Rapport - Norske Lakseelver

More documents

Recommendations

Info

3.2 Taket nådd for fiskeri I intensiv oppdrett, som oppdrett av laksefisk i Norge, brukes det fiskemel og fiskeolje i fôret til fisken. Dette avsnittet gir en oversikt over verdens største produsenter av fiskemel og -olje. Hovedvekten er lagt på hvilke bestander som hovedsakelig nyttes til denne produksjonen, tilstanden til disse bestandene samt en vurdering av hvorvidt forvaltningen kan betraktes som bærekraftig. Verdens totale fangst av fisk I perioden fra 1950 til slutten av 1980-tallet viser fangststatistikken en jevn økning fra ca. 20 millioner tonn opp til ca. 90 millioner tonn. Fra slutten av 1980-tallet og frem til i dag har vi også ifølge FAO-statistikk hatt en økning i fangsten. Skal vi tro statistikkene, skyldes økningen de siste 20 årene ene og alene vekst i Kinas fiskerinæring. Det er imidlertid flere som trekker landets innrapportering i tvil (Watsen & Pauly, 2001). Ser vi bort fra Kinas fangst, har vi hatt en nedgang i verdens totale fiskefangst fra slutten av 1980-årene og fram til i dag. De siste 10-15 årene kan tyde på at verdens totale fangst av fisk har nådd et nivå på ca. 100 millioner tonn årlig. Med tanke på at 75 prosent av verdens fiskebestander er fullt ut beskattet, overbeskattet eller trenger tid til oppbygging etter en kollaps (FAO, 2002a), er det lite som tyder på at vi kan vente oss en økning i den totale fangsten. Mer nærliggende er det å spørre om dagens fangstnivå er bærekraftig, eller om vi vil se en nedgang i fiskebestandene som følge av for høyt fiskepress. I 2001 ble 29,4 millioner tonn av en total fangst på 91,3 millioner tonn nyttet til dette formålet. De senere år har denne andelen variert mellom 25-35 millioner tonn (FAO, 2002a). Det er fiskeriaktiviteten sørøst i Stillehavet og i Nordøst-Atlanteren som i hovedsak bidrar til verdens produksjon av fiskemel og -olje. På vestkysten av Sør- Amerika fisker Peru og Chile peruansk ansjos (Engraulis ringens), sardin (Sardinops sagax) og chilensk makrell (Trachurus murphyi). I Europa brukes lodde (Mallotus villosus), kolmule (Micromesistius poutassou), sild (Clupea harengus), småsil (Ammodytes tobianus), havsil (Ammodytes marinus), taggmakrell (Trachurus trachurus), makrell (Scomber scombrus), øyepål (Trisopterus esmarkii) og brisling (Sprattus sprattus) i varierende grad til produksjon av fiskemel- og -olje (FIN, 2003). 3.2.1 Produksjon av fiskemel og fiskeolje på verdensbasis Den årlige produksjonen av fiskemel har siden begynnelsen av 1980-tallet holdt seg på rundt 6,5 millioner tonn. Peru er helt dominerende med sin fiskemelproduksjon på over 2,2 millioner tonn. Dette tilsvarer ca. 30 prosent av verdensproduksjonen. Figur 10: Utvikling i verdens fiskemelproduksjon (tonn/år) En tredjedel av fangsten til oppmaling Fiskemel og fiskeolje er viktige protein- og fettkilder for fiskeoppdrettsnæringen. Av verdens totale fangst av fisk går ca. 30 prosent til å produsere fiskemel og fiskeolje. Tabell 5: De ti største produsentene av fiskemel, og deres produksjonvolum/år. Den årlige produksjonen av marin olje har variert rundt 1,2 millioner tonn. Værfenomenet El Niño har i enkelte år kraftig redusert produksjonen, spesielt i 1998 (FAO, 2000a). Også innen produksjon av marin olje er Peru ledende med ca. 45 prosent av verdensproduksjonen. Fiskemel og fiskeolje er viktige fett- og proteinkilder til oppdrettsfisk, men også andre næringer benytter disse ressursene.Trenden er imidlertid klar; mer og mer av verdens fiskemel og -olje nyttes innen akvakultur. I år 2000 ble 35 prosent av fiskemelet og 57 prosent av fiskeoljen benyttet innen akvakultur. IFFO forventer at dette vil øke til henholdsvis 56 prosent og 98 prosent i 2010. 52
Tabell 6: De ti største produsentene av fiskeolje, og deres produksjonvolum/år. Tabell 7: Fordeling av fiskemel mellom bruksområder, samt prognose for 2010. Tabell 8: Fordeling av fiskeolje mellom bruksområder, over tid. 3.2.2 Sør-Amerika På Sør-Amerikas vestkyst finner vi et av verdens mest produktive havområder. Havstrømmene mot land gjør dette til et såkalt “up-welling”-område, det vil si at store mengder næringsrikt vann kommer opp fra dypet og opp i overflatelaget. Her blir næringsstoffene tilgjengelige, og i kombinasjon med sollys får vi en kraftig algeoppblomstring. Algene gir gode oppvekstvilkår for mindre pelagisk fisk, og vi får et rikt fiske etter disse artene. Værfenomenet El Niño reverserer strømmønsteret, og oppstrømningen av næringsrikt vann svekkes. Dette fører igjen til redusert algeoppblomstring og reduserte bestander av fisk som beiter på disse. området, mens Chile tradisjonelt har fisket mest av makrellarten jurel (Trachurus murphyi). Alle disse tre artene blir benyttet til å produsere fiskemel og -olje. Det pelagiske fiskeriet i Sørøst-Stillehavet (FAO-område nr. 87) ble i 2001 betegnet som fullt utnyttet (WRI), og det er derfor ikke sannsynlig at uttaket av fisk kan øke uten negative konsekvenser for både selve bestandene av pelagisk fisk og økosystemet i sin helhet (Cury, P. et al., 2000). Peru er verdens største produsent av fiskemel og fiskeolje, og det meste av dette eksporteres. I 2000 eksporterte Peru 2,2 millioner tonn fiskemel og 456 000 tonn fiskeolje. Chile, som er verdens nest største produsent, Ringnotfartøy til havs. Ringnotsnurpere av denne typen spiller en stor rolle i fangst på industrifisk. foto:Vidar Vassvik Figur 11: Utvikling i verdens fiskeoljeproduskjon (tonn/år) Peru er den dominerende fiskerinasjonen i området, med Chile på en god andreplass. I gode år står disse to landenes fiske av ansjoveta (Engraulis ringens) for rundt 10 prosent av verdens samlede fangstvolum. Peru er dominerende i fangsten av denne arten. Peru står i tillegg for det største uttaket av sardin (Sardinops sagax) i 53
Page 1 and 2: Rapportens hovedsponsorer Bellonas
Page 3 and 4: foto: Marit Hommedal 5
Page 5 and 6: foto: Bellona arkiv 7
Page 7 and 8: 3 VEKSTMULIGHETER I MARIN MATPRODUK
Page 9 and 10: annet fiskeolje, fiskemel, vegetabi
Page 11: Kallinikas dekk forut. En av forfat
Page 14 and 15: 1.1 Laks rømmer fra oppdrettsanleg
Page 16 and 17: håndtering med kran. Ulike typer h
Page 18 and 19: områder: sykdomsoverføring og næ
Page 20 and 21: Figur 5: En modell for genflyt hos
Page 22 and 23: 5 I flere av de påfølgende studie
Page 24 and 25: 1.3 Lakselus (Lepeophtheirus salmon
Page 26 and 27: Nærbilde av lakselus på fisk foto
Page 28 and 29: 2.1 Utslipp av legemidler mot lakse
Page 30 and 31: Deltametrin har lite potensial for
Page 32 and 33: andre bløtdyr. Feltforsøk der det
Page 34 and 35: 2.2 Tiltak for redusert utslipp av
Page 36 and 37: foto: Marine Harvest Legemiddelverk
Page 38 and 39: Dissekering av laks. foto: Eksportu
Page 40 and 41: 355 tonn og 10 290 tonn - en øknin
Page 42 and 43: 2.5 Kobberimpregnering av nøter In
Page 44 and 45: store belastninger. Foreløpig har
Page 46 and 47: 3.1 Fôrregnskap for oppdrett av la
Page 48 and 49: Figur 9: Fôrutnyttelse hos laks, s
Page 52 and 53: eksporterte tidligere det aller mes
Page 54 and 55: I Barentshavet er Norge og Russland
Page 56 and 57: Gytebestanden har gått kraftig til
Page 58 and 59: 3.3 Alternative kilder til fôr 3.3
Page 60 and 61: det transgene elementet danner en n
Page 62 and 63: 3.4 Konklusjon Vi har i det siste k
Page 64 and 65: 4.1 Fremmedstoffer i fisk Tabell 11
Page 66 and 67: 4.2 Fargestoff i laks De fleste reg
Page 68 and 69: Tabell 12: EUs grenseverdi for asta
Page 70 and 71: Myndighetene i Norge ønsker en ste
Page 72 and 73: for denne parasitten vil derfor kun
Page 74 and 75: Oppdrett av blåskjell representere
Page 76 and 77: legge store arealer. Det er viktig
Page 78 and 79: 7.1 Fiskeoppdrettsloven 8 Se lov av
Page 80 and 81: 7.2 Særlig om rømminger Beredskap
Page 82 and 83: Litteratur Alverson, D. L., Freeber
Page 84 and 85: Futuyma, D.J. 1998 Evolutionary Bio
Page 86 and 87: Mjølnerød, I.B., Refseth, U.H., K
Page 88: Waagbø, R. [et al.] (red.).Fiskeer

Rapport - Norske Lakseelver

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?