+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 21–26 21 Tale Hellevik Småbarnsforeldre: Yrkesaktivitet og tilsyn med egne barn før og etter kontantstøtten Et halv år etter at kontantstøtten ble innført finner vi bare små forskjeller i småbarnsforeldrenes yrkesaktivitet sammenliknet med situasjonen ett år tidligere. Kontantstøtten kan imidlertid ha bidratt til å bremse opp utviklingen i retning av at småbarnsmødre arbeider stadig mer heltid og mindre deltid. Det er særlig mødre med høy utdanning som i mindre grad enn før arbeider fulltid (og mer). Etter at kontantstøtten ble innført har andelen ett- og toåringer med tilsyn av andre enn foreldrene på dagtid (mer enn 30 timer per uke) gått noe ned. Endringene i arbeidstid gir oss en pekepinn om kontantstøtten er en ordning som i første rekke virker inn på mødrenes organisering av hverdagen, mens den er av mindre betydning for fedrene. Kontantstøtte til småbarnsfamilier som ikke benytter barnehage, ble vedtatt av Stortinget 10. juni 1998 med stemmene fra regjeringspartiene Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. Vilkårene for rett til støtte er at barnet (barna) er mellom ett og tre år, og ikke benytter fulltidsplass i en statlig støttet barnehage (Innst. S. nr. 200, 1997–98). Ved kortere oppholdstider gis delvis kontantstøtte. Ordningen trådte i kraft 1. august 1998 for ettåringer, og 1. januar 1999 for toåringer. 1 Støtten gis etter søknad og utbetales månedlig, første gang måneden etter barnet fyller ett år og siste gang måneden vilkårene for kontantstøtte ikke lenger er tilstede. Ved innføringen tilsvarte utbetalingssatsene statens tilskuddstrinn for ukentlig oppholdstid i barnehage, det vil si at full kontantstøtte utgjorde kr 36 000 i året. Kontantstøttesatsene ble imidlertid redusert da ordningen ble utvidet 1. januar 1999, slik at full utbetaling ble på kr 27 156. Fra 1. januar 2000 var satsene igjen tilbake til opprinnelig nivå. Rikstrygdeverkets nøkkeltall per 30.6.1999 viser at ved utgangen av juni måned 1999 ble det mottatt kontantstøtte for 84,6 prosent av ettåringene og 72,4 prosent av toåringene. Videre dreide det seg om full utbetaling for 95,3 prosent av barna i den yngste årsklassen, og 85,2 prosent i den eldste. Å gi foreldre mulighet til i større grad å ta omsorgen for barna når de er små, ble av regjeringen holdt fram som det viktigste formålet med kontantstøtteordningen. Men i kontantstøtteloven (Innst. O. nr. 62, 1997–98) er eneste betingelse for å benytte ordningen for et barn mellom ett og tre år at det ikke har fulltidsplass i en statsstøttet barnehage. Jeg velger å ha tillit til at småbarnsforeldrene bruker denne valgfriheten til barnas beste, uttalte barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland da høringsutkastet til kontantstøtteordningen ble presentert i februar 1998 (Aftenposten 4.2.98). Kritikerne av ordningen tror derimot den først og fremst vil føre til at småbarnsforeldre bytter ut barnehageplass med andre typer tilsynsordninger som dagmamma eller praktikant, ikke at de kutter ned på arbeidsmengden og bruker mer tid sammen med barna. På motstandersiden har man også vært bekymret for hva kontantstøtten vil gjøre med arbeidsfordelingen mellom kjønnene. Man frykter en tilbakevending til gamle kjønnsrollemønstre der hun er hjemmearbeidende og han utearbeidende. Det blir sett på som lite sannsynlig at far reduserer yrkesaktiviteten for å ta seg av barna. I verste fall vil han arbeide mer for å kompensere for tap av mors inntekt, og dermed få enda mindre tid hjemme.
22 Tale Hellevik Tabell 1. Ukentlig arbeidstid for mødre og fedre med yngste barn mellom ett og tre år. Våren 1998 og våren 1999 (prosent og gjennomsnitt per uke) Småbarnsmødre Småbarnsfedre b 1998 1999 1998 1999 Ukentlig arbeidstid a Over 40 timer (mer enn normal arbeidsuke) 7 3 37 40 31-40 timer (heltid) 34 34 53 53 1-30 timer (deltid) 36 40 6 4 0 timer (ikke inntektsgivende arbeid) c 23 23 4 4 Timer per uke, gjennomsnitt 23,9 22,4 40,5 41,0 Sum (prosent) 100 100 100 101 (N=) (1113) (1548) (1036) (1246) Noter: a) Antall timer moren eller faren arbeider gjennomsnittlig i uken, inkludert overtidstimer og ekstrajobber. Mødre og fedre i permisjon er plassert ut fra arbeidet de har permisjon fra. Det skjer ingen økning i andelen småbarnsmødre med permisjon mellom de to undersøkelsene (Hellevik 2000). Kontantstøtten ser med andre ord ikke ut til å påvirke permisjonsomfanget. b) I 1998 var det småbarnsmoren som oppga sin ektefelle/samboers ukentlige arbeidstid. I 1999 er det primært faren selv som oppgir egen arbeidstid. c) Over 80 prosent av fedrene som ifølge sin kone/samboer er uten inntektsgivende arbeid våren 1999, har enten ikke latt seg intervjue eller de har unnlatt å svare på spørsmålet om arbeidstid. Disse er i tabellen gitt verdien 0 timer. For fedrene som ifølge kone/samboer er yrkesaktive mangler det opplysninger om ukentlig arbeidstid for 13 prosent (176 enheter). Det må forutsettes at disse er fordelt på de forskjellige kategoriene tilsvarende fedrene som har svart, for å kunne si at siste kolonne gir en korrekt oversikt over fedrenes ukentlige arbeidstid i 1999. To spørreundersøkelser Som en del av Barne- og familiedepartementets evaluering av kontantstøtten gjennomførte Statistisk sentralbyrå to utvalgsundersøkelser for å kartlegge småbarnsfamilienes situasjon med hensyn til bruk av tilsynsordninger, arbeidsdeltakelse, og økonomi – før og etter kontantstøttens innføring. 2 Ved hjelp av dette datamaterialet vil jeg i denne artikkelen belyse i hvilken grad kontantstøtten har virket i retning av å redusere småbarnsforeldrenes yrkesaktivitet og øke deres deltakelse i tilsynet for egne barn. Videre vil jeg spesielt se på hvorvidt utviklingen i yrkesaktivitet og tilsynsbruk varierer med mødrenes utdanningsnivå. Småbarnsforeldrenes yrkesaktivitet Spørreundersøkelsen som ble foretatt våren 1998, før kontantstøtten trådte i kraft, viser at 41 prosent av mødrene med yngste barn i alderen ett til tre år arbeidet fulltid (over 30 timer i uken, inkludert overtid og ekstrajobber), 36 prosent arbeidet deltid (1–30 timer i uken), og 23 prosent var uten inntektsgivende arbeid; se tabell 1. Da oppfølgingsundersøkelsen ble gjennomført våren 1999, hadde kontantstøtteordningen vært virksom i rundt et halvt år for ettåringene og to måneder for toåringene. På dette tidspunktet var mødre med yngste barn mellom ett og tre år (det vil si i kontantstøttealder) i mindre grad fulltids-arbeidende og i større grad deltidsarbeidende enn året før, mens andelen uten arbeid var den samme. Reduksjonen i fulltidsarbeid kom i gruppen som arbeidet mer enn 40 timer i uken. Gjennomsnittlig arbeidstid per uke hadde gått tilbake med 1,5 timer fra 1998 til 1999. Endringene er beskjedne, men både prosentdifferansene og differansen for gjennomsnittene er statistisk signifikante på 5 prosents nivå. Uansett innebærer disse tallene et brudd med utviklingen de siste 15 årene, der yrkesaktive småbarnsmødre i stadig større grad har innehatt heltidsstillinger (Hellevik 1999). For småbarnsfedrene er tendensen i yrkesaktivitet mellom de to undersøkelsene motsatt. Andelen som arbeidet mer enn 40 timer i uken var blitt noe høyere på det siste
Page 1 and 2: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Sø
Page 3 and 4: Innhold Redaksjonelt Lærere og syk
Page 5 and 6: Til eksterne bidragsytere Redaksjon
Page 7 and 8: 2 Redaksjonelt Sykepleiere og lære
Page 9 and 10: 4 Anne Lise Ellingsæter Tabell 1.
Page 11 and 12: 6 Anne Lise Ellingsæter Tabell 3.
Page 13 and 14: 8 eksempel Storbritannia og Tysklan
Page 15 and 16: 10 omfang av fleksible kontraktsfor
Page 17 and 18: 12 Denmark. EU-Network on the Situa
Page 19 and 20: 14 arbeidsforhold enn de som arbeid
Page 21 and 22: 16 Bente Abrahamsen bekreftet. Blan
Page 23 and 24: 18 Blant de kvinnelige sykepleierne
Page 25: 20 yrkeshistorien til et utdannings
Page 29 and 30: 24 Tale Hellevik Tabell 3. Omfang a
Page 31 and 32: 26 klareste nedgangen i yrkesaktivi
Page 33 and 34: 28 blemer på skolen, både på ung
Page 35 and 36: 30 bakgrunn under ett, er det påfa
Page 37 and 38: 32 Anders Bakken og Mira Sletten Fi
Page 39 and 40: 34 flere norske ungdommer som har p
Page 41 and 42: 36 strategier og skoleprestasjoner.
Page 43 and 44: 38 Knut Røed Figur 1. Utstrømming
Page 45 and 46: 40 resultat av to typer effekter: D
Page 47 and 48: 42 Knut Røed Figur 3. Estimerte re
Page 49 and 50: 44 eksponensialfunksjonen av parame
Page 51 and 52: 46 Hujer, R. og H. Schneider (1989)
Page 53 and 54: 48 Helene Berg Figur 1. Sannsynligh
Page 55 and 56: 50 Helene Berg Figur 2. Hvordan vil
Page 57 and 58: 52 andre brukt andre formelle kanal
Page 59 and 60: 54 Også arbeidsmarkedsetatens inte
Page 61 and 62: 56 selvsagt bidra til å mobilisere
Page 64 and 65: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 76 and 77:
Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 78 and 79:
Page 80:
Page 83 and 84:
78 Geir Høgsnes Figur 1. Årlig en
Page 85 and 86:
80 til 1998. De tre stillingskatego
Page 87 and 88:
82 Geir Høgsnes gien med moderasjo
Page 89 and 90:
84 Geir Høgsnes fra sentrale krite
Page 91 and 92:
86 lønnsutjevning. Det trekker de
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98:
Page 101 and 102:
96 Torgreir Aarvaag Stokke norske L
Page 103 and 104:
98 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 1.
Page 105 and 106:
100 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 2
Page 107 and 108:
102 Torgreir Aarvaag Stokke Tabell
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118:
Page 121 and 122:
116 på ejerboliger og lettere adga
Page 123 and 124:
118 store virksomheder med udbygged
Page 125 and 126:
120 af en «workfare»-model (Torfi
Page 127 and 128:
122 Det var jo heller ikke meningen
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?