Rapport - Norske Lakseelver

2.4 Utslipp av næringssalter og organisk materiale
2.4.1
Innledning
Fiskeoppdrett er en betydelig lokal kilde til utslipp av
næringssalter. Hovedmengden av norsk akvakulturproduksjon
foregår i notmerder i sjøen. Fôrspill og ekskrementer
samles i liten grad opp, men slippes direkte ut i
vannforekomstene (Miljøstatus i Norge). Dette gir en
gjødslingseffekt i vannmassene, og dersom utslippet blir
for stort i forhold til det vannmassene kan tåle, vil vannkvaliteten
bli redusert. Dette får følger både for det
omkringliggende miljøet og for miljøtilstanden i oppdrettsanlegget.
Utslipp av næringssalter, hovedsakelig
nitrogen og fosfor, og organisk materiale stammer fra
fôrspill, ekskrementer fra fisken og dødfisk.
Redusert oksygeninnhold
Organisk materiale fra oppdrettsanlegg synker ned på
bunnen og brytes ned av bakterier. Denne nedbrytningsprosessen
krever oksygen. Utslippene reduserer
Nitrogen og fosfor
Det er de to næringssaltene nitrogen og fosfor som
representerer den største delen av næringssaltutslippet
ved oppdrett av fisk (Braaten, 1992). Generelt er det fosfor
som har størst betydning for overgjødsling i ferskvann,
mens nitrogen normalt vil ha størst betydning i
saltvann (Braaten, 1992). Mange av oppdrettsanleggene
ligger i fjorder og i områder med stor ferskvannspåvirkning,
og det kreves inngående kjennskap til det aktuelle
området for å kunne si noe om hvilke næringssalter som
er begrensende for primærproduksjonen. Et oppdrettsanlegg
som produserer 500 tonn laks, det vil si et lite
anlegg, slipper ut næringssalter som tilsvarer utslipp fra
en by på 5000 til 7500 innbyggere (Miljøstatus i Norge).
I følge Norsk institutt for vannforskning (NIVA) står
akvakultur for henholdsvis 60 % og 25 % av utslippene
av fosfor og nitrogen på strekningen Lindesnes og nordover.
Organisk materiale
Fra fiskefôr er det protein, fett og karbohydrater som
utgjør hoveddelene av det organiske materialet (Einen &
Mørkøre, 1996). Når det organiske materialet treffer
bunnen, kan det legge seg oppå sedimentoverflaten eller
biodeponeres. Med biodeponering menes at det sedimenterte
materialet tas opp av bunndyr som ernærer
seg ved å sile partikler fra vann (for eksempel muslinger),
og at ekskrementene fra disse bunndyrene avsettes på
bunnen (Wasermann, 1994). For å hindre redusert
vannkvalitet som følge av høyt forbruk av oksygen til
Tabell 3: Utslipp av næringssalter og organisk materiale. Organisk materiale oppgis som energiinnhold, fordi dette er avgjørende
for oksygenbehov i nedbrytning (Klev, 2000).
dermed oksygeninnholdet i vannmassene, og i ekstreme
tilfeller kan vi oppleve total oksygensvikt i bunnvannet.
Utslipp av næringssaltene nitrogen og fosfor fører til økt
algevekst og økt biomasseproduksjon i vannmassene. Den
økte biomasseproduksjonen fører til ytterligere tilførsel
av organisk materiale til fjordbunnen, noe som igjen krever
økt mengde oksygen til bakteriell nedbrytning.
nedbryting, er vi avhengige av gode strømforhold som
kan spre det organiske materialet over et større område.
Energiinnholdet i det organiske materialet er helt avgjørende
for oksygenmengden som må tilføres vannet
for å bryte ned det organiske materialet (Åsgård &
Storebakken, 1993). Derfor er organisk materiale
omregnet til energiinnhold i tabell 3.
2.4.2
Utslipp av næringssalter og organisk materiale
Siden begynnelsen av 1990-tallet har vi hatt en jevn økning
i utslippet av nitrogen, fosfor og organisk materiale fra
norsk oppdrettsnæring.Til tross for enkelte reduksjoner
i utslipp pr. tonn produsert fisk fører likevel veksten i volum
til en stadig økning i totalutslippet.
Dersom den antatte økningen til 1 050 000 tonn laksefisk
produsert i 2010 slår til (Almås, K. et al., 1999), vil
utslippet av nitrogen og fosfor stige til henholdsvis 47
41