+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 13–20 17 Figur 2. Yrkesutviklingen 1977 til 1998 blant mannlige sykepleiere utdannet i 1977. Prosent 100 % 90 % Utdanning Annet yrke 80 % Deltid+utdanning Deltid Yrkespassiv Heltid+utdanning 70 % 60 % 50 % 40 % Heltid 30 % 20 % 10 % 0 % 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 et annet yrke. 5 Tas det for gitt at det er få som returnerer til sykepleieryrket, gir denne også en indikasjon på når i yrkesløpet overgangen til andre yrker skjer. I tillegg viser figur 1 og 2 andelen pleiere som er yrkesaktive i sykepleieryrket. Her skilles det mellom heltidsarbeidende og deltidsarbeidende pleiere (og om de kombinerer yrkesarbeid og videreutdanning eller ikke). Videre vises andelen pleiere som er ute av arbeidslivet og andelen som tar utdanning. Av figur 1 går det fram at andelen kvinnelige pleiere i andre yrker øker jevnt i hele perioden. Allerede samme år som kvinnene fullførte utdanningen, er det enkelte som befinner seg i et annet yrke. Resultatene kan tolkes dithen at overgangen til andre yrker skjer jevnt utover i yrkesløpet, men i hovedsak i de første 10–15 årene. Avgangen fra yrket synes å stoppe opp mot slutten av perioden og det kan derfor antas at omfanget av sykepleiere i andre yrker vil stabilisere seg på noe under 10 prosent. Det er også verdt å merke seg at tendensen til å ta videreutdanning er størst i første del av yrkesløpet. Det tyder på at mange bestemmer seg for å gå ut av yrket kort tid etter fullført sykepleierutdanning. Å bestemme seg tidlig i yrkesløpet synes enda sterkere blant mannlige enn kvinnelige pleiere. Samme år som sykepleierutdanningen avsluttes, er cirka 10 prosent av mannlige pleiere i gang med videreutdanning. Riktignok går ingen av de mannlige pleierne i dette utdanningskullet, direkte fra sykepleierutdanning og inn i et annet yrke. Det bekrefter det inntrykket som ble gitt i tabell 1. De fleste som går inn i andre yrker søker seg til yrker som krever utdanning utover sykepleierutdanningen. Også blant de mannlige pleierne synes andelen i andre yrker å stabilisere seg etter cirka 10 år. Deltid og avbrudd fra lønnsarbeid Figur 1 og 2 viser også sykepleieres valg av arbeidstid og tendens til yrkespassive perioder gjennom 20-års perioden. Her er det yrkesmønsteret til de kvinnelige pleierne som er særlig interessant.
18 Blant de kvinnelige sykepleierne er det en klar tendens til å starte sin sykepleierkarriere med heltidsarbeid. I overkant av 70 prosent velger heltid i sin første jobb. Et fåtall, 15 prosent, velger deltid. De påfølgende årene skjer det imidlertid en dramatisk reduksjon i andelen pleiere med heltidsarbeid. Samtidig øker deltidsarbeidet. Etter fem år er andelen som arbeider deltid tredoblet. Deretter stabiliseres omfanget av deltid (og heltid). Det mest påfallende ved resultatene i figur 1 er at andelen kvinnelige sykepleiere som arbeider deltid (og heltid) i liten grad endrer seg gjennom de påfølgende 15 årene. Sykepleieres arbeidstidsmønster må ses på bakgrunn av at kvinnene er 23–24 år (gjennomsnitt) og i etableringsfasen når de avslutter sykepleierutdanning. Resultatene synes å støtte en antagelse om at kvinnelige sykepleiere arbeider heltid fram til første, eventuelt andre barnefødsel, for deretter å arbeide deltid. Ved undersøkelsestidspunktet (november 1998) har sykepleierne i gjennomsnitt 2,3 barn og yngste barns alder er 12 år (gjennomsnitt). Når omfanget av heltid bare øker svakt de siste 10 årene vi følger sykepleierne, kan det tyde på at et fåtall av sykepleierne øker arbeidstiden selv om yngste barn nærmer seg ungdomskolealder. I denne sammenheng er det interessant at sykepleiere arbeider deltid i langt større grad enn andre kvinner med tilsvarende utdanningsnivå (Ellingsæter og Wiers-Jensen 1997). Ved å studere tendensen til yrkespassivitet blant kvinnelige sykepleiere (figur 1), er det iøyenfallende at omfanget i liten grad endrer seg over 20-års perioden. Ved hvert årsskifte er 10–15 prosent av de kvinnelige pleierne ute av arbeidslivet. Det kan peke i retning av at det å være borte fra lønnsarbeid ikke bare er knyttet til omsorg for småbarn. En forklaring kan være at en del kvinnelige sykepleiere ikke går tilbake til arbeidslivet etter småbarnsperioden. En annen forklaring kan være at det også blant godt voksne sykepleiere er vanlig å gå ut av arbeidslivet for en kortere eller lengre periode. I hvilken grad sykepleieres bruk av Bente Abrahamsen deltid og yrkespassivitet (midlertidig eller varig) kan knyttes til arbeidsvilkårene i yrket kan resultatene i figur 1 ikke belyse. Samlet innsats i yrke og arbeidsliv I det følgende beregnes sykepleieres yrkesinnsats i 20-årsperioden. Med yrkesinnsats menes den tid utøverne er i yrket. Yrkesinnsatsen avhenger både av om utøveren arbeider deltid eller heltid, hvor mye utøveren er ute av yrket (f.eks på grunn av omsorg for egne barn) og om hvor lenge utøveren er i yrket før en eventuell overgang til et annet yrke. Resultatene i dette avsnittet vil både vise hvor mye tid sykepleierne bruker i yrket og om det er deltid, yrkespassivitet eller avgang fra yrket som i størst grad reduserer utøvernes samlede yrkesinnsats. Tabell 2 viser sykepleiernes yrkesinnsats i antall heltidsår og i prosent av det som er mulig oppnåelig i løpet av de første 21 årene etter fullført sykepleierutdanning. Tallene er beregnet for kvinner og menn. Pleiernes yrkesinnsats uttrykkes både i form av antall årsverk (omregnet til heltid) og i prosent av antall år etter avsluttet utdanning. Ved å summere antall måneder og år sykepleierne er i yrket, i andre yrker og er ute av arbeidslivet, vil vi få et relativt presist bilde av utøvernes innsats i sykepleieryrket og i arbeidslivet ellers. Av tabell 2 går det fram at både kvinnelige og mannlige sykepleiere har vært i yrket i cirka 17 av de 21 årene etter avsluttet sykepleierutdanningen. Tid brukt i andre yrker er i gjennomsnitt 1,8 år blant kvinner og 2,9 år blant menn. Kvinnene har vært mer ute av arbeidslivet enn sine mannlige kolleger, kvinnene i gjennomsnitt 3,1 år og menn i 1,2 år. Ved å ta utgangspunkt i at en deltidsstilling er 55 prosent av en heltidsstilling, vil kvinnenes gjennomsnittlige innsats i yrket tilsvare 12,8 år med kontinuerlig heltidsarbeid som igjen er 58 prosent av mulig yrkesinnsats i perioden (21,7 år). 6 Tilsvarende tall for de mannlige pleierne er 17,1 år og 79 prosent. Som nevnt avdekker tabell 2 også i hvilken grad redusert yrkesinnsats er knyttet til redusert arbeidstid, tid brukt i andre yrker
Page 1 and 2: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Sø
Page 3 and 4: Innhold Redaksjonelt Lærere og syk
Page 5 and 6: Til eksterne bidragsytere Redaksjon
Page 7 and 8: 2 Redaksjonelt Sykepleiere og lære
Page 9 and 10: 4 Anne Lise Ellingsæter Tabell 1.
Page 11 and 12: 6 Anne Lise Ellingsæter Tabell 3.
Page 13 and 14: 8 eksempel Storbritannia og Tysklan
Page 15 and 16: 10 omfang av fleksible kontraktsfor
Page 17 and 18: 12 Denmark. EU-Network on the Situa
Page 19 and 20: 14 arbeidsforhold enn de som arbeid
Page 21: 16 Bente Abrahamsen bekreftet. Blan
Page 25 and 26: 20 yrkeshistorien til et utdannings
Page 27 and 28: 22 Tale Hellevik Tabell 1. Ukentlig
Page 29 and 30: 24 Tale Hellevik Tabell 3. Omfang a
Page 31 and 32: 26 klareste nedgangen i yrkesaktivi
Page 33 and 34: 28 blemer på skolen, både på ung
Page 35 and 36: 30 bakgrunn under ett, er det påfa
Page 37 and 38: 32 Anders Bakken og Mira Sletten Fi
Page 39 and 40: 34 flere norske ungdommer som har p
Page 41 and 42: 36 strategier og skoleprestasjoner.
Page 43 and 44: 38 Knut Røed Figur 1. Utstrømming
Page 45 and 46: 40 resultat av to typer effekter: D
Page 47 and 48: 42 Knut Røed Figur 3. Estimerte re
Page 49 and 50: 44 eksponensialfunksjonen av parame
Page 51 and 52: 46 Hujer, R. og H. Schneider (1989)
Page 53 and 54: 48 Helene Berg Figur 1. Sannsynligh
Page 55 and 56: 50 Helene Berg Figur 2. Hvordan vil
Page 57 and 58: 52 andre brukt andre formelle kanal
Page 59 and 60: 54 Også arbeidsmarkedsetatens inte
Page 61 and 62: 56 selvsagt bidra til å mobilisere
Page 64 and 65: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 72 and 73:
Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80:
Page 83 and 84:
78 Geir Høgsnes Figur 1. Årlig en
Page 85 and 86:
80 til 1998. De tre stillingskatego
Page 87 and 88:
82 Geir Høgsnes gien med moderasjo
Page 89 and 90:
84 Geir Høgsnes fra sentrale krite
Page 91 and 92:
86 lønnsutjevning. Det trekker de
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98:
Page 101 and 102:
96 Torgreir Aarvaag Stokke norske L
Page 103 and 104:
98 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 1.
Page 105 and 106:
100 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 2
Page 107 and 108:
102 Torgreir Aarvaag Stokke Tabell
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118:
Page 121 and 122:
116 på ejerboliger og lettere adga
Page 123 and 124:
118 store virksomheder med udbygged
Page 125 and 126:
120 af en «workfare»-model (Torfi
Page 127 and 128:
122 Det var jo heller ikke meningen
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?