Rapport - Norske Lakseelver
Rapport - Norske Lakseelver
Rapport - Norske Lakseelver
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
7.1 Fiskeoppdrettsloven<br />
8 Se lov av 22. juni 1990 nr. 44<br />
om tiltak mot sjukdom hos<br />
akvatiske organismer.<br />
9 Se lov av 13. mars 1981 nr. 6<br />
om vern mot forurensing og om<br />
avfall.<br />
10 Se lov av 8. juni 1984 nr51<br />
om havner og farvann m.v.<br />
Fiskeoppdrett i Norge er forholdsvis nøye regulert gjennom<br />
krav om konsesjon, fôrkvoter, tetthetsbegrensninger,<br />
helsemessige reguleringer og rapporteringsrutiner. På<br />
det tidspunkt dette kapitlet ble skrevet, er regimet for<br />
produksjonsreguleringen under omlegging. Denne<br />
gjennomgangen av offentlige reguleringer vil derfor bare<br />
gi en kort oversikt over eksisterende regler, og hvilke nye<br />
regler som er foreslått.<br />
Den mest sentrale loven som angår regulering av havbruk<br />
er Lov 1985-06-14 nr 68: Lov om oppdrett av fisk,<br />
skalldyr m.v. (Fiskeoppdrettsloven). Lovens formål, jf. § 1,<br />
er “å bidra til at oppdrettsnæringen kan få en balansert<br />
og bærekraftig utvikling og bli en lønnsom og livskraftig<br />
distriktsnæring.<br />
Drifts- og sykdomsforskriften<br />
Miljørelaterte krav til oppdrettsanlegg er i stor grad konkretisert<br />
gjennom drifts- og sykdomsforskriften, som i § 3<br />
gir generelle krav til etablering og drift: “Oppdrettsvirksomhet<br />
skal etableres og drives i henhold til de krav som<br />
går fram av tillatelsene og gjeldende regler og ellers på<br />
en slik måte at det er teknisk, biologisk og miljømessig<br />
forsvarlig.”<br />
Konsesjonskrav<br />
Kravet om konsesjon, eller tillatelse, for å kunne drive fiskeoppdrett<br />
er hjemlet i § 3. I henhold til oppdrettslovens<br />
§ 3 første ledd, kan ingen “bygge, innrede, utvide, erverve,<br />
drive eller eie anlegg for oppdrett av fisk og skalldyr uten<br />
tillatelse fra Fiskeridepartementet”. Lovens § 5 setter tre<br />
ufravikelige vilkår som må oppfylles for at tillatelse skal<br />
kunne gis. Tillatelse skal ikke gis dersom anlegget “vil<br />
volde fare for utbredelse av sykdom på fisk eller skalldyr”,<br />
“fare for forurensning” eller “har en klart uheldig<br />
plassering i forhold til det omkringliggende miljø eller<br />
lovlig ferdsel eller annen utnytting av området.”.<br />
• Første ledd i bestemmelsen innebærer at oppdretter<br />
for å få konsesjon må innhente tillatelse etter<br />
Fiskesykdomsloven 8 fra Dyrehelsetilsynet,<br />
representert ved Fylkesveterinæren.<br />
• Annet ledd innebærer at oppdretter må innhente<br />
tillatelse etter Forurensningsloven 9 fra Fylkesmannens<br />
miljøvernavdeling.<br />
• Tredje ledd innebærer blant annet et krav om<br />
tillatelse etter Havneloven 10 . Formuleringen<br />
vedrørende oppdrettsanlegg som “har en klart<br />
uheldig plassering i forhold til det omkringliggende<br />
miljø” danner hjemmelsgrunnlaget for ordningen<br />
med midlertidige sikringssoner, som skulle ivareta<br />
hensynet til villaksen. De midlertidige sikringssonene<br />
oppheves i 2005 som et resultat av St.prp. nr. 79<br />
Om opprettelse av nasjonale laksefjorder og<br />
nasjonale laksevassdrag.<br />
Krav til sikkerhet og forsvarlig drift<br />
Fiskeoppdrettsloven § 16 første ledd bestemmer at oppdrettsanlegg<br />
skal ha forsvarlig teknisk standard. Dette<br />
kravet utdypes i drifts- og sykdomsforskriftens § 3 der<br />
det heter at:”Oppdrettsvirksomhet skal etableres og drives<br />
i henhold til de krav som går fram av tillatelsene og gjeldende<br />
regler og ellers på en slik måte at det er teknisk,<br />
biologisk og miljømessig forsvarlig”.Det knyttes dermed<br />
et forsvarlighetskrav til driften. Dette kravet gjelder<br />
anleggets tekniske standard, levekårene for fisken samt<br />
den samlede virksomheten, som omfatter driftsrutiner<br />
m.m. Det arbeides for tiden (mai 2003) med å lage en<br />
Norsk Standard om tekniske krav til oppdrettsanlegg10.<br />
Det er viktig å merke seg at driften kan anses uforsvarlig<br />
selv om det tekniske utstyret er i utmerket stand. Som<br />
nevnt ovenfor, vil måten driften er lagt opp på kunne gi<br />
grunnlag for å konstatere brudd på forskriftens § 3. F.eks.<br />
vil dårlige rutiner for å hindre rømming eller manglende<br />
beredskap ved risikofylte operasjoner kunne stride mot<br />
kravet til forsvarlighet.<br />
Kvalifikasjonskrav til oppdrettere<br />
Fiskeoppdrettslovens § 13 gir hjemmel for at det kan stilles<br />
krav til oppdretternes faglige kompetanse. Drifts- og<br />
sykdomsforskriften § 28 bestemmer at konsesjonsinnehaver<br />
til en hver tid skal ha de nødvendige faglige kvalifikasjoner<br />
for å fylle kompetansekravene som er fastsatt<br />
for vedkommende konsesjonstype.<br />
Krav til merking, lys m.m.<br />
I henhold til drifts- og sykdomsforskriftens § 4 annet ledd<br />
skal flytende anlegg merkes med lys for å unngå kollisjoner<br />
med skip. Dette lyset skal ikke virke blendende for<br />
alminnelig ferdsel.Videre skal anlegget være merket med<br />
konsesjonsnummer som kan ses både fra sjøen og fra<br />
naturlig atkomst til anlegget.<br />
Journalføring m.m.<br />
Drifts- og sykdomsforskriftens § 8 bestemmer at det skal<br />
utarbeides driftsplan som redegjør for de to neste kalenderårs<br />
drift. Denne skal leveres til Fiskeridirektoratets<br />
regionkontor før 15. desember inneværende år.<br />
80
Change language