Rapport - Norske Lakseelver

More documents

Recommendations

Info

legge store arealer. Det er viktig at man tar hensyn til andre brukerinteresser ved valg av dyrkingsområder for skjell. Under et blåskjellanlegg vil man kunne få opphopning av sedimenter bestående av ekskrementer fra skjellene og skjell som faller ned. Det er viktig å velge gode lokaliteter for plassering av blåskjellanlegg. Gode strømforhold og dypt vann vil redusere dette problemet. Jevnlig røkting og tynning av blåskjell ute på anlegget vil hindre store nedfall av skjell. Algegifter Algegiftene som kan forekomme langs norskeskysten er “Diarrhetic Shellfish Poisoning” (DSP) toksiner og “Paralytic Shellfish Poisoning” (PSP) toksiner. Disse giftstoffene gir henholdsvis diarésykdom og paralyse ved lammelser som påvirker nervesystemet. Næringsmiddeltilsynet tar ukentlige vann- og skjellprøver og vurderer om det i visse distrikter kan være skadelig å spise blåskjellskjell. Det legges ned mye arbeid på å løse problemene med oppkonsentrering av algetoksiner i blåskjell. Både kunnskap om lokaliteter og teknologiske løsninger kan bidra til en positiv utvikling i skjellnæringen.Algen fører til DSPforgiftning har vist en sterk tendens til å akkumulere i de indre deler av de store fjordene på Vestlander, hvor det er stor tilførsel av ferskvann (Andersen, S. et al 2003). Noe av problemet kan løses ved å bruke lokaliteter i indre fjordområder, hvor yngelpåslagene er størst, til yngelproduksjon. Produksjonen av ferdige matskjell kan flyttes til ytre fjordområder hvor problemene med algetoksiner er mindre. Det er også observert en sammenheng mellom matinnhold og giftveridier i skjellene. Høyt matinnhold gav lave giftverdier (Strohmeier,T. et al 2003). Det vil derfor være naturlig å plassere skjellanleggene i områder hvor mattilgangen er god. Teknologiske løsninger for avgiftning av skjell har til til nå hovedsakelig basert seg på å enten løfte dypvann opp til anlegget eller å plassere blåskjellene i avgiftningstanker. Konklusjon Oppdrett av blåskjell representerer en miljøvennlig- og ressursvennlig matproduksjon. I tillegg kan blåskjell bidra positivt til vannkvaliteten i fjordområder med for stor tilførsel av næringsalter. Den største utfordringen for vekst i blåskjellnæringen har vært og er fortsatt problemene med algetoksiner som gir giftige skjell. foto: Per Eide 78
kapittel 7 Offentlig regulering av fiskeoppdrett foto: Eksportutvalget for fisk
Page 1 and 2:
Rapportens hovedsponsorer Bellonas
Page 3 and 4:
foto: Marit Hommedal 5
Page 5 and 6:
foto: Bellona arkiv 7
Page 7 and 8:
3 VEKSTMULIGHETER I MARIN MATPRODUK
Page 9 and 10:
annet fiskeolje, fiskemel, vegetabi
Page 11:
Kallinikas dekk forut. En av forfat
Page 14 and 15:
1.1 Laks rømmer fra oppdrettsanleg
Page 16 and 17:
håndtering med kran. Ulike typer h
Page 18 and 19:
områder: sykdomsoverføring og næ
Page 20 and 21:
Figur 5: En modell for genflyt hos
Page 22 and 23:
5 I flere av de påfølgende studie
Page 24 and 25:
1.3 Lakselus (Lepeophtheirus salmon
Page 26 and 27: Nærbilde av lakselus på fisk foto
Page 28 and 29: 2.1 Utslipp av legemidler mot lakse
Page 30 and 31: Deltametrin har lite potensial for
Page 32 and 33: andre bløtdyr. Feltforsøk der det
Page 34 and 35: 2.2 Tiltak for redusert utslipp av
Page 36 and 37: foto: Marine Harvest Legemiddelverk
Page 38 and 39: Dissekering av laks. foto: Eksportu
Page 40 and 41: 355 tonn og 10 290 tonn - en øknin
Page 42 and 43: 2.5 Kobberimpregnering av nøter In
Page 44 and 45: store belastninger. Foreløpig har
Page 46 and 47: 3.1 Fôrregnskap for oppdrett av la
Page 48 and 49: Figur 9: Fôrutnyttelse hos laks, s
Page 50 and 51: 3.2 Taket nådd for fiskeri I inten
Page 52 and 53: eksporterte tidligere det aller mes
Page 54 and 55: I Barentshavet er Norge og Russland
Page 56 and 57: Gytebestanden har gått kraftig til
Page 58 and 59: 3.3 Alternative kilder til fôr 3.3
Page 60 and 61: det transgene elementet danner en n
Page 62 and 63: 3.4 Konklusjon Vi har i det siste k
Page 64 and 65: 4.1 Fremmedstoffer i fisk Tabell 11
Page 66 and 67: 4.2 Fargestoff i laks De fleste reg
Page 68 and 69: Tabell 12: EUs grenseverdi for asta
Page 70 and 71: Myndighetene i Norge ønsker en ste
Page 72 and 73: for denne parasitten vil derfor kun
Page 74 and 75: Oppdrett av blåskjell representere
Page 78 and 79: 7.1 Fiskeoppdrettsloven 8 Se lov av
Page 80 and 81: 7.2 Særlig om rømminger Beredskap
Page 82 and 83: Litteratur Alverson, D. L., Freeber
Page 84 and 85: Futuyma, D.J. 1998 Evolutionary Bio
Page 86 and 87: Mjølnerød, I.B., Refseth, U.H., K
Page 88: Waagbø, R. [et al.] (red.).Fiskeer
show all

Rapport - Norske Lakseelver

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?