Rapport - Norske Lakseelver

3.4 Konklusjon
Vi har i det siste kapitlet vist at 2,66 kg fiskeråstoff gir nok
fiskeolje og mer enn nok fiskemel til produksjon av 1 kg
laks, med de forutsetninger som er lagt til grunn.
Globalt sett er det en betydelig variasjon i hvor mye
vegetabilsk olje som benyttes, men på grunn av god tilgang
(årlig produksjon: 100 millioner tonn (FAOSTAT))
på slike råvarer, er det grunn til å forvente at dette blir
en voksende trend. Dermed kan vi slå fast at påstanden
“Fem kilogram villfisk blir til ett kilogram oppdrettslaks”
ikke lenger stemmer overens med virkeligheten. I tillegg
til fiskeråstoffet kommer selvfølgelig de vegetabilske
råvarene, men poenget er at laks er i ferd med å ta et
skritt nedover i næringskjeden, tilnærmet til det samme
trofiske nivået som gris og kylling. Dermed konkurrerer
de om de samme fôrressursene, og som vi har vist, gir
lakseoppdrett dermed en bedre ressursutnyttelse enn
kraftfôrbasert husdyrproduksjon på land.
Selv om man har redusert innslaget av fiskeråstoff i fôret
ned til 2-3 kg per kg laks, og utviklingen i fôrsammensetningen
gjør at vi kan øke produksjonen av laks med basis
i en gitt mengde villfisk, setter tilgangen på industrifisk en
grense for hvor mye oppdrettsfisk vi kan produsere. Og
den grensen er, som vi har vist, allerede nådd, og for
noen bestander faktisk overskredet. Når potensialet for
økning av andelen vegetabilske råvarer er uttømt, må en
se seg om etter andre ressurser, dersom produksjonen
skal fortsette å øke.
Laksens ernæringsbehov gjør det umulig å bruke et fôr
kun bestående av vegetabilske råvarer, med mindre man
satser på endring av vegetabilske fettsyre- og aminosyreprofiler
ved hjelp av genteknologi. På grunn av fare for
store, negative miljøeffekter forbundet med transgene
planter i landbruket, er dette en utviklingsbane Bellona
er svært skeptisk til.
Vi har vist at potensialet for uttak av nye typer biomasse
fra havet er stort. Landjorda produserer i dag mer enn
95 prosent av maten vår, selv om havet har en nesten
like stor primærproduksjon. I havet høster vi toppen av
næringskjeden, og kultivering av havet er kun i startgropa.
Vi har pekt på hvilke økologiske, praktiske og økonomiske
rammebetingelser som legger begrensninger på en
utvikling av havets matproduksjon. Omfattende dokumentasjon
gjenstår, før vi kan trekke konklusjoner om
veien videre.
64