+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 3–12 3 Anne Lise Ellingsæter Skandinaviske arbeidsmarkeder i en brytningstid I en tid med økt økonomisk globalisering, press mot velferdsstaten og debatt om deregulering av arbeidsmarkedet, er utviklingen i de skandinaviske arbeidsmarkedene av spesiell interesse. Danmark, Norge og Sverige er små, åpne og eksportrettede økonomier, noe som gjør dem sårbare overfor eksternt press. Skandinavias høye sysselsetting generelt, og blant kvinner spesielt, har vanligvis vært forklart med landenes politiskinstitusjonelle modeller. I hvilken grad er de skandinaviske arbeidsmarkedene og samfunnsmodellene under omforming? Hvilke konsekvenser har dette for arbeidsmarkedets kjønnsskiller? 1 De skandinaviske velferdsstatene anses å ha mange fellestrekk. I velferdsstatsforskningen klassifiseres ofte Danmark, Norge og Sverige som å tilhøre samme velferdsstatsregime; det sosialdemokratiske regimet (Esping-Andersen 1990, 1999). De skandinaviske arbeidsmarkedene har vært kjent for å ha høyest kvinnesysselsetting i den industrialiserte verden. Offentlig politikk har vært ansett som en hovedforklaring på dette. En stor offentlig sektor har etterspurt kvinner som arbeidskraft, og offentlig støttede barnehager og permisjonsordninger har satt kvinner i stand til å ta lønnet arbeid. Dette mønsteret ble etablert i en periode med økonomisk vekst og lav arbeidsledighet. På 1990-tallet har presset mot velferdsstatens utgifter tiltatt, arbeidsledigheten har vokst og det er økt påtrykk for å deregulere arbeidsmarkedet. Det er flere studier som vektlegger skandinaviske forskjeller i offentlig politikk og kjønnsskiller i arbeidsmarkedet (se for eksempel Ellingsæter 1998, Leira 1992). Over de siste 10–15 år har integreringen av kvinner i arbeidsmarkedet foregått under til dels ulike økonomiske betingelser i de tre skandinaviske landene. Allerede på 1980-tallet fikk Danmark problemer med en vedvarende høy arbeidsledighet. Norge og Sverige hadde lav arbeidsledighet helt til slutten av 1980-årene/begynnelsen av 1990- årene. Mens Norge har kommet seg fra sin krise og opplever knapphet på arbeidskraft, strever Sverige fremdeles med høye ledighetstall. Et interessant spørsmål er hvordan kjønnsskiller påvirkes av omstruk-tureringen i arbeidsmarked: Hvor robust er skandinaviske kvinners integrasjon i arbeidsmarkedet når betingelsene endres? I første del av artikkelen analyseres endringer i arbeidsmarkedet på 1990-tallet med vekt på utviklingen i yrkesaktivitet, arbeidsledighet og i omfanget av såkalte fleksible former for arbeid. I andre del diskuteres politisk-institusjonelle forhold i dette tiåret som kan kaste lys over utviklingen i arbeidsmarkedet. Fortsatt høy kvinnesysselsetting Mot slutten av 1990-tallet er de skandinaviske landene fremdeles blant dem som integrerer den høyeste andelen av befolkningen i arbeidsmarkedet. Særlig i Norge, men også i Danmark, har sysselsettingen økt mot slutten av tiåret. Norge hadde i 1997 den tredje høyeste sysselsettingen i OECD-området, med 77 prosent. Gjennomsnittet for OECD-landene var 65 prosent. Sveriges økonomiske nedgangstider har ført til et dramatisk fall i sysselsettingen; med en nedgang fra 83 til 71 prosent i perioden 1990–1997. Etter 1998 har imidlertid problemene avtatt, sysselsettingen vokser og ledigheten går ned. Skandinaviske kvinners yrkesdeltakelse er fremdeles blant de høyeste i verden. Men det har skjedd en intern forskyvning i «rankingen». Sverige var frem til begynnelsen av 1990-tallet den ubestridte leder blant land med høy kvinnesysselsetting, men på 1990-tallet falt kvinners sysselsetting med
4 Anne Lise Ellingsæter Tabell 1. Andel sysselsatte av befolkningen, etter kjønn. 1983, 1990 og 1997. Prosent 1983 1990 1997 Kvinner 65 71 | 69 Danmark Menn 78 80 | 81 Norge Sverige Kvinner 70 67 | 72 Menn 88 79 | 82 Kvinner 76 81 | 69 Menn 85 85 | 72 Kilde: For 1983: OECD 1997, tabell B. Andre år: OECD 1998, tabell B. mer enn ti prosentpoeng (tabell 1). Mot slutten av tiåret gikk Norge for første gang forbi både Sverige og Danmark. Likevel har Sverige fremdeles den minste kjønnsforskjellen i yrkesdeltakelse, bare 3 prosentpoeng skilte kvinner og menn i 1997. Nedgangsperioden har ikke rammet kvinner mer enn menn. Det gjennomsnittlige sysselsettingsnivået blant kvinner i OECD-området ligger betydelig lavere enn det skandinaviske, men kvinner i enkelte land nærmer seg et «skandinavisk» nivå. Blant annet gjelder dette Storbritannia og USA, vanligvis klassifisert som liberale velferdsstatsregimer, som kjennetegnes av privat, markedsbasert barneomsorg. Høy kvinnesysselsetting vokser også fram under andre betingelser enn dem i en «intervensjonistisk» velferdsstat. I Storbritannia har blant annet vekst i privat tjenesteyting og realnedgang i lønninger bidratt til å øke kvinners arbeidstilbud. De aggregerte sysselsettingstallene skjuler en ikke ubetydelig variasjon i hvordan ulike kvinnegrupper tilpasser seg arbeidsmarkedet. Den store veksten i yrkesaktivitet blant danske og svenske mødre kom på 1970-tallet, tiåret før noe tilsvarende skjedde i Norge. Danske mødre har hatt høyest yrkesaktivitet og lavest deltidsandel. Men det har vært hevdet at mange kvinner som har vært registrert som tilhørende arbeidsstyrken har vært hjemme med arbeidsledighetstrygd mens de har hatt omsorg for egne barn. De svenske kjønnsforskjellene i arbeidsmarkedsdeltakelse er betydelige dersom man sammenligner «at work rates», dvs. de som faktisk er i arbeid i en gitt uke, og ikke bare dem som er klassifisert som yrkesaktive (Jonung og Persson 1993). Personer som har foreldrepermisjon er registrert som tilhørende arbeidsstyrken, og 5–6 prosent av alle sysselsatte svenske kvinner er til enhver tid fraværende pga. foreldrepermisjon (OECD 1995). Utvidelser av foreldrepermisjoner både i Danmark og Norge på 1990- tallet vil antagelig ha redusert forskjellene til Sverige. For aldersgruppene 25–55 år finner man en klar konvergens i skandinaviske kvinners yrkesdeltakelse (tabell 2). Utjevningen skyldes at norske kvinner i denne aldersgruppen har økt sin yrkesdeltakelse, mens danske kvinner har hatt en liten nedgang, og svenske kvinner, som lå på et langt høyere nivå tidligere, har hatt en sterk nedgang. Blant gruppene som er i etableringsfasen i forhold til arbeidsmarkedet, personer under 25 år, var det både i Danmark og Norge en økning i sysselsettingen, mest blant menn. I kontrast har sysselsettingen i disse aldersgruppene i Sverige falt dramatisk, fra over 60 prosent til om lag 40 prosent, dette gjelder både for kvinner og menn. Gonäs og Spånt (1997) tror dette kan bety et brudd i utviklingen i den fremtidige kvinnelige arbeidsstyrken. Eldre arbeidstakere i Danmark forlater arbeidsmarkedet langt tidligere enn i de to andre landene, noe som gjerne forklares med landets svært generøse førtidspensjonsordninger. Generelt går trenden i yrkesdeltakelse for eldre arbeidstakere nedover, men i Norge øker kvinner over 55 sin yrkes-
Page 1 and 2: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Sø
Page 3 and 4: Innhold Redaksjonelt Lærere og syk
Page 5 and 6: Til eksterne bidragsytere Redaksjon
Page 7: 2 Redaksjonelt Sykepleiere og lære
Page 11 and 12: 6 Anne Lise Ellingsæter Tabell 3.
Page 13 and 14: 8 eksempel Storbritannia og Tysklan
Page 15 and 16: 10 omfang av fleksible kontraktsfor
Page 17 and 18: 12 Denmark. EU-Network on the Situa
Page 19 and 20: 14 arbeidsforhold enn de som arbeid
Page 21 and 22: 16 Bente Abrahamsen bekreftet. Blan
Page 23 and 24: 18 Blant de kvinnelige sykepleierne
Page 25 and 26: 20 yrkeshistorien til et utdannings
Page 27 and 28: 22 Tale Hellevik Tabell 1. Ukentlig
Page 29 and 30: 24 Tale Hellevik Tabell 3. Omfang a
Page 31 and 32: 26 klareste nedgangen i yrkesaktivi
Page 33 and 34: 28 blemer på skolen, både på ung
Page 35 and 36: 30 bakgrunn under ett, er det påfa
Page 37 and 38: 32 Anders Bakken og Mira Sletten Fi
Page 39 and 40: 34 flere norske ungdommer som har p
Page 41 and 42: 36 strategier og skoleprestasjoner.
Page 43 and 44: 38 Knut Røed Figur 1. Utstrømming
Page 45 and 46: 40 resultat av to typer effekter: D
Page 47 and 48: 42 Knut Røed Figur 3. Estimerte re
Page 49 and 50: 44 eksponensialfunksjonen av parame
Page 51 and 52: 46 Hujer, R. og H. Schneider (1989)
Page 53 and 54: 48 Helene Berg Figur 1. Sannsynligh
Page 55 and 56: 50 Helene Berg Figur 2. Hvordan vil
Page 57 and 58: 52 andre brukt andre formelle kanal
Page 59 and 60:
54 Også arbeidsmarkedsetatens inte
Page 61 and 62:
56 selvsagt bidra til å mobilisere
Page 64 and 65:
Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80:
Page 83 and 84:
78 Geir Høgsnes Figur 1. Årlig en
Page 85 and 86:
80 til 1998. De tre stillingskatego
Page 87 and 88:
82 Geir Høgsnes gien med moderasjo
Page 89 and 90:
84 Geir Høgsnes fra sentrale krite
Page 91 and 92:
86 lønnsutjevning. Det trekker de
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98:
Page 101 and 102:
96 Torgreir Aarvaag Stokke norske L
Page 103 and 104:
98 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 1.
Page 105 and 106:
100 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 2
Page 107 and 108:
102 Torgreir Aarvaag Stokke Tabell
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118:
Page 121 and 122:
116 på ejerboliger og lettere adga
Page 123 and 124:
118 store virksomheder med udbygged
Page 125 and 126:
120 af en «workfare»-model (Torfi
Page 127 and 128:
122 Det var jo heller ikke meningen
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?