Rapport - Norske Lakseelver

det transgene elementet danner en ny viruspartikkel som
kan infisere nye verter eller endre uttrykkelsesgraden av
andre gener.
Genmodifisering kan også forårsake endringer i den
transgene organismenes biokjemiske prosesser. Disse
kan få et uttrykk som det med dagens kunnskap er umulig
å forutsi. Skadelige konsentrasjoner av giftstoffer,
mutagener (stoffer som forårsaker potensielt skadelige
genetiske endringer) og carcinogener (stoffer som stimulerer
utviklingen av kreft) kan dannes .
Så langt ser det ut til at det er begrenset fare forbundet
med å spise transgene organismer. Studier har imidlertid
vist at fordøyelsessystemet kan bli påvirket av mat fra
transgene planter (Ewen & Pusztai, 1999). Funnet til
Ewen og Pusztai (1999) viste at tarmen til rotter fôret
med en type transgene poteter, endret morfologi. Da
disse resultatene ble kjent, ble den transgene poteten
trukket tilbake, og videre forskning ble forbudt. Det er
også påvist at DNA fra GM avlinger har blitt overført til
tarmbakterier hos mennesker (Gilbert et al., 2002).
Forsøkspersonene ble gitt milkshake og hamburger
inneholdene GM soya med gen for herbicidresistens.
Dette genet ble senere funnet igjen hos bakterier i tarmen
til forsøkspersonene. Forsøket ble utført på personer
med utlagt tarm. Det er overraskende at DNA fra den
transgene soyavarianten kan overleve oppholdet i magesekken
og opptre mer eller mindre intakt i tynntarmen.
Det er også viktig å merke seg at genforurensning ikke
kan ryddes opp i i ettertid. Effektene kan dermed blir
irreversible. Ut ifra dagens tilgjengelige kunnskap anser
Bellona transgene planter som en uakseptabel fôrkilde
for oppdrettsnæringen.
Tabell 10: Sammensetning av BioProtein.
3.3.3
Fossilt fiskefôr
Protein til fôr kan produseres med naturgass som råstoff.
Norferm på Tjeldbergodden har utviklet det man kaller
BioProtein, som i forsøksskala nå benyttes i norsk laksefôr.
Norferm beskriver prosessen slik: “Produksjonen av
BioProtein skjer ved at mikroorganismen Methylococcus
capsulatus og noen andre hjelpeorganismer vokser og
deler seg kontinuerlig ved jevn tilførsel av metangass,
oksygen, ammoniakk, ulike næringssalter og mineraler.
Hvor raskt cellene vokser og deler seg avhenger av
mengden av næringsstoffer som tilføres per tidsenhet
“(www.norferm.no). Sammensetningen av produktet
Basic BioProtein er gjengitt i tabell 10.
Det har blitt utført forsøk på å bytte ut deler av fiskemelet
i fôr med BioProtein. Ulike andeler BioProtein ble
testet ut, og en diett bestående av 20 prosent BioProtein
viste seg å gi best resultat. Forsøkene viste også at
BioProtein bidro til økt veksthastighet og mer effektiv
fôrutnyttelse hos laks (EWOS, 2001).
Forbrenning av næringsstoffer
Når næringsstoffer forbrennes i cellene, dannes det
CO 2 som alle dyr puster ut. Dette “utslippet” regnes i en
miljøpolitisk sammenheng ikke med som utslipp av klimagasser,
fordi karbonet vanligvis er en del av det naturlige
kretsløpet. Gjennom fotosyntesen tar plantene opp like
mye CO 2 som de senere avgir ved forbrenning i cellene
hos dyr. Når deler av karbonet som forbrennes i cellene
stammer fra fossile kilder, som tilfellet er for BioProtein,
medfører dette en netto tilførsel av CO 2 til systemet.
Dermed må en vurdere om dette CO 2 -utslippet inkluderes
i regnskapet for utslipp av klimagasser til atmosfæren.
CO 2 -utslippet fra laksens respirasjon tilføres
imidlertid ikke direkte til atmosfæren. Noe av karbonet
bindes i fiskens kjøtt for deretter å frigjøres når fisken
spises. Karbon som fisken puster ut, kan i varierende grad
bli tatt opp i fotosyntesen til mikroorganismer, alger og
annet plantemateriale under vann, og bindes i dette
kretsløpet over tid, slik at man får en potensielt svært
langvarig forsinkelse i utslippet. Det er delte meninger
blant forskere om hvor langvarig en slik binding av CO 2
er. Stor tetthet av fisk, slik man finner i et oppdrettsanlegg,
vil uansett føre til en økt konsentrasjon av CO 2
lokalt. Dette skaper økt CO 2 -trykk mot vannoverflaten,
slik at CO 2 slippes ut til luft. Fordelingen mellom CO 2
som bindes under vann og CO 2 som slippes ut til luft,
vil avhenge av lokale miljøforhold som graden av vannutskiftning
og mengden organismer som tar opp CO 2 .
Beregning av denne fordelingen ved hvert enkelt oppdrettsanlegg
vil kreve omfattende modellering.
Forbruk av naturgass
Forbruket av naturgass i prosessen til Norferm er 2.3
standard kubikkmeter (Sm 3 ) pr. kg BioProtein (Huslid,
2003). En standard kubikkmeter gass (CH 4 ) gir ved forbrenning
2.27 kg CO 2 .
Dersom vi forutsetter en fôrfaktor på 1.3, som betyr at
1.3 kg fôr gir 1 kg tilvekst hos fisken, og forutsetter at fiskefôret
inneholder 10 prosent BioProtein, blir forbruket av
62