Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune

Konsentrasjonen av kulturminner på Lierskogen synes å vise et klart belte som går sørøst-nordvest. Itillegg til landskapets egne forutsetninger, blant annet tykk morenejord, kan dette være betinget av degamle ferdselsårene gjennom Lierskogen. Veifar fungerer som viktige ledelinjer, og bidrar til å knyttede ulike lokalitetene i tid og rom. På et kart fra 1844 fremstår Rype som et viktig knutepunkt (seunder) langs en hovedåre som går fra Stabekk isørøst mot Eikeberg i nordvest. I fortsettelsen avdenne aksen, fra Eikeberg mot Slåttebråten, ble detpåvist en hulvei (117750-1). Et gravfelt (117749)langs denne sannsynliggjør en jernalderdatering.Det er rimelig at denne veien har gått videre tilHennum (kulturmiljø 14) over Kraft, mens et annetveifar kan ha gått over Gravdal og Svenskerud.Deler av kulturmiljøet ligger ved turstier som førerlengre innover i marka, blant annet opp til gårdenSolli i Asker. Disse kan godt egne seg for videreskjøtsel og formidling, og for tilrettelegging avkulturløyper. Kulturmiljøet gir en sjelden godanledning til å formidle agrare kulturminner. Herkan det blant annet vises til erfaringer fra Vassås iHof i Vestfold.Utsnitt fra kart over Lier Præstegjeld af H.Scheel(1844)Kulturmiljøet viser nære sammenhenger med gravminner, veifar og fossile dyrkingsspor iHennummarka (kulturmiljø 14) og på Gjellebekk (kulturmiljø 15). Begge områder kjennetegnes av enhøy tetthet av kulturminner og løsmasser bestående av tykk morenejord.Kulturmiljøet representerer en regional verdi, som er vurdert til å være svært høy. Området tegner etsjeldent godt bilde av jernalderens og middelalderens bosetnings- og jordbruksutvikling iskogsområdene omkring Oslofjorden. Kulturmiljøet har høy kildeverdi i forhold til periodenssamfunns- og ervervshistorie i regionen, og formidler en annen bosetningshistorie enn den som erkjent gjennom tidligere lokalhistorisk litteratur, mer direkte knyttet til bøndenes liv og virke. Herfinnes nære sammenhenger mellom gravhauger, veifar, gårdsanlegg og dyrkingsspor, samt til nyeretids gårdstun. Relasjonen til landskapet og den tykke morenejorden er også klar. Området har stortidsdybde, med svært høyt potensial for funn av hittil ukjente kulturminner. Dette gjelder også fraeldre perioder. Deler av området er i dag viktige turområder og rekreasjonsarealer. Eldre veifar egnerseg godt for tilrettelegging av kulturstier, og opplevelsesverdien kan også økes gjennom riktig skjøtsel.- 139 -