+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 27–36 33 utdanningshungrig gruppe (Pihl 1998, Hegna og Helland 1999). Sett under ett har innvandrerungdom de samme utdanningsplanene som andre norske ungdommer. Det er først når vi tar hensyn til de lavere prestasjoner ungdom med innvandrerbakgrunn oppnår og sosio-økonomiske forhold ved oppvekstfamilien, at utdanningsaspirasjonene synes å overgå deres norske jevnaldrende. Det er vanskelig å gi utfyllende forklaringer på hvorfor resultatene fra de ulike undersøkelsene ikke stemmer overens. En årsak til sprik i resultater kan være at både når det gjelder geografi og alderssammensetning er utvalgene noe forskjellige. En annen mulig forklaring er at de to andre undersøkelsene baserer seg på elever i videregående skole og derfor ikke har inkludert dem som faller av underveis. Det er derfor grunn til å anta at de sitter igjen med de mest utdanningsmotiverte. I tillegg er frafallet i Pihls (1998) studie stort. Av ulike årsaker deltok ikke halvparten av utvalget i undersøkelsen. Det er grunn til å anta at det i frafallet er en overrepresentasjon av lite utdanningsmotiverte elever. Selv om vår undersøkelse viste at unge med innvandrerbakgrunn er omtrent like motiverte for høyere utdanning som deres norske jevnaldrende, kan forventningene denne gruppa gir uttrykk for, likevel synes høye ut fra det vi vet om hvordan skoleprestasjoner og sosial bakgrunn bidrar til å forme de unges utdanningsplaner. Slike faktorer kan derfor ikke være plausible forklaringer på hvorfor utdanningsaspirasjonene er omtrent på nivå med majoriteten av norske ungdommer. Analysene viste isteden at innvandrerungdom jevnt over har høyere planer enn gjennomsnittet når vi sammenlikner ungdom med like gode karakterer og fra tilsvarende sosioøkonomisk gruppe. Det må altså være andre forhold som bidrar til at innvandrerungdom faktisk ikke har lavere utdanningsaspirasjoner enn ungdom med norsk bakgrunn. Det skal her kort diskuteres to alternative tolkninger til hvorfor innvandrerungdoms utdanningsplaner er høyere enn det vi kan forvente. Som antydet innledningsvis, kan én forklaring være at elever med innvandrerbakgrunn i større grad enn norske elever har urealistisk høye forventninger til utdanning. Edvardsen (1995) har vist at særlig de med dårlige karakterer har en tendens til å nedjustere planene sine i løpet av videregående skole. Dette kan henge sammen med at skolesvake elever får størst problemer med å gjennomføre planene fordi de mangler de nødvendige inngangsbillettene. I tillegg kan det være at de svakeste elevene har minst kunnskap om hva som kreves for å ta høyere utdanning. Siden vi vet at innvandrerungdom gjennomgående oppnår svakere skoleresultater, er det derfor grunn til å anta at noen flere blant disse nedjusterer planene sine i løpet av videregående skole. Det kan også tenkes at innvandrerungdom, selv de som er vokst opp i Norge, av ulike årsaker har mindre kjennskap til hva som kreves i det norske utdanningssystemet enn barn av norskfødte foreldre. Resultatene fra vår egen undersøkelse tyder på at dette alene ikke kan være hele sannheten. Riktignok har innvandrerungdom høyere utdanningsplaner enn ungdom med norsk bakgrunn i alle prestasjonsgrupper. Men dersom unge med innvandrerbakgrunn gjennomgående skulle ha en tendens til å overdrive sine forventninger, ville det være rimelig å forvente at de i liten grad tar hensyn til egne prestasjoner når de planlegger utdanning. I motsetning til dette fant vi en meget sterk sammenheng mellom prestasjoner og utdanningsaspirasjoner. Som gruppe betraktet er det derfor mye som tyder på at innvandrerungdom realitetsorienterer seg når de blir spurt om sine utdanningsplaner. Analysene tyder på at innvandrerungdom forankrer utdanningsplanene sine i egne prestasjoner i minst like stor grad som deres norske medelever. Det kan således stilles spørsmålstegn ved selve artikkelens spørsmålsstilling. Hvorfor er det først og fremst innvandrerungdoms utdanningsplaner som vi antar er urealistisk høye? Kanskje er det like relevant å snu problemstillingen på hodet, og heller spørre hvorfor det ikke er
34 flere norske ungdommer som har planer om høyere utdanning? Dette leder over til en annen forklaring på de relativt sett høye utdanningsplanene blant ungdom med innvandrerbakgrunn, nemlig det Lauglo (1996, 1999) har kalt «mer drivperspektivet». Sentralt for denne tilnærmingen står tanken om et «innvandrerethos». Dette innebærer blant annet en vektlegging av utdanning som en strategi for å oppnå sosial mobilitet fra en generasjon til den neste. På tross av de språklige og kulturelle barrierene mange unge innvandrere står overfor i skolen og i samfunnet for øvrig, finnes det en sterk vilje til å overvinne utfordringene. Dels kan dette ekstra drivet skyldes seleksjon, gjennom at emigranter skiller seg fra dem som ikke migrerer ved at de som flytter er særlig initiativrike. Dels kan dette skyldes den ekstra motivasjonen mange nyankomne har for å gjøre det godt i sitt nye hjemland. Kanskje er det en slik ekstra motivasjon, overført til barna gjennom forventninger og støtte fra foreldrene, som kan forklare de høyere planene vi fant i ulike prestasjonsgrupper og sosiale lag? Et annet funn i artikkelen er at sosioøkonomisk bakgrunn ser ut til å ha mindre å si for utdanningsplanene til innvandrerungdom enn for de norske. Sett i forhold til de norske elevene, var aspirasjonene særlig høye for innvandrerungdom med lav sosioøkonomisk bakgrunn. «Mer drivperspektivet» kan også her være en relevant forklaring og støttes av studier av andregenerasjons tyrkiske ungdommer i Danmark. Her fant man at foreldrenes marginaliserte posisjon i det danske arbeidsmarkedet fungerte som en motivasjonsfaktor i forhold til å gå videre i utdanningssystemet (Ejrnæs og Tireli 1992). Foreldrene støttet og oppmuntret barna til å studere, slik at de skulle unngå opplevelsen av marginalisering og manglende respekt i det danske samfunnet. Studien er viktig fordi den synliggjør hvordan lav sosio-økonomisk posisjon ikke nødvendigvis er en ulempe for aspirasjoner og motivasjon. Det er grunn til å anta at slike mekanismer særlig gjør seg gjeldende i Anders Bakken og Mira Sletten familier som opplever at de ytre sosiale mulighetene endrer seg dramatisk, slik det gjør når familien av ulike årsaker flytter til et nytt land (jf. Gibson og Ogbu 1991). En alternativ tolkning av det samme funnet kan være at foreldrenes yrke som indikator på sosio-økonomisk status ikke evner å fange opp de ressurser i innvandrerfamiliene som er relevant for framtidsplanene. Foreldrenes utdanningsnivå kan være et slikt eksempel. 3 Flere har pekt på at mange innvandrere har vanskeligheter med å få konvertert utdanningen sin til bruk på det norske arbeidsmarkedet (Djuve og Hagen 1995). Videre er det dokumentert at innvandrere i Norge har en betydelig lavere inntekt enn personer med norsk bakgrunn og samme utdanningsbakgrunn (Kjelsrud 1996). Dette kan tyde på at en del innvandrerforeldre har høyere utdanning, men likevel er sysselsatt i lavstatusyrker. Funnene kan altså reflektere at innvandrerungdom med lavstatusbakgrunn er en mer sammensatt gruppe enn tilsvarende gruppe av barn og unge med norskfødte foreldre. Både et særskilt «innvandrerdriv» og metodologiske problemer ved å måle sosioøkonomisk bakgrunn kan hver for seg fungere som plausible forklaringer på den svakere sammenhengen til aspirasjonsnivå blant innvandrerungdommen. Det er heller ikke utenkelig at disse faktorene sammen kan bidra til å skape de aspirasjonsforskjeller vi observerer mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i de lavere sosialgruppene. Det må understrekes at studien ikke forteller noe om hvordan rekrutteringen til høyere utdanning av innvandrerungdom faktisk vil se ut. Tall fra 1997 viser at blant andregenerasjons innvandrere var 58 prosent i alderen 19–24 år utenfor utdanningssystemet (SSB 1999). Dette er omtrent på nivå med samtlige unge i denne aldersgruppa. Det er likevel en forskjell når det gjelder fordelingen mellom dem som er registrert som elever i videregående skole og dem som er registrert som studenter på høgskole eller universitet. En noe høyere andel blant andregenerasjons innvandrer-
Page 1 and 2: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Sø
Page 3 and 4: Innhold Redaksjonelt Lærere og syk
Page 5 and 6: Til eksterne bidragsytere Redaksjon
Page 7 and 8: 2 Redaksjonelt Sykepleiere og lære
Page 9 and 10: 4 Anne Lise Ellingsæter Tabell 1.
Page 11 and 12: 6 Anne Lise Ellingsæter Tabell 3.
Page 13 and 14: 8 eksempel Storbritannia og Tysklan
Page 15 and 16: 10 omfang av fleksible kontraktsfor
Page 17 and 18: 12 Denmark. EU-Network on the Situa
Page 19 and 20: 14 arbeidsforhold enn de som arbeid
Page 21 and 22: 16 Bente Abrahamsen bekreftet. Blan
Page 23 and 24: 18 Blant de kvinnelige sykepleierne
Page 25 and 26: 20 yrkeshistorien til et utdannings
Page 27 and 28: 22 Tale Hellevik Tabell 1. Ukentlig
Page 29 and 30: 24 Tale Hellevik Tabell 3. Omfang a
Page 31 and 32: 26 klareste nedgangen i yrkesaktivi
Page 33 and 34: 28 blemer på skolen, både på ung
Page 35 and 36: 30 bakgrunn under ett, er det påfa
Page 37: 32 Anders Bakken og Mira Sletten Fi
Page 41 and 42: 36 strategier og skoleprestasjoner.
Page 43 and 44: 38 Knut Røed Figur 1. Utstrømming
Page 45 and 46: 40 resultat av to typer effekter: D
Page 47 and 48: 42 Knut Røed Figur 3. Estimerte re
Page 49 and 50: 44 eksponensialfunksjonen av parame
Page 51 and 52: 46 Hujer, R. og H. Schneider (1989)
Page 53 and 54: 48 Helene Berg Figur 1. Sannsynligh
Page 55 and 56: 50 Helene Berg Figur 2. Hvordan vil
Page 57 and 58: 52 andre brukt andre formelle kanal
Page 59 and 60: 54 Også arbeidsmarkedsetatens inte
Page 61 and 62: 56 selvsagt bidra til å mobilisere
Page 64 and 65: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 80: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 83 and 84: 78 Geir Høgsnes Figur 1. Årlig en
Page 85 and 86: 80 til 1998. De tre stillingskatego
Page 87 and 88: 82 Geir Høgsnes gien med moderasjo
Page 89 and 90:
84 Geir Høgsnes fra sentrale krite
Page 91 and 92:
86 lønnsutjevning. Det trekker de
Page 94 and 95:
Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 96 and 97:
Page 98:
Page 101 and 102:
96 Torgreir Aarvaag Stokke norske L
Page 103 and 104:
98 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 1.
Page 105 and 106:
100 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 2
Page 107 and 108:
102 Torgreir Aarvaag Stokke Tabell
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118:
Page 121 and 122:
116 på ejerboliger og lettere adga
Page 123 and 124:
118 store virksomheder med udbygged
Page 125 and 126:
120 af en «workfare»-model (Torfi
Page 127 and 128:
122 Det var jo heller ikke meningen
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?