+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 13–20 19 Tabell 2. Samlet yrkesinnsats blant sykepleiere de første 21,7 år etter avsluttet sykepleierutdanning i 1977. Kvinner og menn. Antall heltidsår og prosent. Standardavvik i parantes Kvinner Menn Alle I yrket (antall år) 16,9 (5,1) 17,6 (5,7) 16,9 (5,2) Heltid (antall år) 8,1 (7,2) 16,8 (6,2) 9,2 (7,6) Deltid (antall år) 8,7 (6,9) 0,7 (2,7 7,7 (7,7) I andre yrker (antall år) 1,8 (3,1) 2,9 (4,7) 2,2 (3,3) Ute av arbeidslivet (antall år) 3,1 (4,3) 1,2 (1,7) 2,8 (4,1) Samlet innsats i yrket (antall heltidsår) 12,8 17,1 13,0 Samlet innsats i yrket (prosent)* 58,0 79,0 60,0 N 774 104 878 * Signifikante forskjeller på 5-prosent nivå mellom kvinner og menn. og til avbrudd fra arbeidslivet. Ses alle kvinnelige pleiere under ett, arbeidet de i gjennomsnitt 8,7 år med deltid i denne perioden. Tapet ved å arbeide deltid framfor heltid tilsvarer 4,0 heltidsår. Til sammenligning er sykepleierne 1,8 år i andre yrker og 3,1 år ute av arbeidslivet. Det betyr at både deltidsarbeid og avbrudd fra arbeidslivet framstår som langt viktigere enn overgang til andre yrker, når sykepleieres yrkesinnsats fokuseres. Tas det i betraktning at undervisning og forskning er klassifisert som annet yrke i denne analysen, men at den kanskje like gjerne kan betraktes som en karrierevei innenfor sykepleieryrket, forsterkes inntrykket av at overgang til andre yrker ikke er avgjørende for den tiden sykepleiere bruker i eget yrke. For mannlige pleiere er situasjonen imidlertid annerledes. For denne gruppen pleiere er redusert yrkesinnsats i hovedsak knyttet til det å gå over til et annet yrke (2,9 år). Oppsummering og drøfting I denne artikkelen belyses sykepleieres yrkesutvikling over en 20-årsperiode. Problemstillingen som tas opp er om yrkesavgang er viktig for sykepleieres samlede innsats i yrket. Grunnlaget for analysen er yrkeshistorien til et utdanningskull sykepleiere, fra de fullførte utdanningen i 1977 og fram til høsten 1998. Resultatene viser at få sykepleiere går over til andre yrker. Etter 20 år er cirka 10 prosent av sykepleierne i andre yrker. Og de aller fleste er i yrker knyttet til helse- og omsorgssektoren. Sykepleiernes store omfang av deltid og tendensen til yrkespassive perioder framstår som viktigere for ubalansen mellom tilbud og etterspørsel etter denne type arbeidskraft enn pleiernes overgang til andre yrker. Å fokusere på sykepleieres bruk av deltid framstår derfor som viktigere enn å studere yrkesavgang dersom hensikten er å bedre personellsituasjonen i helse- og omsorgssektoren Ved å studere hvilke yrker og sektorer kvinnelige og mannlige sykepleiere går inn i når de forlater sykepleieryrket, gis visse holdepunkter angående mekanismer bak yrkesavgangen. Ettersom de fleste går inn i andre yrker/stillinger innenfor helsesektoren og som krever utdanning utover sykepleierutdanningen, peker det i retning av at faglig interesse og økte ambisjoner på egne vegne er sentrale faktorer. Sammenhengen mellom arbeidsvilkårene i sykepleieryrket og avgang fra yrket synes svak. Det betyr likevel ikke at lønnsnivå og arbeidspress ikke påvirker balansen mellom tilbud og etterspørsel av sykepleiere. Det kan tenkes at det store omfanget av deltidsarbeid og tendensen til yrkespassive perioder, kan knyttes til arbeidsvilkårene. Dette må imidlertid undersøkes nærmere. Gir så resultatene i denne artikkelen et noenlunde riktig bilde av yrkesutviklingen til andre sykepleiere? I en vurdering av generaliserbarheten må det tas i betraktning at resultatene i denne artikkelen bygger på
20 yrkeshistorien til et utdanningskull sykepleiere. Foruten at pleiernes overgang til andre yrker sannsynligvis er konjunkturavhengig og varierer i takt med den generelle arbeidsmarkedssituasjonen, kan det ikke ses bort fra at pleiernes holdning til lønnsarbeid endres noe over tid. Kanskje er yngre sykepleiere mer ambisiøse. Det kan derfor ikke utelukkes at yrkesutviklingen til 1977- kullet og for eksempel 1997-kullet er noe forskjellig. Mangelen på arbeidskraft i store deler av arbeidsmarkedet i store deler av arbeidslivet de siste årene, samt økt fokusering på sykepleieres jobb- og inntektsmuligheter utenfor helsesektoren, kan ha bidratt til noe større yrkesavgang blant yngre sykepleiere. På den annen side må vi ikke glemme at det midt på 1980-tallet også var en sterk fokusering på jobbmuligheter i privat sektor for sykepleiere og andre med høyskoleutdanning. Noter: 1. Denne artikkelen er en del av rapporteringen fra prosjektet Arbeidstid og livsløp. Deltid blant godt voksne sykepleiere. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Medisin og helse. 2. Sykepleierundersøkelsen er gjennomført ved Institutt for samfunnsforskning høsten 1998. Statistisk sentralbyrå har bistått med utsending og registrering av spørreskjema. 3. Frafallsanalysen er gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås Arbeidstakerregister er sykepleiernes bransjetilhørighet undersøkt (pr. 4. kvartal 1998, dvs. på tidspunktet for utsendelse av spørreskjema). 4. Det kan imidlertid antas at enkelte som går inn i undervisningstillinger ikke har videreutdanning. Bente Abrahamsen 5. Klassifisering av yrker/stillinger er tilsvarende i alle figurer og tabeller. 6. Blant sykepleierne i undersøkelsen er deltidsstillingene i gjennomsnitt 55 prosent av en heltidsstilling. Litteratur Abrahamsen, B. (1997), Kvinner i omsorgsyrker. En generasjonsstudie av hjemmehjelpere, hjelpepleiere og sykepleiere. Rapport 97:6, Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Ellingsæter, A. L. og J. Wiers-Jensen (1997), Kvinner i et arbeidsmarked i endring. Integrering, marginalisering og ekskludering. Rapport 97:13, Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Hoel, M. (1995), Yrkestilpasning og yrkesutvikling. Avhandling for dr.philos-graden. Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Kaufmann. D. og M. L. Fetters (1980), «Work Motivation and Job Values among Professional Men and Women: A New Accounting». Journal of Vocational Behaviour, 17, 3:251-262. Kjølsrød L. (1992), Jordmor der mor bor. Oslo: Universitetsforlaget. Mastekaasa, A. (1988), «Blir vi mer mobile». Søkelys på arbeidsmarkedet, 5:33–41. Mastekaasa, A. (1997), Kjønn og yrkeskarriere. Rapport 97:10, Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Petersen, T. og S. Spilerman (1990), «Job quits from an Internal Labor Market». I: K. U. Mayer og N. B. Tuma, red., Event history analysis in life course research. Madison, Wisconsin: The university of Wisconsin Press. Sicherman, N. (1996), «Gender differences in departures from a large firm». Industrial and Labor Relations Reveiw, 49:484–505. Skaar, S. (1988), Mangel på spesialsykepleiere – et spørsmål om utdanningskapasitet eller arbeidsvilkår? Rapport. Trondheim: IFIM/ SINTEF.
Page 1 and 2: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Sø
Page 3 and 4: Innhold Redaksjonelt Lærere og syk
Page 5 and 6: Til eksterne bidragsytere Redaksjon
Page 7 and 8: 2 Redaksjonelt Sykepleiere og lære
Page 9 and 10: 4 Anne Lise Ellingsæter Tabell 1.
Page 11 and 12: 6 Anne Lise Ellingsæter Tabell 3.
Page 13 and 14: 8 eksempel Storbritannia og Tysklan
Page 15 and 16: 10 omfang av fleksible kontraktsfor
Page 17 and 18: 12 Denmark. EU-Network on the Situa
Page 19 and 20: 14 arbeidsforhold enn de som arbeid
Page 21 and 22: 16 Bente Abrahamsen bekreftet. Blan
Page 23: 18 Blant de kvinnelige sykepleierne
Page 27 and 28: 22 Tale Hellevik Tabell 1. Ukentlig
Page 29 and 30: 24 Tale Hellevik Tabell 3. Omfang a
Page 31 and 32: 26 klareste nedgangen i yrkesaktivi
Page 33 and 34: 28 blemer på skolen, både på ung
Page 35 and 36: 30 bakgrunn under ett, er det påfa
Page 37 and 38: 32 Anders Bakken og Mira Sletten Fi
Page 39 and 40: 34 flere norske ungdommer som har p
Page 41 and 42: 36 strategier og skoleprestasjoner.
Page 43 and 44: 38 Knut Røed Figur 1. Utstrømming
Page 45 and 46: 40 resultat av to typer effekter: D
Page 47 and 48: 42 Knut Røed Figur 3. Estimerte re
Page 49 and 50: 44 eksponensialfunksjonen av parame
Page 51 and 52: 46 Hujer, R. og H. Schneider (1989)
Page 53 and 54: 48 Helene Berg Figur 1. Sannsynligh
Page 55 and 56: 50 Helene Berg Figur 2. Hvordan vil
Page 57 and 58: 52 andre brukt andre formelle kanal
Page 59 and 60: 54 Også arbeidsmarkedsetatens inte
Page 61 and 62: 56 selvsagt bidra til å mobilisere
Page 64 and 65: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 74 and 75:
Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80:
Page 83 and 84:
78 Geir Høgsnes Figur 1. Årlig en
Page 85 and 86:
80 til 1998. De tre stillingskatego
Page 87 and 88:
82 Geir Høgsnes gien med moderasjo
Page 89 and 90:
84 Geir Høgsnes fra sentrale krite
Page 91 and 92:
86 lønnsutjevning. Det trekker de
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98:
Page 101 and 102:
96 Torgreir Aarvaag Stokke norske L
Page 103 and 104:
98 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 1.
Page 105 and 106:
100 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 2
Page 107 and 108:
102 Torgreir Aarvaag Stokke Tabell
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118:
Page 121 and 122:
116 på ejerboliger og lettere adga
Page 123 and 124:
118 store virksomheder med udbygged
Page 125 and 126:
120 af en «workfare»-model (Torfi
Page 127 and 128:
122 Det var jo heller ikke meningen
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?