaner som presenteres i artikkelen er derfor sannsynligvis noe overestimert. Siden dette særlig gjelder innvandrerungdom, vil vi komme tilbake til hvilke konsekvenser disse metodiske problemene har for resultatene som presenteres. Variabler For å måle utdanningsplaner ble følgende spørsmål stilt: Hvilken utdanning har du tenkt å ta? Åtte ulike svaralternativer ble presentert. Disse er i artikkelen blitt slått sammen på følgende måte: 1) De som tar
Page 1 and 2: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Sø
Page 3 and 4: Innhold Redaksjonelt Lærere og syk
Page 5 and 6: Til eksterne bidragsytere Redaksjon
Page 7 and 8: 2 Redaksjonelt Sykepleiere og lære
Page 9 and 10: 4 Anne Lise Ellingsæter Tabell 1.
Page 11 and 12: 6 Anne Lise Ellingsæter Tabell 3.
Page 13 and 14: 8 eksempel Storbritannia og Tysklan
Page 15 and 16: 10 omfang av fleksible kontraktsfor
Page 17 and 18: 12 Denmark. EU-Network on the Situa
Page 19 and 20: 14 arbeidsforhold enn de som arbeid
Page 21 and 22: 16 Bente Abrahamsen bekreftet. Blan
Page 23 and 24: 18 Blant de kvinnelige sykepleierne
Page 25 and 26: 20 yrkeshistorien til et utdannings
Page 27 and 28: 22 Tale Hellevik Tabell 1. Ukentlig
Page 29 and 30: 24 Tale Hellevik Tabell 3. Omfang a
Page 31: 26 klareste nedgangen i yrkesaktivi
Page 35 and 36: 30 bakgrunn under ett, er det påfa
Page 37 and 38: 32 Anders Bakken og Mira Sletten Fi
Page 39 and 40: 34 flere norske ungdommer som har p
Page 41 and 42: 36 strategier og skoleprestasjoner.
Page 43 and 44: 38 Knut Røed Figur 1. Utstrømming
Page 45 and 46: 40 resultat av to typer effekter: D
Page 47 and 48: 42 Knut Røed Figur 3. Estimerte re
Page 49 and 50: 44 eksponensialfunksjonen av parame
Page 51 and 52: 46 Hujer, R. og H. Schneider (1989)
Page 53 and 54: 48 Helene Berg Figur 1. Sannsynligh
Page 55 and 56: 50 Helene Berg Figur 2. Hvordan vil
Page 57 and 58: 52 andre brukt andre formelle kanal
Page 59 and 60: 54 Også arbeidsmarkedsetatens inte
Page 61 and 62: 56 selvsagt bidra til å mobilisere
Page 64 and 65: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 80: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 83 and 84:
78 Geir Høgsnes Figur 1. Årlig en
Page 85 and 86:
80 til 1998. De tre stillingskatego
Page 87 and 88:
82 Geir Høgsnes gien med moderasjo
Page 89 and 90:
84 Geir Høgsnes fra sentrale krite
Page 91 and 92:
86 lønnsutjevning. Det trekker de
Page 94 and 95:
Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 96 and 97:
Page 98:
Page 101 and 102:
96 Torgreir Aarvaag Stokke norske L
Page 103 and 104:
98 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 1.
Page 105 and 106:
100 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 2
Page 107 and 108:
102 Torgreir Aarvaag Stokke Tabell
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118:
Page 121 and 122:
116 på ejerboliger og lettere adga
Page 123 and 124:
118 store virksomheder med udbygged
Page 125 and 126:
120 af en «workfare»-model (Torfi
Page 127 and 128:
122 Det var jo heller ikke meningen
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?