+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 3–12 11 Skandinaviske modeller under omforming? Til tross for eksternt press mot økonomiske og politiske rammevilkår og en energisk dereguleringsretorikk, er tilpasninger i de skandinaviske arbeidsmarkedene og de politisk-institusjonelle modellene kjennetegnet av betydelig kontinuitet på 1990-tallet (se også Moene 1999). De skandinaviske arbeidsmarkedene har i perioder vært preget av høy arbeidsledighet, men alle de tre landene har vært i stand til å snu utviklingen og skape ny jobbvekst. Det er verdt å merke seg at de skandinaviske velferdsstatene fremdeles er de land som integrerer den største andel av befolkningen i arbeidsmarkedet, og har den laveste andelen som er langvarig eller permanent ekskludert. Skandinaviske kvinners yrkesdeltakelse er fremdeles blant de høyeste i verden. Det har altså vært mulig å tilpasse seg nye tider uten å gi slipp på vesentlige kvaliteter ved disse samfunnene. Mens økt økonomisk globalisering stiller avanserte kapitalistiske land ovenfor mange av de samme utfordringene, tyder mye på at de endringene dette medfører, til dels vil være forskjellige fordi de er forankret i landenes ulike historie og vilkår (Esping- Andersen 1999, Ellingsæter 2000). I de skandinaviske landene er det ingen ensidig trend mot deregulering av arbeidsmarkedet eller desentralisering av forhandlingssystemer, heller ingen enhetlig bevegelse mot offentlige innstramninger og minsket statlig aktivitet. Men elementer av slike endringsprosesser finnes i hvert av de tre landene. Skandinaviske tilpasninger på 1990-tallet er farget av historiske og institusjonelle forskjeller mellom landene. Svensk innstramning i offentlig sektor må bl.a. ses i lys av en langt mer omfattende velferdsstat sammenlignet med Danmark og Norge. Landene har ikke hatt noe felles reguleringsregime, arbeidsmarkedspolitikken har spilt en noe ulik rolle og den reproduktive politikken har hatt en noe ulik innretning. 1990-tallet tyder imidlertid på en viss konvergens på disse områdene. Kvinneintegrasjonen i arbeidsmarkedet har vært et stabilt trekk i de skandinaviske landene gjennom de turbulente 1990-årene, og en omfattende og ekspanderende offentlig politikk støtter opp om denne. For første gang har norske kvinners yrkesdeltakelse passert nivået i Danmark og Sverige. Nedgangskonjunkturene har vært preget av økt sosio-økonomisk polarisering i arbeidsmarkedet, men disse polariseringsprosessene er først og fremst knyttet til utdanningsnivå, og ikke til kjønn. Lavt utdanningsnivå svekker sjansene på arbeidsmarkedet både for kvinner og menn. Kvinner havner imidlertid oftere enn menn i marginaliserte relasjoner til arbeidsmarkedet; de er overrepresentert blant undersysselsatte deltidsarbeidere og blant deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Men på andre områder har kvinner forsterket sin tilknytning: En felles skandinavisk utvikling er økningen i heltidsarbeid blant kvinner, også blant mødre. Økt utdanningsnivå og mer kontinuerlige yrkesmønstre er noen av årsakene til dette. Kjønnsskillene i arbeidsmarkedet viser ikke bare konvergerende trender, det er også fortsatt visse forskjeller mellom landene. Sverige har fremdeles den mest integrerende arbeidsmarkedsmodellen for kvinner: De har ikke bare de minste kjønnsforskjellene i yrkesdeltakelse, men også de minste forskjellene mellom kvinner med ulike utdanningsnivå. Til forskjell fra Norge og Sverige, ser den danske modellen ut til å være noe mer ekskluderende for kvinner enn for menn. Større ambivalens i forhold til offentlig barneomsorg preger fremdeles norsk politikk, og fortsatt større grad av kjønnstradisjonalisme reflekteres i mer deltidsarbeid blant norske kvinner. Noter: 1. Arbeidet med artikkelen ble utført på prosjektet «Kvinnearbeid i nedgangstider», finansiert av programmet for Arbeidsmarkedog regional-forskning, Norges forskningsråd. Referanser Auer, P. og Riegler, C. H. (1994), «Sweden: the End of Full Employment». Employment Observatory Policies,. 46:16–23. Boje, T. P. (1995), Women and the European Employment Rate. National Report for
12 Denmark. EU-Network on the Situation of Women in the Labour Market. Daly, M. (1997), «Welfare states under pressure: Cash benefits in European welfare states over the last ten years», Journal of European Social Policy 7:129–146. Ellingsæter, A. L. (1998), «Dual Breadwinner Societies: Provider Models in the Scandinavian Welfare States», Acta Sociologica, 41:59–73. Ellingsæter, A. L. (2000), «Welfare states, labour markets and gender relations in transition: The decline of the Scandinavian model?». I: T. Boje og A. Leira, red., Gender, Welfare State and the Market – Towards a New Division?, London: Routledge. Under publisering. Ellingsæter, A. L. og Wiers-Jenssen, J. (1997),. Kvinner i et arbeidsmarked i endring. Integrering, marginalisering og ekskludering. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Engelund, H. (1992), Fleksibilitet på arbejdsmarkedet i Norden. København: Socialforskningsinstituttet. Esping-Andersen, G. (1990), The Three Worlds of Welfare Capitalism. Cambridge: Polity Press. Esping-Andersen, G. (1999), The Social Foundation of Post-industrial Society. Oxford: Oxford University Press. Furåker, B., L. Johansson, og J. Lind (1990), «Unemployment and Labour Market Policies in the Scandinavian Countries». Acta Sociologica, 33:141–164. Gonäs, L. og A. Spånt (1997), Trends and Prospects for Women’s Employment in the 1990s. Solna: National Institute for Working Life. Jonung, C. og Persson (1993), «Women and Market Work: The Misleading Tale of Participation Rates in International Comparisons». Work, Employment & Society, 7:259– 274. Kjellberg, A. (1992), «Sweden: Can the Model Survive?». I: A. Ferner og R. Hyman, red., Industrial Relations in the New Europe. Oxford: Blackwell. Leira, A. (1992), Welfare States and Working Mothers. Cambridge: Cambridge University Press. Anne Lise Ellingsæter Ligestillingsrådet (1998), «Ud af orlovsfælden», Lige nu, 6, Copenhagen. Madsen, P. K. (1995), Working time policy and leave arrangements. The Danish experience in the 1990s. Paper presentert på konferansen «Working Time Policy». Center for European Labour Market Studies, Göteborg, 20. October. Moene, K. O. (1999), «Er den nordiske samfunnsmodellen truet av globalisering?». Søkelys på arbeidsmarkedet, 16:79–84. Möller, E. L. og B. Hoem, (1997), «Lågutbildade väntar med barnen». VälfärdsBulletinen, 2:18– 19. Nilsen, A. K. og S. Try (1998), «Delvis sysselsatte arbeidssøkere i Norden», Arbetsliv i Norden, 12:15–17. OECD (1995), Employment Outlook. Paris. OECD (1996), Employment Outlook, Paris. OECD (1997), Employment Outlook, Paris. OECD (1998), Employment Outlook, Paris. OECD (1994), The OECD Jobs Study. Evidence and Explanations. Part II – The Adjustment Potential of the Labour Market, Paris. Olsen, K. M. (1997), Vikarbyråer i vekst, Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Rubery, J., M. Smith, C. Fagan, og D. Grimshaw (1998), Women and European Employment, London: Routledge. Sainsbury, D. (1996), Gender, Equality and Welfare States. Cambridge: Cambridge University Press. Skollerud, K. (1997), «Er midlertidig ansatte og deltidsansatte marginalisert på arbeidsmarkedet?». Søkelys på arbeidsmarkedet, 14:107–111. SOU (1996), Hälften vore nog – om kvinnor och män på 90-talets arbetsmarknad. SOU 56:1996, Stockholm: Arbetsmarknadsdepartementet. Torp, H. (1994), «Arbeidsløsheten og kvinners yrkesaktivitet». Søkelys på arbeidsmarkedet, 11:29–31. Torp, H. (1998), «Midlertidige ansatte: Hvor arbeider de?». Søkelys på arbeidsmarkedet, 15:11–118.
Page 1 and 2: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Sø
Page 3 and 4: Innhold Redaksjonelt Lærere og syk
Page 5 and 6: Til eksterne bidragsytere Redaksjon
Page 7 and 8: 2 Redaksjonelt Sykepleiere og lære
Page 9 and 10: 4 Anne Lise Ellingsæter Tabell 1.
Page 11 and 12: 6 Anne Lise Ellingsæter Tabell 3.
Page 13 and 14: 8 eksempel Storbritannia og Tysklan
Page 15: 10 omfang av fleksible kontraktsfor
Page 19 and 20: 14 arbeidsforhold enn de som arbeid
Page 21 and 22: 16 Bente Abrahamsen bekreftet. Blan
Page 23 and 24: 18 Blant de kvinnelige sykepleierne
Page 25 and 26: 20 yrkeshistorien til et utdannings
Page 27 and 28: 22 Tale Hellevik Tabell 1. Ukentlig
Page 29 and 30: 24 Tale Hellevik Tabell 3. Omfang a
Page 31 and 32: 26 klareste nedgangen i yrkesaktivi
Page 33 and 34: 28 blemer på skolen, både på ung
Page 35 and 36: 30 bakgrunn under ett, er det påfa
Page 37 and 38: 32 Anders Bakken og Mira Sletten Fi
Page 39 and 40: 34 flere norske ungdommer som har p
Page 41 and 42: 36 strategier og skoleprestasjoner.
Page 43 and 44: 38 Knut Røed Figur 1. Utstrømming
Page 45 and 46: 40 resultat av to typer effekter: D
Page 47 and 48: 42 Knut Røed Figur 3. Estimerte re
Page 49 and 50: 44 eksponensialfunksjonen av parame
Page 51 and 52: 46 Hujer, R. og H. Schneider (1989)
Page 53 and 54: 48 Helene Berg Figur 1. Sannsynligh
Page 55 and 56: 50 Helene Berg Figur 2. Hvordan vil
Page 57 and 58: 52 andre brukt andre formelle kanal
Page 59 and 60: 54 Også arbeidsmarkedsetatens inte
Page 61 and 62: 56 selvsagt bidra til å mobilisere
Page 64 and 65: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 66 and 67:
Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80:
Page 83 and 84:
78 Geir Høgsnes Figur 1. Årlig en
Page 85 and 86:
80 til 1998. De tre stillingskatego
Page 87 and 88:
82 Geir Høgsnes gien med moderasjo
Page 89 and 90:
84 Geir Høgsnes fra sentrale krite
Page 91 and 92:
86 lønnsutjevning. Det trekker de
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98:
Page 101 and 102:
96 Torgreir Aarvaag Stokke norske L
Page 103 and 104:
98 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 1.
Page 105 and 106:
100 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 2
Page 107 and 108:
102 Torgreir Aarvaag Stokke Tabell
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118:
Page 121 and 122:
116 på ejerboliger og lettere adga
Page 123 and 124:
118 store virksomheder med udbygged
Page 125 and 126:
120 af en «workfare»-model (Torfi
Page 127 and 128:
122 Det var jo heller ikke meningen
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?