+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 3–12 9 Tall for Danmark og Sverige viser ingen kjønnsforskjeller i andelen av de arbeidsledige som mottar trygd. Problemet med kvinnelige «tilbakevendere» til arbeidsmarkedet er mer eller mindre forsvunnet: Blant kvinnelige danske arbeidssøkere kom bare 3 prosent fra en situasjon som hjemmearbeidende, mot 38 prosent i Storbritannia (op.cit.). Men i forbindelse med de nye permisjonsordningene er det oppstått et nytt problem i Danmark (se nedenfor). Dansk politikk har vært mer liberal og markedsorientert sammenlignet med Norge og Sverige, og har tradisjonelt satset mindre på aktiv arbeidsmarkedspolitikk enn de to andre landene (Furåker et al. 1990). Men som ledd i bekjempelsen av arbeidsledigheten ekspanderte den aktive arbeidsmarkedspolitikken kraftig på midten av 1990- tallet, bl.a. med innføring av ulike typer «orlovsordninger». Det kollektive forhandlingssystemet ble noe sentralisert, og fremstår som institusjonalisert og synkronisert. Inntil disse reformene kom, har Danmark hatt klart dårligere foreldrepermisjoner enn Norge og Sverige. Det er interessant å merke seg at denne typen «arbeid- familie»-reform i Danmark har kommet som arbeidsmarkedsreform, og ikke som familiepolitisk reform som i de to andre landene. Reformen har vært en suksess, mange arbeidsledige har fått jobb gjennom de åpningene permisjoner har skapt (Boje 1995). Omtrent 90 prosent av dem som tar ut permisjoner er kvinner, og halvparten var tidligere arbeidsledige (Madsen 1995). De nye ordningene har imidlertid ført til et nytt problem for kvinner; de havner i «orlovsfællen» (Ligestillingsrådet 1998). Til tross for oppsving i arbeidsmarkedet går ikke arbeidsledigheten i aldersgruppa 25–39 år ned, noe som ses som en virkning av de nye permisjonsordningene. Mange av dem som har tatt ut lange permisjoner har lite utdanning og arbeidserfaring, og de har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet igjen. Arbeidskontorene har derfor måttet sette i gang spesielle tiltak for denne gruppen kvinner. I Norge ekspanderte den aktive arbeidsmarkedspolitikken kraftig i nedgangsperioden 1989–1993, med investering i opplæringsprogrammer og utdanningsplasser. Det sentraliserte forhandlingssystemet ble ytterligere styrket som svar på arbeidsledighetsproblemene, og det norske forhandlingssystemet rangeres mot slutten av 1990-tallet som det mest sentraliserte i OECD-området (OECD 1997). Kvinner har vært overrepresentert på arbeidsmarkedstiltakene, noe som skyldes de type tiltak som tilbys (Torp 1994). Den høye ledigheten genererte en større «skjult reserve» blant kvinner enn menn. Men det var stort sett unge kvinner som gjorde andre ting, f. eks. tok videre utdanning, enn å være arbeidsledig. Kvinners «totale» arbeidsledighet er derfor større enn det som fremkommer i arbeidsledighetsstatistikken. Sverige har vært et foregangsland for aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og politikken er ikke endret på 1990-tallet. Det er politisk konsensus om denne politikken, men den ser ikke ut til å virke særlig godt (Auer og Riegler 1994). Noen mener at dette blant annet skyldes de grunnleggende endringene i den svenske forhandlingsmodellen; med desentralisering av forhandlinger, økt fleksibilitet og en svekkelse av det korporative systemet (Kjellberg 1992). Andre hevder at Sveriges EU-medlemskap har forsterket den økonomiske nedgangen ved at den økonomiske politikken ble rettet inn mot oppfylling av konvergenskriteriene for pengeunionen (Gonäs og Spånt 1997). Reguleringer av arbeidsmarkedet Historisk sett har det ikke vært noe felles skandinavisk «reguleringsregime». OECDs (1994) klassifisering viser at disse tre landene er spredt over hele spekteret når det gjelder hvor streng regulering man har hatt i forhold til oppsigelser, midlertidig arbeid og lignende. Danmark har hatt en svært liberal modell, Norges har vært middels streng, mens den svenske har vært strengest. Det har vært noen mindre endringer på dette området på 1990-tallet. Deregulering i arbeidsmarkedet antas å øke fleksible former for arbeid, men sammenhengen er ikke så enkel. Som nevnt foran, er det en tendens til størst
10 omfang av fleksible kontraktsformer i de systemene som har strengest reguleringer. Danmark har få restriksjoner på bruk av midlertidig arbeidskraft, Norge har de strengeste restriksjonene. I forhold til deltidsarbeid har det imidlertid vært mye motstand fra dansk fagbevegelse, og mange kollektivavtaler har hatt forbud mot arbeidstidsavtaler under 15 timer per uke. Generelt var tendenser til deregulering av arbeidsmarkedet i Skandinavia på 1990-tallet beskjedne. Norge har i realiteten «re-regulert» adgangen til midlertidig arbeid ved å innskjerpe praksis. I motsetning til Danmark og Sverige ble ikke arbeidsutleie deregulert på 1990-tallet, men det ser ut til å bli endret i nær fremtid. Hvordan deregulering på dette området påvirker sysselsettingen er imidlertid tvetydig (Olsen 1997). Offentlig sektor og familiepolitikk Sverige, Danmark og Norge har, i denne rekkefølgen, fremdeles de største offentlige sektorene i OECD-området (SOU 1996). Over en tredjedel av de sysselsatte hadde det offentlige som arbeidsgiver på midten av 1990-tallet. Utviklingen i offentlig sektor har imidlertid vært ulik over tid. For å redusere de offentlige utgiftene ble den offentlige sysselsettingen i Danmark «frosset» allerede på 1980-tallet. Dette førte til at veksten i jobber i privat sektor økte mer enn i offentlig sektor, og fikk kvinner til å gå inn i privat sektor (Boje 1995). Under den norske nedgangskonjunkturen 1989–1993 skjermet ekspansjon i offentlig sektor, særlig i kommunene, spesielt kvinners posisjon på arbeidsmarkedet (Ellingsæter og Wiers-Jenssen 1997). Oljeformuen gir opplagt Norge en del frihetsgrader i forhold til offentlig sektor. I Sverige har 1990-tallet vært preget av store nedskjæringer i offentlig sektor. Fra 1990 til 1995 falt tallet på sysselsatte med 300 000, riktignok var privatisering av telekommunikasjon og postvesen en del av dette (SOU 1996). Nedgangen har særlig blokkert unge kvinners tradisjonelle inngang til arbeidsmarkedet (Gonäs og Spånt 1997) Den reproduktive politikken har vært et område for ekspansjon på 1990-tallet både i Anne Lise Ellingsæter Danmark og Norge, som ellers i Europa (Daly 1997). I organiseringen av barnetilsyn og annen reproduktiv politikk har det historisk vært en del forskjeller mellom de skandinaviske landene (se Leira 1992). Politikken i Norge og Sverige har bl.a. lagt til rette for familiebasert omsorg gjennom lønnede permisjoner og institusjonalisering av retten til redusert arbeidstid for småbarnsforeldre (Ellingsæter 1998). Danmark har på den annen side lagt til rette for offentlig barneomsorg ved et godt tilbud på barnehager også for de yngste barna. Danmark har hatt det beste barnehagetilbudet, særlig til de yngste barna, mens Sverige har hatt best permisjonsordninger. Norge har ligget etter i forhold til barnehager, men utvidet permisjonsordningene for foreldre før Danmark. På 1990-tallet har det vært tendenser til konvergens: Sverige har hatt visse svekkelser i foreldrepermisjonene, Danmark bedret sine ordninger gjennom arbeidsmarkedsreformen, og Norge utvidet også sine permisjonsordninger. Men barnehagetilbudet for de yngste barna i Norge er fremdeles dårligst. Kontantstøttereformen, med økonomisk støtte til foreldre som ikke bruker offentlig subsidiert barnetilsyn, er særnorsk. Det viser at det ikke er konsensus om den sosialdemokratiske modellen for barneomsorg. I Sverige har det generelt vært kuttet i de sosiale ytelsene, med bl.a. nedgang i den økonomiske kompensasjonen på ytelser som foreldrepermisjoner. Det har også vært tiltak for å privatisere barnehagene, men med beskjedne resultater. Det er langt færre privatdrevne barnehager i Sverige enn i Norge. Bildet er heller ikke helt entydig, foreldre har for eksempel fått rett til kommunalt barnetilsyn når de arbeider eller studerer. Flere studier av restrukturering av den svenske velferdsstaten hevder at endringene først og fremst har en kvantitativ karakter, de representerer ikke noe radikalt brudd med fortidens samfunnsmodell (se for eksempel Sainsbury 1996). Nedskjæringer i sosiale ytelser må også ses i sammenheng med at ytelsene jevnt over har ligget høyere enn i både Danmark og Norge.
Page 1 and 2: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Sø
Page 3 and 4: Innhold Redaksjonelt Lærere og syk
Page 5 and 6: Til eksterne bidragsytere Redaksjon
Page 7 and 8: 2 Redaksjonelt Sykepleiere og lære
Page 9 and 10: 4 Anne Lise Ellingsæter Tabell 1.
Page 11 and 12: 6 Anne Lise Ellingsæter Tabell 3.
Page 13: 8 eksempel Storbritannia og Tysklan
Page 17 and 18: 12 Denmark. EU-Network on the Situa
Page 19 and 20: 14 arbeidsforhold enn de som arbeid
Page 21 and 22: 16 Bente Abrahamsen bekreftet. Blan
Page 23 and 24: 18 Blant de kvinnelige sykepleierne
Page 25 and 26: 20 yrkeshistorien til et utdannings
Page 27 and 28: 22 Tale Hellevik Tabell 1. Ukentlig
Page 29 and 30: 24 Tale Hellevik Tabell 3. Omfang a
Page 31 and 32: 26 klareste nedgangen i yrkesaktivi
Page 33 and 34: 28 blemer på skolen, både på ung
Page 35 and 36: 30 bakgrunn under ett, er det påfa
Page 37 and 38: 32 Anders Bakken og Mira Sletten Fi
Page 39 and 40: 34 flere norske ungdommer som har p
Page 41 and 42: 36 strategier og skoleprestasjoner.
Page 43 and 44: 38 Knut Røed Figur 1. Utstrømming
Page 45 and 46: 40 resultat av to typer effekter: D
Page 47 and 48: 42 Knut Røed Figur 3. Estimerte re
Page 49 and 50: 44 eksponensialfunksjonen av parame
Page 51 and 52: 46 Hujer, R. og H. Schneider (1989)
Page 53 and 54: 48 Helene Berg Figur 1. Sannsynligh
Page 55 and 56: 50 Helene Berg Figur 2. Hvordan vil
Page 57 and 58: 52 andre brukt andre formelle kanal
Page 59 and 60: 54 Også arbeidsmarkedsetatens inte
Page 61 and 62: 56 selvsagt bidra til å mobilisere
Page 64 and 65:
Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80:
Page 83 and 84:
78 Geir Høgsnes Figur 1. Årlig en
Page 85 and 86:
80 til 1998. De tre stillingskatego
Page 87 and 88:
82 Geir Høgsnes gien med moderasjo
Page 89 and 90:
84 Geir Høgsnes fra sentrale krite
Page 91 and 92:
86 lønnsutjevning. Det trekker de
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98:
Page 101 and 102:
96 Torgreir Aarvaag Stokke norske L
Page 103 and 104:
98 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 1.
Page 105 and 106:
100 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 2
Page 107 and 108:
102 Torgreir Aarvaag Stokke Tabell
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118:
Page 121 and 122:
116 på ejerboliger og lettere adga
Page 123 and 124:
118 store virksomheder med udbygged
Page 125 and 126:
120 af en «workfare»-model (Torfi
Page 127 and 128:
122 Det var jo heller ikke meningen
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?