Rapport - Norske Lakseelver

More documents

Recommendations

Info

Sammendrag Lakseoppdretts effekter på villaks I 2002 ble det rapportert over 600 000 rømminger fra norske oppdrettsanlegg. En betydelig andel av rømmingene skyldtes teknisk svikt og propellskader. I slike tilfeller går Bellona til anmeldelse, fordi anleggene ikke tilfredstiller lovens krav til forsvarlig teknisk standard og drift. I visse fjordområder og lakseelver er mer enn halvparten av laksen rømt oppdrettslaks. Dersom andelen rømt oppdrettslaks i elva er stor i forhold til bestanden av villaks, kan oppdrettsfisken påvirke villaksen økologisk og genetisk. Lakselus utgjør et betydelig problem for villaks. Høy tetthet av oppdrettsanlegg på laksens vei fra elva til havet, kan utgjøre en stor smittekilde, dersom lakselusa ikke er under kontroll i oppdrett. Utslipp fra fiskeoppdrett Legemidler som benyttes for å bekjempe lakselus i oppdrettsanlegg er potensielt skadelige for organismer og dyr i vannet og på bunnen omkring merdene som behandles. De ulike stoffene har forskjellige miljøegenskaper, men fellesnevneren er at de er toksiske for endel arter, men at skadeeffekten er begrenset til et mindre areal omkring oppdrettsanlegget. Legemidlene brytes forholdsvis langsomt ned, men er dog nedbrytbare. Tidligere var det et høyt forbruk av antibiotika i norsk fiskeoppdrett, men vaksiner, bedre røktingsrutiner og bedre lokaliteter har redusert dette problemet til et minimum. Forbruket er redusert fra 50 000 kg til omkring 1000 kg på 15 år. I Chile er forbruket av antibiotika fortsatt høyt. Tilførsel av antibiotika til det marine miljø kan medføre utvikling av antibiotikaresistens og forsinke nedbrytning av organisk materiale. Fiskeoppdrett i åpne merder medfører utslipp av næringssalter og organisk materiale, i form av fôrspill og ekskrementer fra fisken. Slike utslipp kan medføre lokale forurensningsproblemer, dersom tilførselen overstiger fjordområdets bæreevne. Dette kan være tilfelle dersom det drives oppdrett på lokaliteter med dårlig vannutskiftning. I Norge drives fiskeoppdrett i dag stort sett på gode lokaliteter, slik at utslippene av næringssalter og organisk materiale raskt fortynnes og spres til havet, hvor de ikke utgjør noe miljøproblem. For å hindre at nøtene i oppdrettsanlegg skal gro igjen med skjell, alger og andre organismer, er det vanlig å impregnere med kobberstoff. 80 prosent av impregneringsstoffet løses opp mens nota er sjøen.Tilførselen av kobber fra fiskeoppdrett i Norge er omkring 200 tonn per år. Kobber regnes som en miljøgift, og utslipp er derfor ikke ønskelig. Alternativer til kobberimpregnering eksisterer, og Bellona ønsker en utfasing av kobberimpregnering på sikt. Vekstmuligheter for marin matproduksjon Oppdrettslaks fôres med pellets, sammensatt av blant 10
annet fiskeolje, fiskemel, vegetabilsk olje og vegetabilsk protein. Det har vært diskusjon om hvorvidt det er god ressursbruk å drive oppdrett av laks, fordi fôret som benyttes kan være egnet som menneskeføde. Særlig har bruken av fiskemel og fiskeolje vært i fokus. Her er det viktig å ta i betraktning at disse ressursene i stor grad brukes til dyrefôr uansett. I et slikt perspektiv, er lakseoppdrett effektiv ressursbruk, fordi laks utnytter fôret mer effektivt enn f.eks kylling og gris. Dersom lakseoppdrett skal kunne kalles bærekraftig, er det et viktig kriterium at ressursene som brukes til fôr er høstet på bærekraftig vis. Fiskebestandene i verden som inngår i fiskefôr er per i dag utnyttet fullt ut, og det finnes ikke rom for økt beskatning. En eventuell global produksjonsvekst i fiskeoppdrett må derfor være basert på andre fôrkilder enn fiskeolje og fiskemel. For tiden benyttes ulike vegetabilske råvarer i økende grad.Andre alternativer som kan bli aktuelle i framtiden, er proteiner produsert ved hjelp av naturgass, marine ressurser høstet på lavere trofiske nivåer, og kultivering av for eksempel av alger. Selv om primærproduksjonen av biomasse er nesten like stor i havet som på landjorda, kommer en liten del av maten vi spiser fra havet. Årsaken er at vi hovedsaklig høster på toppen av den marine næringskjeden, mens vi på landjorda har basert matproduksjonen på kultivert planteproduksjon, og oppdrett av planteetere. Den store biomasseproduksjonen i havet utgjør et enormt potensiale for matproduksjon, som kan utnyttes ved hjelp av kultivering og høsting på lavere nivåer i næringskjeden. En slik utvikling bør være basert på kunnskap og respekt for økosystemenes balanse og bæreevne. Matvaretrygghet Miljøgifter som tungmetaller, PCB og dioksiner fra både tidligere og eksisterende utslipp, opphopes i den marine næringskjeden, og kan derfor utgjøre et problem for fiskeoppdrett basert på råstoff fra fisk. Streng kontroll med råvarer og produkter er derfor nødvendig for å sikre trygg sjømat. I Norge viser prøveresultater fra Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning at miljøgiftnivåene i oppdrettslaks ligger under fastsatte grenseverdier, og oppdrettslaks er derfor trygg mat for forbrukeren. Fargestoff som tilsettes fiskefôr for at laksefileten skal få den ønskede rødfarge, er karotenoider tilsvarende eller lignende de som finnes i villaksens naturlige diett, og utgjør ingen helserisiko for forbrukeren. Oppdrett av torsk Det forventes stor vekst i oppdrett av torsk. Det er grunn til å forvente lignende problemer med for eksempel parasitter og sykdommer som det man har sett i lakseoppdrett, selv om man kan dra nytte av de erfaringer som er opparbeidet i lakseoppdrett. Oppdrett av skjell Oppdrett av filtrerende arter som blåskjell er en potensielt miljøvennlig og svært lite ressurskrevende matproduksjon. Blåskjell henter maten sin ved filtrering av sjøvann, og trenger ingen tilførsel av fôr. Potensialet er stort, men tilgang på areal kan være begensende. 11
Page 1 and 2: Rapportens hovedsponsorer Bellonas
Page 3 and 4: foto: Marit Hommedal 5
Page 5 and 6: foto: Bellona arkiv 7
Page 7: 3 VEKSTMULIGHETER I MARIN MATPRODUK
Page 11: Kallinikas dekk forut. En av forfat
Page 14 and 15: 1.1 Laks rømmer fra oppdrettsanleg
Page 16 and 17: håndtering med kran. Ulike typer h
Page 18 and 19: områder: sykdomsoverføring og næ
Page 20 and 21: Figur 5: En modell for genflyt hos
Page 22 and 23: 5 I flere av de påfølgende studie
Page 24 and 25: 1.3 Lakselus (Lepeophtheirus salmon
Page 26 and 27: Nærbilde av lakselus på fisk foto
Page 28 and 29: 2.1 Utslipp av legemidler mot lakse
Page 30 and 31: Deltametrin har lite potensial for
Page 32 and 33: andre bløtdyr. Feltforsøk der det
Page 34 and 35: 2.2 Tiltak for redusert utslipp av
Page 36 and 37: foto: Marine Harvest Legemiddelverk
Page 38 and 39: Dissekering av laks. foto: Eksportu
Page 40 and 41: 355 tonn og 10 290 tonn - en øknin
Page 42 and 43: 2.5 Kobberimpregnering av nøter In
Page 44 and 45: store belastninger. Foreløpig har
Page 46 and 47: 3.1 Fôrregnskap for oppdrett av la
Page 48 and 49: Figur 9: Fôrutnyttelse hos laks, s
Page 50 and 51: 3.2 Taket nådd for fiskeri I inten
Page 52 and 53: eksporterte tidligere det aller mes
Page 54 and 55: I Barentshavet er Norge og Russland
Page 56 and 57: Gytebestanden har gått kraftig til
Page 58 and 59:
3.3 Alternative kilder til fôr 3.3
Page 60 and 61:
det transgene elementet danner en n
Page 62 and 63:
3.4 Konklusjon Vi har i det siste k
Page 64 and 65:
4.1 Fremmedstoffer i fisk Tabell 11
Page 66 and 67:
4.2 Fargestoff i laks De fleste reg
Page 68 and 69:
Tabell 12: EUs grenseverdi for asta
Page 70 and 71:
Myndighetene i Norge ønsker en ste
Page 72 and 73:
for denne parasitten vil derfor kun
Page 74 and 75:
Oppdrett av blåskjell representere
Page 76 and 77:
legge store arealer. Det er viktig
Page 78 and 79:
7.1 Fiskeoppdrettsloven 8 Se lov av
Page 80 and 81:
7.2 Særlig om rømminger Beredskap
Page 82 and 83:
Litteratur Alverson, D. L., Freeber
Page 84 and 85:
Futuyma, D.J. 1998 Evolutionary Bio
Page 86 and 87:
Mjølnerød, I.B., Refseth, U.H., K
Page 88:
Waagbø, R. [et al.] (red.).Fiskeer
show all

Rapport - Norske Lakseelver

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?