Rapport - Norske Lakseelver

2.5 Kobberimpregnering av nøter
Installasjoner i sjø vil alltid utsettes for begroing av bl.a.
skjell, alger, rur og hydroider. Impregnering brukes for å
redusere denne begroingen på selve notlinet, men har
også andre funksjoner som å gjøre notlinet stivt slik at det
holdes utspent i sjøen, hindre at UV-stråling ødelegger
notlinet samt at det skal redusere/fylle mellomrommet
mellom filamentene i notlinet slik at ikke disse områdene
blir begrodd.Vannebo et al. (2000) anslo at 80-90 % av
utslippene skjer ved utblødning i sjøen, mens 10-20 % skjer
fra notvaskeriene.Totale kobberutslipp som stammer fra
notimpregnering, ligger i Norge på rundt 200 tonn i året.
Det vil si at det slippes ut omlag 1 gram kobber per 2 kilo
oppdrettslaks som produseres.
Utblødning av kobber fra oppdrettsnøter og utslipp av
kobber fra notvaskerier utgjør oppdrettsnæringens
vesentligste tilførsel av miljøgifter til det marine miljø.
Undersøkelser viser at utslippene fra notvaskeriene, som
utgjør 10-20 % av de totale kobberutslippene fra oppdrettsnæringen,
fører til betydelige overkonsentrasjoner
av kobber i sedimenter og biologisk materiale i områder
nær vaskeriene. Forsøk har vist at kobberutslipp fra notvaskerier
er biotilgjengelig for enkelte evertebrater, og
har en tydelig negativ effekt på planktoniske alger (NIVA,
1996). Med denne kunnskapen som utgangspunkt, var
det klokt av myndighetene å sette krav om nullutslipp fra
notvaskerier. Dette ble vedtatt i forskrifts form i 2002,
med virkning fra 2006 for eksisterende anlegg.
2.5.1
Miljøeffekter av utblødning av kobber fra oppdrettsnøter
Utblødning av kobber fra fiskeoppdrettsnøter som står i
sjøen, utgjør med bakgrunn i SFTs tall omkring 160 tonn
kobber per år. Miljøeffektene av disse diffuse utslippene
er ikke grundig dokumentert, men på bakgrunn av
omfanget bør det iverksettes grundige analyser av hvilke
virkninger kobber fra oppdrettsanlegg har på bunnfauna,
planteplankton og andre organismer. Kobberioner frigis
til frie vannmasser og synker til bunns. Kobberstoff i
nøtene tas også opp av makroalger og dyr som vokser
på selve nøtene, og synker til bunns med disse.
Skadelige konsentrasjoner
Det er foretatt relativt få studier som tester ut effekten
av tungmetaller på marine arter på en tilfredsstillende måte,
men det finnes noen studier som tester akutt giftighet.
Fra disse kan toleransegrenser beregnes, men dette gir
kun estimater og er ingen sikker måte å etablere eksakt
kunnskap på.
Marino-Balsa et al. (2000) testet akutt dødelighet for tre
økonomisk viktige og utbredte arter: hummer, edderkoppkrabbe
(pyntekrabbe) og strandreke når utsatt for
metallene kvikksølv, kadmium og kobber. LC50-verdier
ble beregnet etter 48 timer for hummer og 72 timer for
de resterende to artene. Hummer var den mest sensitive
arten. Marino-Balsa et al. konkluderer med at maksimale
konsentrasjoner uten biologisk negativ effekt er 0.5 mikrogram
pr. liter sjøvann for kobber og kvikksølv, og 0.3
mikrogram for kadmium. Bond et al. (1999) observerte
anatomiske abnormaliteter i eggceller til spiraltang like
etter befruktning som ødelegger zygotens celledeling og
utvikling. Terskelverdi for endringene var 10.6 nM.
Dersom konsentrasjonen var under 10.6 nM, var
endringene reversible. Lave toleransegrenser for kobber
er også kjent fra organismegrupper som kappedyr
(Tunicata) (Bellas et al. 2001). Anderson & Kautsky
(1996) fant at saltholdighet virker inn på toleransegrensene
for kobberforurensning. Den bredeste studien
til nå, Hall og Anderson (1999), regnet ut gjennomsnittlig
toleransegrense fra et utvalg på 65 ulike arter innen
svært ulike organismegrupper, og fant en verdi på kobber
på 5.6 mikrogram pr. liter. Ut fra tilgjengelige studier
er det grunn til å tro at mange arter vil være upåvirket
av kobberkonsentrasjoner under 5 mikrogram per liter,
mens en del til dels viktige økonomiske arter som hummer,
kan ta skade av enda lavere kobberkonsentrasjoner,
muligens ned til 0.5 mikrogram pr. liter.
Kobberkonsentrasjoner rundt
oppdrettsanlegg og notvaskerier
På tross av beviste miljøskadelige effekter har ikke
Bellona vært i stand til å finne data for kobberkonsentrasjoner
i vann i nærheten av oppdrettsanlegg eller notvaskerier.
Det er imidlertid lettere å måle kobberkonsentrasjoner
i sedimenter, og på det området finnes det
en del studier.Wilken (2001) fant kobberkonsentrasjoner
på over 800 milligram pr. kilo sediment under oppdrettsanlegg
i Danmark. Men oppdrettslokaliteter i Norge har
oftest bedre vannutskiftning, slik at forholdene ikke er
sammenlignbare. Fra Skottland kjenner vi til tilsvarende
tall; 725 milligram pr. kilo (Miller, 1998).
2.5.2
Teknologiutvikling
Den tekniske utviklingen i oppdrettsnæringen går svært
raskt, også med hensyn på tiltak for å hindre uønsket
begroing av nøter. Dette forsterkes av at notimpregnering
utgjør en betydelig kostnad i fiskeoppdrett, som der-
44