+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 27–36 31
Figur 1. Prosent med planer om å ta høyere utdanning etter karakterer og norsk
bakgrunn eller innvandrerbakgrunn
80
Andel med planer om å ta høyere utdanning
70
60
50
40
30
20
10
Norsk bakgrunn (b=0,59)
Innvandrerbakgrunn (b=0,62)
0
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8 2 2,2 2,4 2,6 2,8 3 3,2 3,4 3,6 3,8 4
Karakternivå
Note: b = effekten av karakternivå fra logistisk regresjonsanalyse.
lene er størst og minst.
Analysen viser at dersom vi sammenlikner
elever som er like med hensyn til
karakterer, øker forskjellene i utdanningsplaner
etter innvandrerstatus fra nesten 4
prosentpoeng (38,1 % vs 41,8 %) til mellom
6 og 10 prosentpoeng avhengig av prestasjonsnivå.
Dersom vi i tillegg tar hensyn til
foreldrenes yrkesplassering, øker forskjellene
enda mer, til mellom 8 og 20
prosentpoeng. Analysene viser altså at når vi
sammenlikner to elever, den ene med
innvandrerbakgrunn og den andre uten, er
sjansen for at eleven med innvandrerbakgrunn
har høye utdanningsplaner betydelig
større, gitt at de to ellers har like gode
karakterer og har foreldre i omtrent samme
yrkesposisjon.
Analysene viser at både karakterer og
sosio-økonomisk bakgrunn har stor betydning
for de unges tilbøyeligheter til å ha
høye utdanningsplaner. Vi vet mindre om
sammenhengene er de samme for de to
gruppene som vi sammenlikner. Dette kan vi
få et innblikk i gjennom å studere sammenhengen
mellom karakterer og utdanningsplaner
separat for ungdom med innvandrerbakgrunn
og ungdom med norsk bakgrunn.
På denne måten gis et bilde av hvilken
forankring utdanningsplaner har. I figur 1
har vi beregnet sannsynligheten for å ha
høye utdanningsplaner i hele spennet av
karakterskalaen separat for de to gruppene
som sammenliknes.
Figuren viser flere interessante forhold.
For det første ser karakterer ut til å ha den
samme betydningen for utdanningsplanene
til norsk ungdom som for ungdom med
innvandrerbakgrunn. Vi kan trekke en slik
konklusjon fordi kurvene er mer eller mindre
parallelle. Figuren visualiserer videre det
som tidligere er nevnt, at innvandrerungdom
har høyere utdanningsplaner enn dem med
norsk bakgrunn på alle prestasjonsnivåer.
Et annet viktig funn er at sammenhengen
mellom karakterer og utdanningsplaner er
meget sterk. Blant dem med de svakeste
skoleprestasjonene, planlegger i underkant
av 15 prosent av de norske ungdommene og
nesten 20 prosent av innvandrerungdommene
å ta høyere utdanning. Ser vi på de
mest skoleflinke, gjelder dette over 60
prosent for de norske og mer enn 70 prosent
for innvandrerungdommene. Slike dramatisk