+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

Søkelys på arbeidsmarkedet 2000, årgang 17, 21–26 23 Tabell 2. Yrkesaktivitet hos mødre med yngste barn mellom ett og tre år våren 1999 sett i forhold til deres yrkesaktivitet våren 1998 (prosent) Yngste barns alder våren 1999 1 år 2 år Kontantstøtte Mottas Mottas ikke Mottas Mottas ikke Endring i yrkesaktivitet a Økt yrkesaktivitet 6 8 12 12 Lik yrkesaktivitet b 37 65 53 66 Fortsatt i perm/gått ut i perm 18 3 8 3 Redusert yrkesaktivitet 26 21 19 16 Gått ut av yrkeslivet 13 3 7 3 Sum (prosent) 100 100 99 100 (N=) (330) (75) (251) (168) Noter: a) For mødre som var yrkesaktive våren 1998. Var mødrene i permisjon på dette tidspunktet, er utviklingen sett i forhold til arbeidet de var i permisjon fra. b) Differansen mellom oppgitt arbeidstid per uke i 1998 og 1999 er 5 timer eller mindre. tidspunktet, mens andelen deltidsarbeidende var redusert; se tabell 1. Til sammen hadde fedrenes gjennomsnittlige arbeidstid per uke økt med 0,5 time. Her er imidlertid forskjellene, både for prosentandelene og for gjennomsnittene, ikke statistisk signifikante på 5 prosents nivå. Det kan med andre ord ikke utelukkes at de skyldes utvalgstilfeldigheter. Har yrkesaktive mødre endret sin tilpasning? Ved å utnytte panelmaterialet i de to spørreundersøkelsene, det vil si utvalget av mødre som var med både i 1998 og i 1999, får vi oversikt over de individuelle endringene i yrkesaktivitet som fant sted mellom de to tidspunktene. Vi konsentrerer oppmerksomheten om mødre som var yrkesaktive eller i permisjon fra en jobb våren 1998, og som våren 1999 hadde yngste barn i kontantstøttealder, og ser de individuelle tilpasningene i arbeidsdeltakelse i forhold til kontantstøttebruk. Tabell 2 viser endringer i tilpasning for småbarnsmødre med og uten kontantstøtte etter yngste barnets alder. Skillet mellom mottakere og ikke-mottakere gir svært ulike fordelinger, særlig når yngste barnet er i ettårsalderen. Mødrene som ikke benyttet ordningen i 1999, hadde i langt større grad uendret yrkesaktivitet sammenliknet med året før enn de som mottok støtte. I den siste mødregruppen var det vanligere å ha forblitt i permisjon eller å ha gått ut av yrkeslivet. Andelen som hadde redusert yrkesaktivitet var også noe høyere enn blant mødrene som ikke mottok støtte. Panelmaterialet viser med andre ord at de som sier nei takk til kontantstøtte i større grad øker (eller gjenopptar tidligere) yrkesaktivitet – enn de som sier ja takk. Mellom de to spørreundersøkelsene har mødrene stått overfor valg knyttet til både yrkesaktivitet, tilsynsordning og kontantstøttebruk. Disse valgene har blitt gjort i sammenheng, og det er vanskelig å vite hvordan de har påvirket hverandre. Den relativt beskjedne nedgangen i småbarnsmødrenes gjennomsnittlige arbeidsdeltakelse (se tabell 1) styrker imidlertid en hypotese om at kontantstøtten for mange kvinner blir et økonomisk bidrag de tar med seg i en situasjon der lav/manglende yrkesaktivitet ville vært valgt uavhengig av ordningens innføring. Småbarnsforeldrenes tilsyn med egne barn Både i forhold til ettåringer og toåringer tok foreldrene en større del av barnepasset våren 1999 sammenliknet med året før; se tabell 3. I den yngste årsklassen var det relativt flere barn som på dagtid/i arbeidstiden hadde omsorg av foreldrene i kombinasjon med en annen tilsynsordning, andelen økte med 8 prosentpoeng. Kombinasjonsløsningen økte også for toåringenes del, i tillegg ble denne årsklassen i større grad passet kun av foreldrene. Andelene steg med henholdsvis 4 og 5 prosentpoeng. Gjennomsnittlig antall
24 Tale Hellevik Tabell 3. Omfang av foreldretilsyn for ett- og toåringer. Våren 1998 og våren 1999 (prosent og gjennomsnitt per uke for timer med annet tilsyn enn foreldrene) Yngste barns alder 1 år 2 år 1998 1999 1998 1999 Tilsynsløsning Kun foreldre 38 38 23 28 Foreldre kombinert med annet tilsyn a 36 44 44 48 Tilsyn helt utenom foreldre b 26 19 33 23 Sum (prosent) 100 101 100 99 (N=) (748) (833) (521) (935) Timer per uke med annet tilsyn enn foreldrene, gjennomsnitt c 16,7 14,4 20,5 18,0 (N=) (766) (836) (533) (935) Noter: a) Barnet blir passet av andre enn foreldrene 30 timer eller mindre i uken. b) Barnet blir passet av andre enn foreldrene mer enn 30 timer i uken. c) I 1998 var rundt 10 prosent av barna registrert med annet tilsyn enn foreldrene uten at antall timer ble oppgitt. Disse har blitt tildelt gjennomsnittsverdien i den alders- og tilsynsgruppen de tilhører. timer barnet har tilsyn av andre enn foreldrene gikk ned 2,3 timer for ettåringene og 2,5 timer for toåringene. I 1999 ble intervjuobjektene bedt om å skille mellom mor og far når de skulle oppgi tilsyn. Dette var imidlertid ikke tilfellet i 1998-skjemaet, hvilket dermed utelukker en mulighet til å se om det har blitt noen endring i hvem av foreldrene som passer. Men ut fra endringene i yrkesaktivitet, virker det sannsynlig at mødrene har et større omsorgsansvar i familien på det siste tidspunktet. Ulik utvikling for kvinner med høy og lav utdanning? I debatten om kontantstøtten har motstanderne av ordningen hevdet at det først og fremst vil være kvinner med lav utdanning i lavtlønnede yrker som reduserer arbeidstiden og er mer hjemme med barna. Kvinner med høy utdanning og godt betalte stillinger vil benytte kontantstøtten til å ha en dagmamma eller en praktikant. Dermed skaper kontantstøtten større skiller mellom ulike kvinnegruppers yrkesdeltakelse, og mellom deres barn når det gjelder det tilsynet de får de første årene. 3 Sammenliknes yrkesaktiviteten hos småbarnsmødre med universitets- eller høyskoleutdanning med de som har utdanning til og med videregående skole, er det imidlertid i den første gruppen yrkesaktiviteten ble klarest redusert mellom 1998 og 1999; se tabell 4. Nedgangen kom ikke ved at de høyt utdannede mødrene i større grad var uten inntektsgivende arbeid på det siste tidspunktet, men ved at deres samlede arbeidstid hadde gått tilbake. Det var blitt mindre vanlig å ha fulltidsarbeid, særlig var andelen som arbeidet over 40 timer i uken redusert. Blant de lavt utdannede mødrene var det også blitt relativt færre som arbeidet mer enn normal arbeidsuke mens deltidsandelen hadde steget. Prosentdifferansene som begge er på 3 prosentpoeng, er ikke statistisk signifikante på 5 prosents nivå. Med andre ord har variasjonen i deltakelse på arbeidsmarkedet mellom høyt og lavt utdannende småbarnsmødre blitt mindre etter kontantstøttens innføring, ikke større slik noen fryktet. Gjennomsnittlig arbeidstid hadde sunket 1 time mellom 1998 og 1999 for lavt utdannede mødre, og 2,7 timer for høyt utdannede mødre. 4 Ser vi på valg av tilsynsordning, finner vi at sannsynligheten for at en ett- eller toåring har tilsyn av foreldrene i kombinasjon med en annen tilsynsordning, økte like mye mellom de to undersøkelsestidspunktene i de to utdanningsgruppene. Dette er vist i tabell 5. Blant mødre med høy utdanning var det i tillegg blitt litt vanligere å ikke benytte seg av annet tilsyn overhodet på det siste
Page 1 and 2: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Sø
Page 3 and 4: Innhold Redaksjonelt Lærere og syk
Page 5 and 6: Til eksterne bidragsytere Redaksjon
Page 7 and 8: 2 Redaksjonelt Sykepleiere og lære
Page 9 and 10: 4 Anne Lise Ellingsæter Tabell 1.
Page 11 and 12: 6 Anne Lise Ellingsæter Tabell 3.
Page 13 and 14: 8 eksempel Storbritannia og Tysklan
Page 15 and 16: 10 omfang av fleksible kontraktsfor
Page 17 and 18: 12 Denmark. EU-Network on the Situa
Page 19 and 20: 14 arbeidsforhold enn de som arbeid
Page 21 and 22: 16 Bente Abrahamsen bekreftet. Blan
Page 23 and 24: 18 Blant de kvinnelige sykepleierne
Page 25 and 26: 20 yrkeshistorien til et utdannings
Page 27: 22 Tale Hellevik Tabell 1. Ukentlig
Page 31 and 32: 26 klareste nedgangen i yrkesaktivi
Page 33 and 34: 28 blemer på skolen, både på ung
Page 35 and 36: 30 bakgrunn under ett, er det påfa
Page 37 and 38: 32 Anders Bakken og Mira Sletten Fi
Page 39 and 40: 34 flere norske ungdommer som har p
Page 41 and 42: 36 strategier og skoleprestasjoner.
Page 43 and 44: 38 Knut Røed Figur 1. Utstrømming
Page 45 and 46: 40 resultat av to typer effekter: D
Page 47 and 48: 42 Knut Røed Figur 3. Estimerte re
Page 49 and 50: 44 eksponensialfunksjonen av parame
Page 51 and 52: 46 Hujer, R. og H. Schneider (1989)
Page 53 and 54: 48 Helene Berg Figur 1. Sannsynligh
Page 55 and 56: 50 Helene Berg Figur 2. Hvordan vil
Page 57 and 58: 52 andre brukt andre formelle kanal
Page 59 and 60: 54 Også arbeidsmarkedsetatens inte
Page 61 and 62: 56 selvsagt bidra til å mobilisere
Page 64 and 65: Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 78 and 79:
Søkelys på arbeidsmarkedet 2000,
Page 80:
Page 83 and 84:
78 Geir Høgsnes Figur 1. Årlig en
Page 85 and 86:
80 til 1998. De tre stillingskatego
Page 87 and 88:
82 Geir Høgsnes gien med moderasjo
Page 89 and 90:
84 Geir Høgsnes fra sentrale krite
Page 91 and 92:
86 lønnsutjevning. Det trekker de
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98:
Page 101 and 102:
96 Torgreir Aarvaag Stokke norske L
Page 103 and 104:
98 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 1.
Page 105 and 106:
100 Torgreir Aarvaag Stokke Figur 2
Page 107 and 108:
102 Torgreir Aarvaag Stokke Tabell
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118:
Page 121 and 122:
116 på ejerboliger og lettere adga
Page 123 and 124:
118 store virksomheder med udbygged
Page 125 and 126:
120 af en «workfare»-model (Torfi
Page 127 and 128:
122 Det var jo heller ikke meningen
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?