+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 3–12 7 Tabell 5. Andel midlertidig ansatte, etter kjønn. 1983 og 1994. Prosent 1983 1994 Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Danmark 13 12 13 12 11 13 Norge 1 – – – 12 10 15 Sverige 12 10 14 14 12 15 1 1993, (Torp 1998) Kilde: OECD 1996:8. nærmere her. Kvinner har tradisjonelt dominert i denne typen arbeidsforhold. Til tross for all diskusjon om fleksibilitetspress i arbeidsmarkedet, så har det ikke vært noen entydig økning i midlertidig arbeid i de skandinavisk landene, og deltidsarbeidet viser en svakt nedadgående trend. Midlertidig arbeid øker hverken i de skandinaviske landene eller ellers i OECDområdet (se tabell 5 og OECD 1996). Det hevdes imidlertid at det vil være størst behov for midlertidige ansettelser i de land som har de strengeste reguleringene av det faste normalarbeidsforholdet (Engelund 1992). Både Norge og Sverige har strenge reguleringer av bl.a. adgangen til oppsigelser og til bruk av midlertidig arbeid, og her finner man også langt høyere andeler midlertidig arbeid enn i de fleste andre land. Men til tross for få slike reguleringer har Danmark også høye andeler midlertidig arbeid. Som et gjennomgående mønster er det en relativt sett høyere andel kvinner enn menn som har midlertidige kontrakter. I land med godt utbygde foreldrepermisjoner vil en høyere kvinneandel delvis kunne forklares med at en høyere andel mødre enn fedre tar permisjon og erstattes av vikarer. Høy deltidsandel har vært et særtrekk ved skandinaviske kvinners yrkesdeltakelse. Dette etablerte seg imidlertid som et mønster allerede på 1970-tallet, lenge før debattene om arbeidsmarkedsfleksibilitet og deregulering. Siden 1980-tallet har det ikke vært noen vekst i den relative andelen deltid blant de sysselsatte, tvert om, det har vært registrert en svak nedadgående trend i alle de skandinaviske landene. I andre land, som for Tabell 6. Utbredelse og sammensetning av deltidsarbeid. 1983, 1990 og 1997. Prosent 1983 1990 1997 % av total sysselsetting 24 20 | 18 Danmark Kvinner 45 30 | 25 Menn 7 11 | 12 Norge Sverige % av total sysselsetting 30 21 | 21 Kvinner 55 39 | 37 Menn 12 7 | 8 % av total sysselsetting 25 15 | 14 Kvinner 46 25 | 23 Menn 6 5 | 7 Kilde: For 1983; OECD 1996, Andre år; OECD 1998, Tabell E.
8 eksempel Storbritannia og Tyskland, vokser deltidsarbeidet. Storbritannia har nå et høyere nivå enn det man finner i Skandinavia. Nedgangen i deltidsarbeid har vært sterkest i Sverige og minst i Norge. Blant menn har det vært en svak økning i andelen deltidsarbeidere på 1990-tallet, mens reduksjonen blant kvinner har vært markant (tabell 6). Fra å være en klar majoritetstilpasning blant norske kvinner, var andelen nede i 37 prosent i 1997. Til sammenligning var andelene redusert til 23 og 25 prosent i Sverige og Danmark. Heltidsandelen blant yrkesaktive mødre har økt i alle de tre landene. Norske mødre arbeider mest, danske mødre minst deltid (Ellingsæter 1998). Det bør nevnes at hverken midlertidige ansettelser eller deltidsarbeid er noen klar indikator på marginaliserte arbeidsforhold. En norsk undersøkelse av arbeidstakeres overganger mellom ulike typer arbeidsmarkedsstatus i perioden 1989–1993, viser at atypiske kontrakter ikke innebærer at arbeidstakerne har et marginalisert forhold til arbeidsmarkedet (Skollerud 1997). Perioden sammenfaller med en økonomisk nedgangsperiode, men likevel var mer enn halvparten av dem som var midlertidig ansatt i 1989 i fast arbeid fire år senere. Blant kvinner med noen av de minst sikre kontraktene, midlertidig deltidsarbeid, var 26 prosent i fast deltidsarbeid, mens 29 prosent var kommet i fast heltidsarbeid i løpet av fireårsperioden. Unge arbeidstakere var overrepresentert blant de midlertidig ansatte, noe som tyder på at denne typen kontrakter er vanligst ved inngangen til arbeidslivet. Men det finnes marginaliserte segmenter blant deltidsarbeidere. Det gjelder de undersysselsatte, dvs. deltidsarbeidere som ønsker å arbeide flere timer, hvor kvinner utgjør majoriteten. Undersysselsetting er en del av arbeidsledighetsproblemet. Det er betydelige forskjeller mellom de skandinaviske landene i omfanget av undersysselsettingen blant deltidsarbeidere og hvor stor andel den utgjør av den totale arbeidsledigheten. Sverige har høyest undersysselsetting, der en av tre deltidsarbeidere søker mer arbeid (Nilsen og Try 1998). I Danmark og Norge ligger Anne Lise Ellingsæter andelen på rundt 15 prosent. Undersysselsettingen utgjør en svært høy andel av den totale arbeidsledigheten i Norge. Andelen er langt lavere i Sverige, og helt ubetydelig i Danmark. Ifølge Nilsen og Try (1998) er de ulike nasjonale ordningene for arbeidsledighetstrygd en delforklaring på de store variasjonene. Arbeidsledighetstrygdens varighet har en tilbøyelighet til å påvirke ledighetens varighet. Politisk-institusjonelle forhold Sammenhengene mellom arbeidsmarkedets strukturer og politisk-institusjonelle rammer er teoretisk omstridt, og komplekse å studere empirisk. Forståelsen av kjønnsskillene i arbeidsmarkedet er ikke noe unntak. Forskjeller mellom kvinner og menn genereres i et komplekst samspill mellom økonomiske strukturer, offentlig politikk, kulturelle forestillinger og historiske tradisjoner. I den komparative forskningen om kvinners lønnsarbeid legges det etter min mening ofte for lite vekt på andre politisk-institusjonelle forhold enn den reproduktive politikken. Kvinners, og menns, posisjon i arbeidsmarkedet påvirkes også av generelle trekk ved arbeidsmarkedets institusjoner. Fordi kvinner og menn er ulikt lokalisert i arbeidsmarkedet vil endringer kunne gi ulike virkninger. I det følgende skisseres noen av de politisk-institusjonelle endringene som har funnet sted i de skandinaviske land på 1990-tallet. For hvert land diskuteres arbeidsmarkedspolitikken, regulering av arbeidsmarkedet og utvikling i offentlig sektor og familiepolitikken (for en mer detaljert fremstilling se Ellingsæter 2000). Arbeidsmarkedspolitikk Et problem for kvinner i mange europeiske land har vært at kriteriene for å få tildelt arbeidsledighetstrygd og adgang til arbeidsmarkedstiltak har vært basert på et tradisjonelt mannlig yrkesmønster; kontinuerlig heltidsarbeid (Rubery et al. 1998). I Skandinavia er det få problemer med at kvinner ikke er kvalifisert for tildeling av trygd eller tiltak, blant annet fordi kvinners yrkesmønstre er blitt mer og mer kontinuerlige.
Page 1 and 2: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Sø
Page 3 and 4: Innhold Redaksjonelt Lærere og syk
Page 5 and 6: Til eksterne bidragsytere Redaksjon
Page 7 and 8: 2 Redaksjonelt Sykepleiere og lære
Page 9 and 10: 4 Anne Lise Ellingsæter Tabell 1.
Page 11: 6 Anne Lise Ellingsæter Tabell 3.
Page 15 and 16: 10 omfang av fleksible kontraktsfor
Page 17 and 18: 12 Denmark. EU-Network on the Situa
Page 19 and 20: 14 arbeidsforhold enn de som arbeid
Page 21 and 22: 16 Bente Abrahamsen bekreftet. Blan
Page 23 and 24: 18 Blant de kvinnelige sykepleierne
Page 25 and 26: 20 yrkeshistorien til et utdannings
Page 27 and 28: 22 Tale Hellevik Tabell 1. Ukentlig
Page 29 and 30: 24 Tale Hellevik Tabell 3. Omfang a
Page 31 and 32: 26 klareste nedgangen i yrkesaktivi
Page 33 and 34: 28 blemer på skolen, både på ung
Page 35 and 36: 30 bakgrunn under ett, er det påfa
Page 37 and 38: 32 Anders Bakken og Mira Sletten Fi
Page 39 and 40: 34 flere norske ungdommer som har p
Page 41 and 42: 36 strategier og skoleprestasjoner.
Page 43 and 44: 38 Knut Røed Figur 1. Utstrømming
Page 45 and 46: 40 resultat av to typer effekter: D
Page 47 and 48: 42 Knut Røed Figur 3. Estimerte re
Page 49 and 50: 44 eksponensialfunksjonen av parame
Page 51 and 52: 46 Hujer, R. og H. Schneider (1989)
Page 53 and 54: 48 Helene Berg Figur 1. Sannsynligh
Page 55 and 56: 50 Helene Berg Figur 2. Hvordan vil
Page 57 and 58: 52 andre brukt andre formelle kanal
Page 59 and 60: 54 Også arbeidsmarkedsetatens inte
Page 61 and 62: 56 selvsagt bidra til å mobilisere
Page 64 and 65:
Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80:
Page 83 and 84:
78 Geir Høgsnes Figur 1. Årlig en
Page 85 and 86:
80 til 1998. De tre stillingskatego
Page 87 and 88:
82 Geir Høgsnes gien med moderasjo
Page 89 and 90:
84 Geir Høgsnes fra sentrale krite
Page 91 and 92:
86 lønnsutjevning. Det trekker de
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98:
Page 101 and 102:
96 Torgreir Aarvaag Stokke norske L
Page 103 and 104:
98 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 1.
Page 105 and 106:
100 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 2
Page 107 and 108:
102 Torgreir Aarvaag Stokke Tabell
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118:
Page 121 and 122:
116 på ejerboliger og lettere adga
Page 123 and 124:
118 store virksomheder med udbygged
Page 125 and 126:
120 af en «workfare»-model (Torfi
Page 127 and 128:
122 Det var jo heller ikke meningen
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?