Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune

Hegg ved Lierelva (ID 118183). For øvrig skal det ha gått en gammel kirkevei opp til gården Stein(Hinsch 1944), sannsynligvis langs etter bekken sør og vest for kulturmiljøet.Kulturmiljøet viser nære sammenhenger til omkringliggende graver og gårdsbebyggelse (kulturmiljø8, 9 og 11), samt til øvrige storgårder og kirkesteder i Lier som på Huseby i sør (kulturmiljø 6) og påEgge i nord (kulturmiljø 18).Kulturmiljøet representerer en regional verdi, som er vurdert til å være svært høy. Området tegner etsjeldent godt bilde av et jernalders storgårdsmiljø i dalområdene omkring Oslofjorden og et sentraltkirkested fra middelalderen. Kirkestedet på Frogner har også en stor lokal identitets- og symbolverdifor innbyggerne i Lier. Kulturmiljøet har både høy kildeverdi, opplevelsesverdi og formidlingsverdiomkring periodens samfunns- og religionshistorie i regionen, med nære sammenhenger mellomgravminner, kirkested, veifar og gårdstun, og med en nær relasjon til det markante høydedraget disseligger på. Herfra er det et vidt utsyn mot store landskapsrom. Området har stor tidsdybde, med sværthøyt potensial for funn av hittil ukjente kulturminner. Dette gjelder også fra steinalderen da fjordengikk lengre opp i dalføret.Verdi nyere tid: Svært høyFrogner med kirken og prestegården er bygdas gamle sentrum. Kirken fra 1694 med tilhørendekirkegård og fredet prestegård er blant de viktigste kulturminnene i kommunen.Kulturlandskapet som strekker seg fra Hval i sør til Eik i nord, danner en verdig historiskramme om kulturstedet. Eikgårdene har eldre bebyggelse som underbygger opplevelsesverdienav dette landskapet.KIRKE MED KIRKEGÅRD OG PRESTEGÅRDFrogner kirke ligger på et høydedrag med majestetisk overblikk og er godt synlig fra store deler avnedre Lier. Tradisjonen som kirkested går mer enn 800 år tilbake i tid, og dagens kirke er da ogsåbygget på murene av kirken som brant i 1651. Den nye korskirken sto ferdig i 1694 og er det eldstedaterte hus i kommunen. Kirkegården med gamle gravstøtter, kirkegårdsmur og portstolper trekkerhistoriske linjer langt tilbake i tid. Som knutepunkt i bygda knytter Frogner også sammen gamlekommunikasjonsårer. Øvre del av kirkeveien ned til Hegg kan fortsatt spores nedenfor kapellet, mensandre veifar inngår i dagens veinett og har dermed mistet sin opprinnelige karakter (Broe & Skogstads. 153).Prestegården ligger nord for kirken og domineres av en barokk hovedbygning vendt medhovedfasaden mot dalen og med stilens karakteristiske høyreiste valmtak. Bygningen ble reist forsogneprest Bent Jerne i 1740-årene og er, som kirken, et sterkt identitetssymbol for bygda. Detopprinnelige hovedpreget er bevart, selv om eksteriøret er mindre pietetsfullt restaurert.Barokktrappens repos har marmorrekkverk med attisk båndslyng levert fra marmorbruddet påGjellebekk, og det originale smijernsrekkverket er av ypperste klasse. Prestegårdens hovedbygning,forpakterbolig og stabbur har ved siden av symbolverdien også svært høy arkitektonisk kvalitet og erderfor fredet.KULTURLANDSKAP MED GÅRDSANLEGGEn dyp bekkedal skiller Øvre Hval fra kirkestedet. Gården har en sjelden og dominerende beliggenhetpå toppen av en høyde i jordbrukslandskapet, men den gamle futegården har nyere bebyggelse. Størrebygningsmessig interesse er knyttet til de to Eikgårdene. På Søndre Eik er bevart et vel 200 årgammelt våningshus, mens på Nordre Eik er det bevart flere eldre og til dels god bevarte hus i tunet.Gårdene ligger samlet i et dobbelttun og framstår som et dominerende maktsentrum i det åpnelandskapet, noe som avspeiler gårdenes historiske betydning. Som helhet representerer Eikgårdenehøy opplevelses- og kunnskapsverdi der miljø og identitet er viktige faktorer.- 99 -