+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 37–46 41 Figur 2. Estimerte kalendertidseffekter for utstrømming fra ledighet (august 1989 = 1). Glattede punktestimater og faktisk utstrømmingsrate. Voksne menn, 1989–1998 2 Estimerte kalendertidseffekter (med 95% konfidensintervall) 1,5 1 0,5 August 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1,2 Glattede 1 Faktisk 0,8 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Note: De glattede seriene er 13 måneders sentrerte flytende gjennomsnitt av de normaliserte orginalseriene (med halv vekt knyttet til de to endepunktene). prosent). Intervallet er temmelig smalt og indikerer at kalendertidseffekten estimeres relativt presist. For å få et klarere fokus på de mer sykliske variasjonene vises en glattet versjon av estimert kalendertidseffekt og av faktisk utstrømmingsrate i den nedre delen av figur 2. Figur 2 indikerer at jobbmulighetene ble sterkt forverret i 1990 og 1991, men at den påfølgende bedring i arbeidsmarkedet startet tidligere enn det den observerte utstrømmingsraten gir inntrykk av (se nedre del av figur 2). Faktisk indikerer resultatene at konjunkturbunnen ble nådd så tidlig som høsten 1991, på tross av at den faktiske utstrømmingsraten fortsatte å falle helt til sommeren 1993. Dette innebærer at ledigheten hadde en relativt gunstig sammensetning ved inngangen til 1990, dvs at ledighetskøen bestod av personer med relativt gode individuelle jobbsjanser. Høsten 1993, derimot, var sammensetningen endret slik at personer med svake jobbmuligheter dominerte. Det er med andre ord tendenser til betydelige endringer i ledighetens sammensetning over konjunkturforløpet. I den første delen av en lavkonjunktur domineres ledighetskøen av korttidsledige med (individuelt sett) relativt gode jobbsjanser. Ettersom lavkonjunkturen fortsetter øker gjennomsnittlig varighet, og ledighetskøen består i økende grad av personer som har vanskeligheter med å skaffe seg jobb. Når høykonjunkturen så til slutt melder seg har disse utsorteringsmekanismene sørget for at det (i gjennomsnitt) er en nokså svak gruppe som befinner seg i ledighetskøen. Derfor tar det også tid før bedringen i de individuelle jobbsjansene slår ut i økt faktisk utstrømmingsrate.
42 Knut Røed Figur 3. Estimerte relative utstrømmingssannsynligheter over arbeidsledighetens varighet (med 95 prosents konfidensintervall) Relativ utstrømmingssannsynlighet (første måned=1) 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 10 20 30 40 50 60 Varighet målt i måneder Varighetseffekter og seleksjon Figur 3 illustrerer den estimerte sammenhengen mellom sannsynligheten for å forlate arbeidsledigheten og ledighetens varighet. For hver varighetsmåned viser figuren den estimerte sannsynligheten for at en arbeidsledig person kommer seg ut av ledighetskøen, relativt til utstrømmingssannsynligheten i den første måneden, betinget på alle observerbare forklaringsvariabler. Sannsynligheten for å komme seg ut av ledighet halveres i løpet av de første 8 månedene, og den fortsetter å falle ned til om lag 20 prosent av «utgangsnivået». Dette kan både skyldes seleksjon (uobserverbar heterogenitet) og kausal varighetsavhengighet. I denne artikkelen skal jeg ikke gjøre noe forsøk på å skille disse mekanismene fra hverandre. 3 For å finne ut om det er forskjeller i graden av konjunkturfølsomhet mellom korrtids- og langtidsledige estimerte vi en modell der det ble inkludert samspill mellom alternative definisjoner av langtidsledighet og (de initialt estimerte) konjunktureffektene. Resultatene tyder på at sannsynligheten for å forlate ledighet er klart mer konjunkturfølsom for langtidsledige enn for korttidsledige. Dette kan tolkes som en bekreftelse på den såkalte ranking-hypotesen (Blanchard og Diamond 1994), som går ut på at arbeidsgivere foretrekker å ansette korttidsledige framfor langtidsledige (alt annet likt). Under en lavkonjunktur har arbeidsgiverne typisk mange søkere å velge mellom, dermed blir denne rangeringseffekten sterkere. Det er verd å merke seg at det er visse tegn til stigning i utstrømmingssannsynligheten ved 18–22 måneder og ved 40–44 måneder. Dette svarer til de periodene der dagpengene kunne bli midlertidig eller permanent avstengt. Figur 3 gir derfor visse indikasjoner på at dagpengene påvirker atferden. Dette bekreftes også når det inkluderes «nedtellingsdummier» for de tre siste månedene før midlertidig og permanent avstengning. I henhold til punktestimatene stiger sannsynligheten for å forlate ledigheten med om lag 5–10 prosent når det er tre måneder igjen til avstengning, økende
Page 1 and 2: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Sø
Page 3 and 4: Innhold Redaksjonelt Lærere og syk
Page 5 and 6: Til eksterne bidragsytere Redaksjon
Page 7 and 8: 2 Redaksjonelt Sykepleiere og lære
Page 9 and 10: 4 Anne Lise Ellingsæter Tabell 1.
Page 11 and 12: 6 Anne Lise Ellingsæter Tabell 3.
Page 13 and 14: 8 eksempel Storbritannia og Tysklan
Page 15 and 16: 10 omfang av fleksible kontraktsfor
Page 17 and 18: 12 Denmark. EU-Network on the Situa
Page 19 and 20: 14 arbeidsforhold enn de som arbeid
Page 21 and 22: 16 Bente Abrahamsen bekreftet. Blan
Page 23 and 24: 18 Blant de kvinnelige sykepleierne
Page 25 and 26: 20 yrkeshistorien til et utdannings
Page 27 and 28: 22 Tale Hellevik Tabell 1. Ukentlig
Page 29 and 30: 24 Tale Hellevik Tabell 3. Omfang a
Page 31 and 32: 26 klareste nedgangen i yrkesaktivi
Page 33 and 34: 28 blemer på skolen, både på ung
Page 35 and 36: 30 bakgrunn under ett, er det påfa
Page 37 and 38: 32 Anders Bakken og Mira Sletten Fi
Page 39 and 40: 34 flere norske ungdommer som har p
Page 41 and 42: 36 strategier og skoleprestasjoner.
Page 43 and 44: 38 Knut Røed Figur 1. Utstrømming
Page 45: 40 resultat av to typer effekter: D
Page 49 and 50: 44 eksponensialfunksjonen av parame
Page 51 and 52: 46 Hujer, R. og H. Schneider (1989)
Page 53 and 54: 48 Helene Berg Figur 1. Sannsynligh
Page 55 and 56: 50 Helene Berg Figur 2. Hvordan vil
Page 57 and 58: 52 andre brukt andre formelle kanal
Page 59 and 60: 54 Også arbeidsmarkedsetatens inte
Page 61 and 62: 56 selvsagt bidra til å mobilisere
Page 64 and 65: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 80: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 83 and 84: 78 Geir Høgsnes Figur 1. Årlig en
Page 85 and 86: 80 til 1998. De tre stillingskatego
Page 87 and 88: 82 Geir Høgsnes gien med moderasjo
Page 89 and 90: 84 Geir Høgsnes fra sentrale krite
Page 91 and 92: 86 lønnsutjevning. Det trekker de
Page 96 and 97:
Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 98:
Page 101 and 102:
96 Torgreir Aarvaag Stokke norske L
Page 103 and 104:
98 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 1.
Page 105 and 106:
100 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 2
Page 107 and 108:
102 Torgreir Aarvaag Stokke Tabell
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118:
Page 121 and 122:
116 på ejerboliger og lettere adga
Page 123 and 124:
118 store virksomheder med udbygged
Page 125 and 126:
120 af en «workfare»-model (Torfi
Page 127 and 128:
122 Det var jo heller ikke meningen
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?