Rapport - Norske Lakseelver

3.3 Alternative kilder til fôr
3.3.1 Bifangst og utkast
En kilde til store mengder fiskeråstoff finner vi blant det
som allerede fiskes, men av ulike grunner kastes tilbake
til havet. Dagens fiskerier er i all hovedsak basert på
selektivt fiske hvor man fisker etter en enkelt art. I tillegg til
den ønskede arten tas store mengder fisk som bifangst.
Noe av bifangsten tas til land og blir registrert, mens
resten dumpes i havet. Alverson et al (1994) har anslått
verdens utkast av fisk til 27 millioner tonn. Dette betyr at
millioner av tonn med proteiner årlig blir dumpet i havet
I tillegg til å være en enorm sløsing av ressurser fører
også denne praksisen til en underestimering av verdens
fiskepress. For bestander som allerede i offisielle landingsstatistikker
er beskattet maksimalt, kan bifangst med
påfølgende utkast være faktoren som totalt sett fører
bestanden over i en lite bærekraftig tilstand.
å fiske i bestemte perioder og områder hvor man kan
vente høy bifangst. Forbudet er også drivende for utviklingen
av utstyr som reduserer bifangsten (Hall et al
2000). EU-landene har en lovgivning som er nesten rake
motsetningen til Norge. De har innført forbud mot å
holde på, eller lande, fisk hvor TAC (Total Allowable
Catch) eller kvote er nådd (Alverson et al 1996). I
mange tillfeller betyr dette at EU krever at fiskefartøyene
skal dumpe fisk. Det meste av fisken som kastes tilbake
til havet er allerede død. Fiskene som fortsatt lever har
liten mulighet til å overleve (Hall et al 2000).
Grunnen til utkast er åpenbart av økonomiske grunner.
I noen tilfeller vil utkast også være en følge av direkte
ulovligheter ved fisket. Clucas (1997) nevner flere grunner
til utkast fra verdens fiskeflåte:
• Feil fisk, feil størrelse, feil kjønn eller skadet fisk.
• Fisken kan ikke lagres sammen med resten
av fangsten.
• Fisken er uspiselig/giftig.
• Fisken har dårlig holdbarhet.
• Plassmangel om bord.
• “High grading” (Fisk av lav verdi dumpes for å få
plass til fisk av høyere verdi).
• Kvoten er nådd (Fører til high grading hvor småfisk
dumpes for å fylle opp kvoten med større fisk av
høyere verdi).
• Fangst av forbudt art, i et forbudt område, i en
periode med stengt fiskefelt eller med forbudt utstyr.
I følge FAO (1997) ble mengden utkast redusert fra
midten av 80-tallet til midten av 90-tallet. Organisasjonen
opererer nå med et estimat på rundt 20 millioner tonn
utkast årlig. Reduksjonen skyldes a) nedgang i fisket,
b) fiskestopp i tid/områder, c) utvikling av mer selektiv fiskeredskap,
d) økt utnyttelse av bifangst til konsum og til fôr
for akvakultur og husdyrhold, e) innføring av forbud mot
utkast i enkelte land og f) mer fokus og vilje fra forvaltning
og interessegrupper til å redusere mengden utkast.
I Norge har myndighetene lagt seg på en null-utkast linje.
Fiskerene har ikke lov til å kaste tilbake noe av fangsten.
Dette er et incentiv for å fiske mer selektivt ved å unngå
Tabell 9: Estimat over utkast fra fiskeriene i Nordsjøen
og Nordøst atlanteren. (Kilde: Clucas 1997)
3.3.2
Transgene planter (GMO)
Muligheten for genmodifisering av oljerike planter for å
kunne produsere en vegetabilsk olje med en fettsyreprofil
som dekker laksens behov, har vært luftet.
Dessuten er en betydelig andel av dagens produksjon av
for eksempel soya og mais basert på transgene planter.
Oppdrettsnæringen i Norge har som policy å unngå
transgene planter i fiskefôret. Begrunnelsen er i hovedsak
forbrukernes skepsis til slike varer. Vi vil i dette kapitlet
60