+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 27–36 29 sikte på utdanning på universitet eller høgskole, 2) videregående skole yrkesfaglige studieretninger, 3) videregående skole allmennfaglig studieretning, 4) vil slutte etter ungdomsskolen eller etter ett år på videregående skole og 5) de som ikke hadde bestemt seg. Det er rimelig å anta at en del i denne aldersgruppen er usikre på hva slags utdanning som kreves i ulike yrker. For å øke troverdigheten i svarene ble det i spørreskjemaet listet opp typiske yrker som krever utdanning på høyere nivå. Skoleprestasjoner er målt ved spørsmål om karakterer ved siste karakteroppgjør i norsk, matte, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Karakterene reflekterer innsats i timene og prestasjoner på tentamen og prøver gjennom hele semesteret. På grunn av at karaktersystemet i 1996 var forskjellig på ungdomsskolen og på videregående skole, ble ungdommene i hvert skoleslag plassert i fem omtrent like store grupper avhengig av hvor gode karakterer de oppga. Skalaen varierer således mellom 0 (de svakeste) og 4 (de mest skoleflinke). For å måle sosio-økonomisk bakgrunn ble ungdommene i undersøkelsen spurt om hvilke yrker foreldrene deres har. Ut fra en forventning om lav presisjon i svarene, ble et oppfølgingsspørsmål om hva foreldrene gjør på jobben inkludert. Svarene ble kodet etter yrkesklassifiseringsskjemaet ISCO-88, deretter inndelt i fire grupper og gitt følgende poeng: 1 poeng for ufaglærte yrker, 2 poeng for yrker som vanligvis krever videregående utdanning, 3 poeng for yrker som vanligvis krever universitets- eller høgskoleutdanning på mellomnivå (cand. mag eller tilsvarende) og 4 poeng for yrker som vanligvis krever utdanning på hovedfagsnivå eller liknende. Ledere av større bedrifter og høyere administrativt ansatte ble gitt 4 poeng. Der foreldrene ikke deltok i arbeidsmarkedet (arbeidsledige, hjemmeværende, trygdete e.l), ble det gitt 0 poeng. Denne inndelingen ble foretatt for begge foreldrene og deretter samlet på en skala som varierer fra 0 til 4. Resultater Tabell 1 gir en oversikt over ungdoms utdanningsplaner. Resultatene bekrefter tidligere undersøkelser som viser at ungdom på 90-tallet sikter høyt i utdanningssystemet (Edvardsen 1993). Totalt oppgir nærmere 40 prosent at de har planer om å ta utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. I tillegg svarer nesten 30 prosent at de ennå ikke har bestemt seg for hva slags utdanningsnivå de tar sikte på. 15 prosent svarer at de ønsker å slutte etter fullført yrkesutdanning og 17 prosent at de ønsker seg allmenfaglig videregående skole som høyeste utdanningsnivå. Kun noen få oppgir at de ønsker å slutte etter ungdomsskolen eller etter ett år på videregående skole. Dersom vi betrakter alle med innvandrer- Tabell 1. Utdanningsplaner til 14–17 åringer i Oslo etter innvandrerstatus Utdanningsplaner – nivå Norsk bakgrunn Innvandrerbakgrunn # Totalt Universitet/høgskole 38,1 41,8 38,6 Videregående skole, yrkesfaglige studieretninger 14,8 14,4 14,8 Videregående skole, allmennfaglig studieretning 16,7 16,3 16,7 Annet 1,9 1,8 1,9 Har ikke bestemt seg 28,5 25,7 28,1 SUM 100,0 100,0 100,0 N 8257 1163 9420 Signifikanstest: kji-kvadrat=6,6, df 4, p=0,16 (ikke signifikant sammenheng) # Utvalget gjelder ungdom med to utenlandsfødte foreldre fra land utenfor Vest-Europa/USA og som ankom Norge før skolealder
30 bakgrunn under ett, er det påfallende hvor lite svarene avviker fra svarene til dem med norsk bakgrunn. I den grad vi finner forskjeller, er det en svak tendens til at innvandrerungdom oftere tar sikte på høyere utdanning, 42 prosent, mot 38 prosent. Som nevnt er det grunn til å anta at tallene er noe for høye. Siden flere av innvandrerungdommene enn de med norsk bakgrunn fikk den forkortete versjonen av spørreskjemaet, som først og fremst var beregnet på elever med ulike skolefaglige problemer, kan vi forvente at tallene for innvandrerungdom er relativt sett overestimerte. Vi gjennomførte derfor noen nye analyser, hvor vi inkluderte dem med forkortet spørreskjema, og forutsatte at disse hadde utdanningsplaner på nivå med de mest skolesvake av dem som fikk det lange skjemaet. Resultatet viste at andelen med planer om å ta høyere utdanning sank til 37 prosent, både for innvandrerungdom og ungdom med norsk bakgrunn. En første konklusjon er derfor at utdanningsplanene i gjennomsnitt er relativt like, enten ungdommen har vokst opp i en innvandrerfamilie eller ikke. Som nevnt tidligere, er det grunn til å forvente at både skoleprestasjoner og familiebakgrunn påvirker de unges utdanningsplaner. Et neste spørsmål er derfor hvordan forskjeller i utdanningsplaner ser ut når vi tar hensyn til elevenes karakterer og Anders Bakken og Mira Sletten foreldrenes yrker. Analysene her avgrenses til å undersøke forskjeller mellom innvandrerungdom og ungdom med norsk bakgrunn når det gjelder ønsket om å studere på universitet eller høgskole. I tabell 2 har vi ved hjelp av logistisk regresjons gjennomført en slik analyse, hvor sannsynligheten for at disse to gruppene har høye utdanningsplaner estimeres. Dette er gjort i en to-trinnsprosess. I modell 1 undersøkes først forskjeller når det tas hensyn til at karakterene varierer mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn. I modell 2 er både karakterer og foreldrenes yrkesposisjon tatt med. 2 Tabell 2 viser at når vi tar hensyn til karakterer, har ungdom med innvandrerbakgrunn signifikant høyere utdanningsplaner enn ungdom med norsk bakgrunn. Effekten av innvandrerbakgrunn øker når det også tas hensyn til foreldrenes yrkesplassering. Videre viser tabellen at karakterer er positivt forbundet med sannsynligheten for å ha høye utdanningsplaner. Desto bedre karakterer, desto høyere planer. Dette gjelder selv når det tas hensyn til de unges sosiale bakgrunn. Koeffisientene fra regresjonsanalysen er ikke intuitivt tolkbare. Vi har derfor regnet ut forskjeller i utdanningsplaner mellom innvandrerungdom og ungdom med norsk bakgrunn på ulike prestasjonsnivåer og i ulike sosiale lag og undersøkt hvor forskjel- Tabell 2. Analyse av sannsynligheten for planer om å ta høyere utdanning. Effekter av innvandrerstatus, karakterer og sosio-økonomisk bakgrunn Modell 1 Modell 2 b sf b sf Innvandrerstatus (1=ikke-vestlige innvandrere) 0,46 (0,07)* 0,80 (0,07)* Karakterer (0–4) 0,59 (0,02)* 0,53 (0,02)* Sosio-økonomisk bakgrunn (0–4) 0,30 (0,02)* Konstant –1,93 –2,50 Estimerte prosentdifferanser mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom med norsk bakgrunn: Minste forskjell 6,0 7,9 Største forskjell 10,3 19,7 Note: Logistisk regresjonsanalyse er brukt for å estimere effektene (b) sf er koeffisientens standardfeil. * signifikant sammenheng (p
Page 1 and 2: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Sø
Page 3 and 4: Innhold Redaksjonelt Lærere og syk
Page 5 and 6: Til eksterne bidragsytere Redaksjon
Page 7 and 8: 2 Redaksjonelt Sykepleiere og lære
Page 9 and 10: 4 Anne Lise Ellingsæter Tabell 1.
Page 11 and 12: 6 Anne Lise Ellingsæter Tabell 3.
Page 13 and 14: 8 eksempel Storbritannia og Tysklan
Page 15 and 16: 10 omfang av fleksible kontraktsfor
Page 17 and 18: 12 Denmark. EU-Network on the Situa
Page 19 and 20: 14 arbeidsforhold enn de som arbeid
Page 21 and 22: 16 Bente Abrahamsen bekreftet. Blan
Page 23 and 24: 18 Blant de kvinnelige sykepleierne
Page 25 and 26: 20 yrkeshistorien til et utdannings
Page 27 and 28: 22 Tale Hellevik Tabell 1. Ukentlig
Page 29 and 30: 24 Tale Hellevik Tabell 3. Omfang a
Page 31 and 32: 26 klareste nedgangen i yrkesaktivi
Page 33: 28 blemer på skolen, både på ung
Page 37 and 38: 32 Anders Bakken og Mira Sletten Fi
Page 39 and 40: 34 flere norske ungdommer som har p
Page 41 and 42: 36 strategier og skoleprestasjoner.
Page 43 and 44: 38 Knut Røed Figur 1. Utstrømming
Page 45 and 46: 40 resultat av to typer effekter: D
Page 47 and 48: 42 Knut Røed Figur 3. Estimerte re
Page 49 and 50: 44 eksponensialfunksjonen av parame
Page 51 and 52: 46 Hujer, R. og H. Schneider (1989)
Page 53 and 54: 48 Helene Berg Figur 1. Sannsynligh
Page 55 and 56: 50 Helene Berg Figur 2. Hvordan vil
Page 57 and 58: 52 andre brukt andre formelle kanal
Page 59 and 60: 54 Også arbeidsmarkedsetatens inte
Page 61 and 62: 56 selvsagt bidra til å mobilisere
Page 64 and 65: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 80: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 83 and 84: 78 Geir Høgsnes Figur 1. Årlig en
Page 85 and 86:
80 til 1998. De tre stillingskatego
Page 87 and 88:
82 Geir Høgsnes gien med moderasjo
Page 89 and 90:
84 Geir Høgsnes fra sentrale krite
Page 91 and 92:
86 lønnsutjevning. Det trekker de
Page 94 and 95:
Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 96 and 97:
Page 98:
Page 101 and 102:
96 Torgreir Aarvaag Stokke norske L
Page 103 and 104:
98 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 1.
Page 105 and 106:
100 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 2
Page 107 and 108:
102 Torgreir Aarvaag Stokke Tabell
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118:
Page 121 and 122:
116 på ejerboliger og lettere adga
Page 123 and 124:
118 store virksomheder med udbygged
Page 125 and 126:
120 af en «workfare»-model (Torfi
Page 127 and 128:
122 Det var jo heller ikke meningen
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?