Rapport - Norske Lakseelver

at vi opplever en kraftig økning fra dagens nivå er sannsynlig.
Markedets etterspørsel vil naturligvis også utgjøre
en begrensning her.
Blåskjell som renseanlegg?
Et blåskjell kan ses på som et vannfilter som filtrerer ut
planteplankton og andre partikler i vannmassene. Et enkelt
skjell med en lengde på 6 cm kan filtrere omlag 3 liter
vann per time (Haamer 1996). En større mengde skjell
kan derfor fungere som “renseanlegg” for fjordområder
som preges av for stor tilførsel av næringssaltene nitrogen
og fosfor.
For høy tilførsel av næringssalter fører til økt produksjon
av planteplankton i de øvre vannlagene av resipienten.
Dette fører til at økt mengde biomasse synker ned til
bunnen der det forbrukes oksygen i nedbrytningen av det
organiske materialet. Overskrides resipientens bæreevne
får vi mangel på oksygen i bunnvannet og ved anaerobe
forhold vil det dannes hydrogensulfud i den bakterielle
nedbrytningsprosessen. Et mulig tiltak ved for stor primærproduksjon
i en fjord kan være utsetting av blåskjellflåter.
Ved høsting av blåskjellene fjerner man biomasse fra
vannmassene og kan på den måten motvirke en eutrofieringssituasjon
og bedre vannkvaliteten.
Et prosjekt utført ved Høyskolen i Agder (HiA) i sammarbeid
med Havforskningsinstituttet konkluderte med
at blåskjell ved god nok næringstilgang var i stand til å
fjerne 56 % klorofyll (alger), 34,3 % partikulært fosfor og
23,5 % totalt fosfor (Liodden, J.A. et al 1998). Dette
stemmer godt overens med senere forsøk som viser at
skjellene maksimalt kan ta ut ca. 50 % av algene som tilføres
et blåskjellanlegg (Strohmeier, T. et al 2003).
Blåskjellprosjektet ved HiA konkluderte med at 365 kg
skjell renser 1 PE (person ekvivalent) av utslipp til fjordområdet.
En typisk småby med et utslipp på 10.000 PE
trenger dermed en årlig produksjon av 3650 tonn blåskjell
for å ta unna de antropogene utslippene av
næringssalter (Liodden, J.A. et al 1998)
Dyrking av blåskjell langs kyststrekningen Svenskegrensa
- Lindesnes kan være med på å redusere tilførslene av
nitrogen og fosfor til den allerede eutrofipregede
Nordsjøen. Siden blåskjellene tar opp næringssaltene fra
fjorden har man potensiale til å “rense” en del av de diffuse
utslippene som tradisjonelle renseanlegg ikke klarer
å samle opp.
Miljøkonsekvenser av blåskjellanlegg
For å unngå negative konsekvenser av blåskjelldyrking i
stor skala er det viktig at man er klar over hvilke konsekvenser
det vil få. Ett hovedproblem er at man vil bånd-
foto: Per Eide
77