Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune

Verdi nyere tid: HøyParadisbakken er uløselig knyttet til norsk samferdselshistorie som et berømt og beryktetveistykke på hovedveien mellom Christiania og Drammen. Den gamle veitraséen er godt bevartpå lengre partier og gir et innblikk i tidligere tiders kommunikasjonsutfordringer.VEIMINNE AV NASJONALT FORMATParadisbakkene og den praktfulle utsikten over Lierdalen og inn til Drammen er beskrevet av uttalligeutenlandske poeter og foreviget av mange kunstnere som reiste ut fra hovedstaden for å utforskelandet. Kongeveien mellom hovedstaden og de to kjøpstedene innerst i Drammensfjorden ble anlagt i1660-årene og var gjennom et par hundre år den mest trafikkerte veistrekning i landet. Samtidigereisebeskrivelser og dagbøker er fulle av opplevelser om hvordan veifarende måtte ut av vognen i regnog snø for å dytte farkosten opp de verste kneikene. Presten Nicolai Wergeland reiste her våren 1814på vei til riksforsamlingen på Eidsvoll og måtte også gå bakken til fots: ”Min reisekamerat ville slettikke tro at han var i paradis der vi vadet i søla!”Paradis var egentlig en plass som nå er forsvunnet, men som lå inntil veien nederst i bakken. I 1865forsvant også det meste av trafikken i bakkene da en ny riksvei med bedre stigningsforhold ble åpnetsør for Damtjern. Bruket Gommerud med bebyggelse fra tiden omkring 1900 ligger tett inntilParadisbakkene og er viktig for miljøet. Selve veien har svært høy symbolverdi, er meget representativog rimelig autentisk på deler av strekningen. Paradisbakkene og motorveien fra omkring 1970 er tattinn i nasjonal verneplan for veianlegg og er fredet.Bygdetunet med eldre bebyggelse og kulturlandskap har i kraft av sitt formål svært høy kunnskaps- ogopplevelsesverdi, men er ikke vurdert i forbindelse med kulturminneregistreringen.Kongeveien fra 1660-årene nederst i Paradisbakkene og eiendommen Gommerud (Paradisbakkene 1).Eiendommen Solbakken.- 114 -