Rapport - Norske Lakseelver

Figur 9:
Fôrutnyttelse hos laks,
sammenlignet med andre husdyr.
(Austreng, 1994)
noe som i sin tur medvirker til å gjøre andre råvarer konkurransedyktige.
Vegetabilske oljer og fett produseres i
langt større volum en fiskeolje, og markedene er mer
forutsigbare. I tillegg gir vegetabilske råvarer større matvaretrygghet,
fordi man unngår problemet med miljøgifter
som akkumuleres i den marine næringskjeden
(Rosenlund, 2001).
Fôrutnyttelse hos laks
sammenlignet med andre husdyr.
Sammenlignet med annen kraftfôrbasert husdyrproduksjon,
har lakseoppdrett svært effektiv utnyttelse av energi
og protein i fôret. Laksens effektivitet skyldes flere forhold.
Fisk er vekselvarme og bruker ikke energi på å
holde kroppstemperaturen stabil slik pattedyr som gris
og kylling, gjør. Fordi laksen får opptil flere tusen avkom
trenger man svært få foreldrepar. Dermed blir fôrforbruket
til rekruttering også svært lavt, sammenlignet med
for eksempel gris, som vanligvis får 12-14 avkom i hvert
kull.Videre er slakteutbyttet hos laks høyt.Andelen muskel,
altså rent kjøtt, hos laks er 65 prosent (Austreng, 1994).
Forholdsvis lite går dermed til spille som slakteavfall, og
mye av avfallet kan dessuten utnyttes til mat- eller fôrproduksjon.
Figur 9 gir en oversikt over fôrutnyttelsen hos laks, kylling,
gris og sau (Austreng, 1994). (Sauen skiller seg ut i dette
selskapet, fordi den er drøvtygger. Fôrutnyttelsen er lav,
men drøvtyggere kan leve av grovfôr (ferskt eller konservert
gras), og kan dermed utnytte ressurser som
hverken er egnet til menneskemat eller som fôr til fjærkre
og gris. I norsk landbruk brukes det faktisk også mye
kraftfôr i saueholdet, men den diskusjonen går vi ikke inn
på her.)
Vi ser av figur 9 at laks utnytter energien i fôret dobbelt
så effektivt som kylling, og 70 prosent mer effektivt enn
gris. For protein er forholdet lignende, laksen utnytter
protein 70 prosent mer effektivt enn kylling, og mer enn
dobbelt så effektivt som gris. En slik sammenligning
mellom ulike husdyrslag blir mest relevant dersom de
konkurrerer om de samme fôrkildene. Tradisjonelt har
laks hovedsakelig fått fôr fra marine råvarer, som i produksjon
av kylling og gris kun har blitt brukt i mindre
mengder som appetittvekker. Den positive effekten av å
ha en liten andel fiskemel i kyllingfôr gjør at man kan forvente
fortsatt stor etterspørsel etter dette råstoffet fra
landbruket. Når oppdrettsfisk og landdyr i økende grad
fôres med de samme råvarene, blir sammenligningen av
fôrutnyttelse svært relevant, og vi ser at den taler til fordel
for lakseoppdrett framfor oppdrett av andre husdyrslag.
Fra råstoff til mel og olje
Avhengig av typen fisk i råstoffet, gir 1000 kg fiskeråstoff
ca. 200 kg fiskemel, vel 120 kg fiskeolje og 680 kg vann
(FAOa). For å lage 1 kg fiskemel og 0,5 kg fiskeolje trenger
man altså 5 kg fisk. På veien fra ubehandlet fiskeråstoff til
ferdig mel og olje er det altså i teorien kun vanninnholdet
som blir borte. I praksis vil det imidlertid, på grunn av
produksjonstekniske forhold, kunne oppstå svinn. Dårlig
håndtering av råstoff på vei fra havet til fiskemelfabrikken
kan redusere kvaliteten i slik grad at det ikke er egnet
som fôr. En stor mengde fiskeråstoff går for øvrig også
tapt ved fiske av større matfiskarter. Bare i Norge kastes
140 000 tonn fiskeråstoff over bord i form av fiskeslo og
lignende fra fiskeriene (www.rubin.no).
Fisk og planter - dagens laksediett
Med utgangspunkt i dagens laksediett kan vi beregne
hvor mange kilogram fisk som går med til å produsere
en kilogram laks. Andelen vegetabilske råvarer i fôret har
som nevnt økt betydelig de siste årene, og det er ikke
uvanlig at opptil en tredjedel av oljeinnholdet i laksefôr
er vegetabilsk olje og to tredjedeler er fiskeolje.
Fôrsammensetningen varierer mye gjennom et år, fordi
prisene på råvarer svinger sterkt. Fôrprodusentene tilpassser
seg kontinuerlig til markedet, slik at andelen
marine råvarer i perioder kan være svært høy, og i andre
perioder. Vi legger følgende forutsetninger til grunn for
regnestykket (det er viktig å ha i mente at disse forutsetningene
ikke er oppfylt i alle tilfeller.)
• Fôrfaktoren er 1,2 (antall kg fôr / kg tilvekst)
• 26 prosent fiskeolje i fôret
(to tredjedeler av et oljeinnhold på 40 prosent)
• 35 prosent fiskemel i fôret
• 8,4 kg fisk gir 1 kg fiskeolje
(1000 kg industrifisk gir 120 kg olje og 208 kg mel)
• 4,8 kg fisk gir 1 kg fiskemel
50