+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 13–20 13 Bente Abrahamsen Sykepleiermangel – et resultat av stor yrkesavgang? Resultatene i denne artikkelen tyder på at få sykepleiere går over til andre yrker. Avgangen fra sykepleieryrket synes å være mindre enn det gis inntrykk av i den pågående debatt om årsaker til sykepleiermangel. Ved å studere yrkesutviklingen til et kull sykepleiere over en 20-årsperiode, går det fram at tapt yrkesinnsats på grunn av pleiernes utstrakte bruk av deltid og yrkespassive perioder, er langt større enn det som skyldes overgang til andre yrker. 1 I denne artikkelen belyses sykepleieres yrkesutvikling. Størst vekt legges det på å avdekke pleiernes tendens til yrkesavgang, men også omfanget av deltid og yrkespassive perioder undersøkes. Problemstillingen som tas opp er nært knyttet til den pågående debatt om årsaker til sykepleiermangel. Hvilken betydning har yrkesavgang for sykepleieres samlede innsats i yrket? Grunnlaget for analysene er en nylig gjennomført undersøkelse blant sykepleiere. Denne omfatter alle som fullførte sykepleierutdanningen i 1977. Med utgangspunkt i sykepleiernes yrkeshistorie fra de avsluttet utdanningen og fram til november 1998, kan utøvernes yrkesutvikling studeres. 2 I første del av artikkelen belyses hvilke yrker sykepleiere befinner seg i vel 20 år etter fullført utdanning. For å forstå hvorfor sykepleiere velger å gå over til et annet yrke, er det hensiktsmessig å se nærmere på hvilke yrker utøverne går inn i. Ved å sammenholde den posisjon de forlater med den de går inn i, er det mulig å belyse prosesser som ligger bak en overgang til et annet yrke. Resultatene av analysen kan dermed antyde betydningen av lønn og andre sider ved arbeidsvilkårene. I annen del av artikkelen undersøkes når i yrkesløpet sykepleiere går over til andre yrker. Avslutningsvis beregnes betydningen av henholdsvis yrkesavgang, deltid og yrkespassivitet for sykepleieres samlede yrkesinnsats. Arbeidsvilkår og yrkesavgang I den pågående debatt framstår arbeidsbelastninger, lønn- og karrieremuligheter som særlig viktig for om pleiere søker seg over til et annet yrke eller ikke. Tas det utgangspunkt i tidligere studier synes sammenhengen mellom arbeidsbelastninger og yrkesavgang relativ svak for sykepleiere. Dette til tross for at enkelte studier bekrefter at store arbeidsbelastninger er en vanlig begrunnelse for å slutte i en virksomhet både blant kvinner og menn (Sicherman 1996). Videre finner Kjølsrød (1992) at jordmødres behov for å redusere påkjenningene de utsettes for i yrket, er en sannsynlig forklaring på at kvinnene i stor grad alternerer mellom jordmorjobber og vanlige sykepleierjobber. Av betydning for om en sykepleier søker seg ut av yrket eller ikke, er om belastningene kan reduseres ved å bytte jobb innenfor yrket. Foruten at variasjoner i belastningsnivået mellom ulike arbeidsområder innenfor helse- og omsorgssektoren kan utnyttes, kan det heller ikke utelukkes at sykepleieres gode muligheter til deltidsarbeid kan bidra til å redusere yrkesavgangen. Tidligere studier både av jordmødre og spesialsykepleiere kan støtte en slik antagelse. I en studie av spesialsykepleiere finner Skaar (1988) at utøvere som arbeider deltid, i mindre grad enn andre ønsker å bytte yrke. Også blant jordmødre synes deltidsarbeid å fungere stabiliserende. Jordmødre som arbeider deltid, har lengre
14 arbeidsforhold enn de som arbeider heltid (Kjølsrød 1992). En rekke studier tar opp sammenhengen mellom karrieremuligheter og yrkesavgang. Resultatene i disse studiene er relativt entydige og viser at avgangen er større i virksomheter med få karrieremuligheter enn den er i virksomheter med gode muligheter (Petersen og Spilerman 1990, Mastekaasa 1997, Abrahamsen 1997). At dette også gjelder innenfor pleiesektoren viser en studie hvor yrkesavgangen til hjelpepleiere og sykepleiere sammenlignes. En større yrkesavgang blant hjelpepleiere enn sykepleiere har trolig sammenheng med at utviklingsmulighetene er langt større i sykepleieryrket enn i hjelpepleieryrket (Abrahamsen 1997). Når tidligere studier viser at karrieremuligheter har mindre betydning for kvinner enn menn, kan det være et resultat av ulike verdiorienteringer (Sicherman 1996). Ulike verdiorienteringer mellom kvinner og menn i befolkningen generelt er dokumentert i flere studier (Kaufmann og Fetters 1980). På den annen side er det mye som tyder på at verdiorienteringen blant kvinnelige og mannlige sykepleiere er noenlunde tilsvarende (Hoel 1995). Dette gjelder også betydningen av karriere og lønn. I en undersøkelse hvor sykepleiere ble bedt om å oppgi hvilke forhold ved en jobb de finner særlig viktig, krysser de fleste av i rubrikken for interessante arbeidsoppgaver. Karrieredimensjonen (karriere og lønn) er i denne sammenheng lavt prioritert. Under 10 prosent av sykepleierne (både mannlige og kvinnelige) fremhever lønn og karriere som viktig (Hoel 1995). Dette står i sterk kontrast til den lønnskampen som for tiden utspiller seg i media, hvor en forbedring av lønnsbetingelsene framstår som en sikker løsning for å unngå overgang til andre yrker. Med utgangspunkt i drøftingen over synes sammenhengen mellom arbeidsvilkårene i sykepleieryrket og utøvernes mobilitet ut av yrket å være usikker. I tillegg til usikkerheten knyttet til betydningen av lønn, kan gode muligheter til deltid og til å veksle mellom yrkesaktivitet og yrkespassivitet, samt gode muligheter til å gå over til et annet Bente Abrahamsen arbeidsområde innenfor sykepleien, antas å svekke sammenhengen mellom arbeidsvilkår og overgang til annet yrke. I analyser av yrkesavgang er det også viktig å se denne i relasjon til generelle og spesielle arbeidsmarkedsforhold. I analysen av sykepleiere er det for det første verdt å merke seg at jobbmobiliteten blant norske arbeidstakere generelt var høy i perioden 1984–1987 (Mastekaasa 1988), altså midt i den perioden vi observerer sykepleierne. En generell høy mobilitet kan antas å ha en viss smitteeffekt. I en analyse av sykepleieres yrkesavgang må det også tas i betraktning at det er liten risiko forbundet med å prøve seg i et annet yrke. Stor etterspørsel etter sykepleiere gjør at utøverne kan gå tilbake til pleieyrket når de selv måtte ønske. Yrke og sektor 20 år etter fullført sykepleierutdanning Med utgangspunkt i Sykepleierundersøkelsen undersøkes hvilke yrker og sektorer sykepleiere befinner seg i vel 20 år etter fullført sykepleierutdanning (1977). Resultatene i tabell 1 viser at 80 prosent av kvinnene og 78 prosent av mennene er yrkesaktive som sykepleiere. Her inkluderes alle som oppgir at de har en sykepleierstilling, og fungerer enten som vanlig sykepleier, spesialsykepleier eller sykepleieleder. Sykepleiere som oppgir at de er lærere, lektorer eller høyskole/universitetsansatt er i denne analysen ikke klassifisert som sykepleiere. På bakgrunn av at mange (kanskje de fleste) underviser/forsker innenfor et av sykepleiefagene, er det usikkert om disse bør karakteriseres som sykepleiere eller ikke. Men ettersom sykepleiere innenfor undervisning og forskning verken utfører sykepleie eller leder dette, har jeg i denne studien valgt å klassifisere denne type stillinger som annet yrke. Til tross for relativt strenge kriterier for å bli klassifisert som sykepleier (utføre sykepleie og/eller lede pleiere), viser tabell 1 at kun 20 prosent av pleierne er ute av yrket 20 år etter fullført utdanning (november 1998). Det betyr ikke at 20 prosent av pleierne vil være ute av yrket for godt. Det kan blant annet antas at de fleste
Page 1 and 2: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Sø
Page 3 and 4: Innhold Redaksjonelt Lærere og syk
Page 5 and 6: Til eksterne bidragsytere Redaksjon
Page 7 and 8: 2 Redaksjonelt Sykepleiere og lære
Page 9 and 10: 4 Anne Lise Ellingsæter Tabell 1.
Page 11 and 12: 6 Anne Lise Ellingsæter Tabell 3.
Page 13 and 14: 8 eksempel Storbritannia og Tysklan
Page 15 and 16: 10 omfang av fleksible kontraktsfor
Page 17: 12 Denmark. EU-Network on the Situa
Page 21 and 22: 16 Bente Abrahamsen bekreftet. Blan
Page 23 and 24: 18 Blant de kvinnelige sykepleierne
Page 25 and 26: 20 yrkeshistorien til et utdannings
Page 27 and 28: 22 Tale Hellevik Tabell 1. Ukentlig
Page 29 and 30: 24 Tale Hellevik Tabell 3. Omfang a
Page 31 and 32: 26 klareste nedgangen i yrkesaktivi
Page 33 and 34: 28 blemer på skolen, både på ung
Page 35 and 36: 30 bakgrunn under ett, er det påfa
Page 37 and 38: 32 Anders Bakken og Mira Sletten Fi
Page 39 and 40: 34 flere norske ungdommer som har p
Page 41 and 42: 36 strategier og skoleprestasjoner.
Page 43 and 44: 38 Knut Røed Figur 1. Utstrømming
Page 45 and 46: 40 resultat av to typer effekter: D
Page 47 and 48: 42 Knut Røed Figur 3. Estimerte re
Page 49 and 50: 44 eksponensialfunksjonen av parame
Page 51 and 52: 46 Hujer, R. og H. Schneider (1989)
Page 53 and 54: 48 Helene Berg Figur 1. Sannsynligh
Page 55 and 56: 50 Helene Berg Figur 2. Hvordan vil
Page 57 and 58: 52 andre brukt andre formelle kanal
Page 59 and 60: 54 Også arbeidsmarkedsetatens inte
Page 61 and 62: 56 selvsagt bidra til å mobilisere
Page 64 and 65: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 66 and 67: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 68 and 69:
Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80:
Page 83 and 84:
78 Geir Høgsnes Figur 1. Årlig en
Page 85 and 86:
80 til 1998. De tre stillingskatego
Page 87 and 88:
82 Geir Høgsnes gien med moderasjo
Page 89 and 90:
84 Geir Høgsnes fra sentrale krite
Page 91 and 92:
86 lønnsutjevning. Det trekker de
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98:
Page 101 and 102:
96 Torgreir Aarvaag Stokke norske L
Page 103 and 104:
98 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 1.
Page 105 and 106:
100 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 2
Page 107 and 108:
102 Torgreir Aarvaag Stokke Tabell
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118:
Page 121 and 122:
116 på ejerboliger og lettere adga
Page 123 and 124:
118 store virksomheder med udbygged
Page 125 and 126:
120 af en «workfare»-model (Torfi
Page 127 and 128:
122 Det var jo heller ikke meningen
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?