Rapport - Norske Lakseelver

Nærbilde av lakselus på fisk
foto: BioSmart AS
bedret seg siden tidlig på 1990-tallet, men Havforskningsinstituttet
anser fortsatt situasjonen for sjøørretten for
utilfredsstillende og sannsynligvis kritisk mange steder
(Holst J.C., 2003). Selv om antallet infeksjoner synes å
være redusert, er det fortsatt klart høyere enn regioner
fjernt fra lakseoppdrett, der man regner med at infeksjonsnivået
er slik som på Vestlandet før fiskeoppdrett
ble etablert (Rådgivende biologer, 2003).
Med mindre vi slutter med oppdrett av laksefisk eller får
alle anleggene landbasert, er det sannsynlige scenariet
i følge Havforskningsinstituttet at lakselus, villaks og oppdrettslaks
vil eksistere side om side på norskekysten i
overskuelig fremtid. Det bør imidlertid i dette scenariet
kunne kreves at det holdes lakselusnivåer i anleggene
som er bærekraftig i forhold til både laks og sjøørretstammene
i det enkelte fjordsystem.
1.3.4
Bekjempelse av lakselus
Eksisterende behandling mot lakselus kan grovt deles inn
i biologisk bekjempelse, dvs. bruk av leppefisk, og kjemisk
behandling av laks infisert med lakselus (Roth et al., 1993;
Costello, 1993). Begge disse metodene behandles inngående
i egne kapitler i denne rapporten. Av andre viktige
tiltak kan nevnes samordnede avlusninger.
I lakselusforskriften fastsatt av Landbruksdepartementet
1. februar 2000 med hjemmel i lov av 13. juni 1997 nr. 54
om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr
(fiskesykdomsloven) § 16 og § 29, er det blitt innført
grenseverdier for obligatorisk avlusning av oppdrettsanlegg.
Dersom det ved en telling i perioden fra 1. desember
til 1. juli påvises 0,5 eller flere voksne hunnlus, eller til
sammen 5 eller flere voksne hunnlus og bevegelige stadier,
gjennomsnittlig pr. fisk i enkeltmerder, skal behandling
mot lakselus gjennomføres på hele lokaliteten. I perioden
fra 1. juli til 1. desember skal hele lokaliteten avluses
dersom det påvises gjennomsnittlig 2 eller flere voksne
hunnlus, eller til sammen 10 eller flere voksne hunnlus og
bevegelige stadierpr. fisk i enkeltmerder (Lovdata).
I 1996 startet arbeidet med “Nasjonal handlingsplan mot
lus på laksefisk”.Arbeidsgruppen hadde representanter fra
Statens dyrehelsetilsyn, Fiskeridirektoratet, Direktoratet
for naturforvaltning, Norske fiskeoppdretteres forening
og Akvaveterinærenes forening. Sammen utarbeidet de
flere mål i bekjempelsen av lakselus. Handlingsplanenes
langsiktige mål er å redusere skadevirkningene av lus på
oppdretts- og villfisk til et minimum. Det ble også definert
fem kortsiktige målsettinger;
1. tiltak skal planlegges og koordineres i regionale samarbeidsgrupper.
2. forekomstene av lus i minst 95 % av lokalitetene skal
dokumenteres.
3. forekomsten av lus på villfisk skal dokumenteres.
4. tiltak som brukes for å bekjempe lakselus skal dokumenteres
i minst 95 % av oppdrettsanleggene.
5. det skal planlegges og gjennomføres organisert avlusning
i den kalde årstiden.
I siste resultatrapport (Nasjonal handlingsplan mot lus på
laksefisk, resultatrapport 2000 og 2001) har man for
2001 dessverre ikke klart å oppnå målsettingen for noen
av disse definerte målene. Imidlertid er resultatoppnåelsen
bedre enn for året 2000.
1.3.5
Konklusjon om villaks og lakselus
Lakselus representerer fortsatt et betydelig problem for
bestandene av vill laksefisk i våre kyst- og fjordområder.
Antall verter er stadig voksende, og uten endring i dagens
strategi for lakselusbekjempelse vil dette føre til stadig
økt produksjon av lakselus i årene som kommer.
Med en grenseverdi på 0,5 lus pr. fisk vil økt oppdrettsvirksomhet
føre til økt lakselusproduksjon. Hvis man
ønsker å stanse veksten i produksjonen av lakselus og
hindre økt infeksjonspress på ville bestander, må man
ved økt oppdrettsvirksomhet kontinuerlig redusere
grensen for tillatt antall lus pr. fisk. En lavere grense for
obligatorisk avlusning synes imidlertid for mange vanskelig
gjennomførbart. Alternativet vil bli å fastsette en
bæreevne for hva et fjordområde tåler av lakselus. Man
må da justere oppdrettsvirksomheten ut ifra hvor mye
lakselus det enkelte systemet tåler.
Vi ser at rømt laks bidrar sterkt til produksjonen av lakselus
langs norskekysten.Tiltak som reduserer rømming av
oppdrettsfisk vil i så måte også bidra til å redusere infeksjonspresset
på bestander av vill laksefisk.
28