Rapport - Norske Lakseelver
Rapport - Norske Lakseelver
Rapport - Norske Lakseelver
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
elsesorden 1/10 i forhold til innkjøp av legemidler til<br />
tilsvarende lusekontroll hos stor laks 2 - 7 kg. Nyere<br />
forskning (S. Øvretveit, 2003) viser at antall avlusninger<br />
med legemidler virker negativt inn på fôrfaktoren (FCR).<br />
De ekstra kostnadene dette fører med seg vil for et vanlig<br />
anlegg beløpe seg til mellom 1 og 2 millioner kroner for<br />
en generasjon.Ved effektiv bruk av leppefisk vil disse kostnadene<br />
være i størrelsesorden 0,1 millioner kroner totalt.<br />
En positiv bieffekt ved bruk av leppefisk er at denne også<br />
beiter på begroing på oppdrettsnøtene. Begroing tetter<br />
ellers igjen maskene i nota slik at vannutskiftningen blir<br />
for dårlig. For å unngå begroing har man tradisjonelt<br />
brukt impregnering med kobberstoff. Dette er omtalt<br />
senere i dette kapitlet.<br />
Potensielle problemer<br />
Ved flytting av leppefisk mellom landsdeler eller mellom<br />
ulike oppdrettslokaliteter oppstår det en mulighet for<br />
spredning av fiskesykdommer. Det har blitt utført smitteforsøk<br />
på oppdrettet bergnebb (Ctenolabrus Rupestris)<br />
i Skottland. Fisken ble i ulike eksperiment eksponert for<br />
virussykdommene infeksiøs pankreasnekrose (IPN) og<br />
pancreas disease (PD). Bergnebb synes ikke å kunne<br />
spre sistnevnte sykdom (PD) til laks. Forskerne fant at<br />
bergnebb trolig var like mottagelig for IPN-virus som<br />
laksefisk, men at bergnebben hadde en større evne til å<br />
komme seg.Virus ble også funnet i avføring fra bergnebb<br />
som var eksponert for høye doser av viruset. Dermed<br />
kan avføringen medføre en kontinuerlig smittekilde i et<br />
lakseanlegg som er infisert av IPN (Gibson og<br />
Sommerville, 1996). IPN blir ansett som en av de mest<br />
alvorlige infeksiøse sykdommene i norsk fiskeoppdrett,<br />
og forårsaket et årlig økonomisk tap på opp i mot 400<br />
millioner NOK i 1994 og 1995 (Biering, 1999). Muligheten<br />
for at bergnebb kan være en smittekilde for IPN-virus bør<br />
likevel ikke være til hinder for at den brukes til bekjempelse<br />
av parasitter, men flytting av leppefisken mellom<br />
forskjellige lokaliteter og gjenbruk på flere årsklasser av<br />
laks bør unngås (Gibson og Sommerville, 1996).<br />
Sykdommer kan også ramme selve leppefisken. Dødelighet<br />
hos leppefisken kan redusere effekten på luseinfeksjonen.<br />
Hos bergnebb og berggylt kan bakteriesykdommen<br />
atypisk furunkolose skape problem. Sykdommen<br />
utløses av stress som kan forekomme i oppdrettsanlegget<br />
i forbindelse med for eksempel håndtering av not eller<br />
fisk. På grønngylt kan bakterieinfeksjoner som Vibrio<br />
splendidus og V. tapetis skape problem. Slike infeksjoner<br />
gir utslag i form av sårdannelser, slapp atferd og dårlig<br />
apetitt.Virussykdommer er ennå ikke påvist på villfanget<br />
leppefisk, men det kan skyldes manglende metodikk for<br />
å stille diagnose. Det er ikke påvist parasitter hos leppefisk<br />
som kan skape problemer for laks, men det finnes<br />
parasitter som kan gi høy dødelighet hos leppefiske<br />
(Kirkemo et al., 2003).<br />
Flere tilfeller av høy dødelighet hos leppefisk i lakseoppdrettsanlegg<br />
har reist spørsmål om bruk av leppefisk er<br />
dyreetisk forsvarlig. Rådet for dyreetikk har vurdert<br />
spørsmålet og konkluderer med at bruk av leppefisk<br />
i lakseoppdrett er ønskelig, men påpeker at oppdrettere<br />
må være innforstått med at leppefisk er levende vesen<br />
og ikke en innsatsfaktor på linje med legemidler.<br />
Leppefiskens biologiske behov må ivaretas i form av<br />
mattilgang, tilgang på egnede gjemmesteder og adekvat<br />
overvintringsmulighet (Rådet for dyreetikk, 2000)<br />
2.2.2<br />
Andre tiltak mot lakselus<br />
Lys i merdene kan gi mindre lus<br />
Det er påvist en sammenheng mellom hvor dypt laksen<br />
går i oppdrettsanlegget og hvor mye lus laksen får. Jo<br />
dypere laksen går, desto mindre lusepåslag. Forsøk har<br />
vist at nedsenkede lys i merdene lokker laksen ned på<br />
dypere vann, med lavere lusepåslag som resultat.<br />
Metoden er mest aktuell i vinterhalvåret. På sommeren<br />
vil det naturlige lyset overstyre det kunstige (Hevrøy,<br />
1998 og Boxaspen, 2001). Dette gjør metoden forholdsvis<br />
lite interessant under norske forhold.<br />
Stimulering av laksens motstandsdyktighet<br />
Forsøk som har blitt utført på et oppdrettsanlegg i<br />
Skottland, har vist at laksens motstandsdyktighet mot lus<br />
ble styrket ved tilførsel av fôrproduktet Respons Proaktiv,<br />
som er et aminobalansert fôr som inneholder glukaner<br />
og ekstra vitaminer. Glukaner er polysakkarider som<br />
består av glukose fra gjærcellevegger. Glukans positive<br />
effekt på laksens immunsforsvar og helsetilstand generelt<br />
er dokumentert. Gruppen av laks som ble fôret med glukan<br />
hadde i gjennomsnitt 24,4 prosent færre lus enn<br />
kontrollgruppen, og forskjellen var statistisk signifikant.<br />
Det er ikke helt klarlagt hvordan Glukan hjelper fisken<br />
mot infeksjon av lakselus (Ritchie, 1999).<br />
Vaksine mot lakselus<br />
I prosjektet “Eukaryote parasitter hos fisk” arbeides det<br />
med å utvikle forebyggende tiltak mot lakselus. En tilnærmingsmåte<br />
bygger på det faktum at lusa suger og fordøyer<br />
blod fra verten.Ved å karakterisere vitale komponenter<br />
i denne blodfordøyelsen kan det tenkes at disse<br />
for eksempel kan benyttes som antigener i en vaksine<br />
mot lakselus. Forskere mener imidlertid at det er svært<br />
langt fram, før en slik vaksine blir aktuell.<br />
(Havforskningsinstituttets nettside, www.imr.no).<br />
37
Change language