Rapport - Norske Lakseelver

utgjør til sammen 45,5 prosent av antallet rømt fisk og
52,2 prosent av skadetilfellene. Felles for de tre kategoriene
er at disse rømmingstilfellene i hovedsak kan lastes
oppdretter, og/eller leverandøren av utstyr og tjenester
som transport (brønnbåt), nøter, kar, settefisk og lignende.
Vi ser at uvær står for 30 prosent av antallet rømt fisk
og 12,5 prosent av skadetilfellene. Uvær kan man ikke
laste oppdretter for, men man kan stille seg spørrende
til at anlegg som plasseres i sjø ikke tåler uvær. I statistikken
for 2002 har da også Fiskeridirektoratet kuttet ut
denne rubrikken og erstattet den med “anleggssvikt”.
Også predatorskader, som står for 9,5 prosent av rømmingstilfellene,
er diskutabelt i så måte. Forutsatt at de
installasjoner som er utbredt i oppdrettsanlegg per i dag
defineres som lovlige, kan likevel både uvær og predatorskader
plasseres i samme kategori som påkjørsel fordi
rømmingen skyldes forhold som oppdretter ikke har
herredømme over.
Bellona har i mange tilfeller gått til politianmeldelse av
oppdrettere i forbindelse med alvorlige rømmingstilfeller.
Oppdrettsbedriftene har blitt anmeldt for overtredelse
av fiskeoppdrettsloven § 16, første ledd, jf. § 25 og forskrift
av 18.12.1998 om etablering, drift og sykdomsforebyggende
tiltak ved oppdrettsanlegg § 3. Oppdrettsanlegg
skal i henhold til fiskeoppdrettsloven holde en
“forsvarlig teknisk standard”, jf. § 16, første ledd, og oppdrettsvirksomheten
skal drives på en slik måte at “.... det
er teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig”, jf. drift- og
sykdomsforskriften (av 18.12.1998) § 3.
Oppdretterne har egeninteresse av å unngå rømming.
En fisk rømt er en fisk tapt, og uansett type forsikringsordning
er rømming dårlig butikk. Bellona mistenker derfor
ingen for å med overlegg la fisk rømme. Men med
bakgrunn i fiskeoppdrettslovens krav til miljømessig forsvarlig
drift og tekniske standard på oppdrettsanlegg, velger
vi i enkelte tilfeller likevel å gå til politianmeldelse.
Bellona mener altså at tilfeller av lakserømming er straffbart
når de skyldes svikt i rutiner eller tekniske installasjoner.
Bellonas tolkning bekreftes av en dom i lagmannsretten
i Hålogaland mot Dåfjord Laks. Det hjelper
altså ikke at rømming skyldes uhell. Dersom et uhell kan
føre til at tusenvis av laks rømmer, er virksomheten miljømessig
ikke forsvarlig og i strid med lovens krav.
Bellonas erfaring med rømmingsproblematikken har dog
fortalt oss at problemet tas svart alvorlig av bransjen
selv, og at satsningen på rømmingsforebyggende tiltak er
økende. Både forskningsprosjekter på ny teknologi, opplæringstiltak
for ansatte og andre tiltak er iverksatt.
1.1.2
NYTEK - Teknisk standard for oppdrettsanlegg
Fiskeoppdrettslovens generelle krav til forsvarlig teknisk
standard blir nå konkretisert med en ny forskrift om
“krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet”.
Forslaget til forskrift innebærer, hvis det blir
vedtatt, at alle oppdrettsanlegg må oppfylle den foreslåtte
standarden NS: 9415 Flytende oppdrettsanlegg - Krav
til utforming, dimensjonering, produksjon, installasjon og
drift. Forslaget til standard som er til behandling er utformet
av en komité sammensatt av representanter for
myndigheter, næring, leverandører og andre ressurspersoner.
Kravene til utforming omfatter alle hovedkomponenter,
det vil si not, fortøyning, flytekrage, flåte/lekter og
eventuelt ekstrautstyr. Kravene til kompetanse vil bli satt
i henhold til de naturgitte rammebetingelsene på den
aktuelle lokaliteten. For å ivareta dette vil det i standarden
komme et system for klassifisering av lokaliteter
etter miljøpåvirkningen anlegget vil bli utsatt for. For nye
anlegg vil kravene, dersom forskriften blir vedtatt, gjelde
Figur 1:
Ulike skadeårsakers andel av
totalt antall rømt fisk, 1994- 1999
(Fiskeridirektoratet, 2003).
Figur 2:
Ulike skadeårsakers andel av
totalt antall rømt fisk, 2002
(Fiskeridirektoratet, 2003).
17