Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune

For øvrig er sannsynlig at det har vært fast jordbruksbosetning på toppen av morenen siden yngresteinalder. Her kunne bebyggelsen ha henvendt seg til flere landskapsrom. Det er også her de eldsteløsfunnene er gjort, datert til tidlig- og mellomneolitikum (C14741, C14742, C18733, C19294).Bevarte områder omkring Sylling sentrum er derfor vurdert til å ha svært høyt potensial. Dette gjeldersærlig høydedraget hvor gården Valstad ligger i dag. Like nedenfor tunet ble det i 2004 gjort funn avtre kokegroper, datert til eldre jernalder (ID 117799). Dette antyder at gårdtunet er eldre enn hvagårdsnavnet skulle tilsi. Det er også påvist synlige vegetasjonsmerker i området, uten at det er mulig åsi hva disse representerer.Enger-gårdene er et annet område som peker seg ut. Ifølge gårdsnavnet er dette en sekundær gård(anlagt på en eldre gårds gressmark), men gården var tredelt alt i gammelnorsk tid. I tillegg tilsteinalderfunn, er det funnet en øks som trolig stammer fra en vikingtidsgrav (C28626). Graver fradenne perioden er gjerne lagt til morenerygger med godt utsyn. Under registreringene ble det påvist toforstyrrede haugdannelser like ved krysset ned til Svangstrand. Disse er tolket som et mulig plyndretgravfelt, men har uavklart vernestatus. Området har dessuten et høyt potensial for å finne graver undermarkoverflaten.Av lokalhistorikere regnes imidlertid gården Sylling for å være den eldste, blant annet som følge avgårdsnavnet, kirkestedet og plasseringen i lendet. Sylling kirke er fra 1852, men den skal være reist påmurene til en kirke fra middelalderen. Herfra heller terrenget i flere retninger, noe som gir kirkestedeten monumental fremtoning med god utsikt mot Holsfjorden i nordøst og Lierdalen i sør og øst.Kirkestedet inngår i et kulturmiljø av høy arkeologisk verdi. Dette dekker også slagstedet ved Hørtebro (ID39135) og hulveien som leder dit (ID 118385). Langs denne finnes dessuten en olavskilde(118386) som trolig kan være fra middelalderen. På kirkegården er det tidligere funnet en skafthulløksfra senneolitikum-bronsealder (C14190), samt flere nå bortkomne spinnehjul. Dette gir området svært- 54 -