Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune

yutviklingen fra omkring 1860 førte til et markant oppsving for Lierstranda, og en betydelig del avbebyggelsen nærmest Drammen ble reist i årene fram mot århundreskiftet. Først i 1913 ble områdetunderlagt reguleringsvesenet i Drammen og fikk dermed en mer styrt utvikling.Etter krigen ble Lierstranda sterkt hemmet av stor og økende trafikk. Det var et tidsskille for områdetda trafikken fra midten av 1970-årene kunne ledes helt utenom bebyggelsen og inn på en nybygdmotorvei. Omleggingen la forholdene til rette for en omfattende opprusting og fornyelse. Et stort antalleldre hus er revet og andre er totalt modernisert, slik at ingen bygninger i dag framstår som autentiske.Området vest for Jensvollveien har imidlertid beholdt deler av den urbane strukturen, er representativsom forstad og er kommunens eldste urbane miljø.LØKKEBEBYGGELSEEt av løkkebrukene som er bevart er Michely-Høvik. Her står fortsatt hovedetasjen av distriktetseneste bevarte løkkelåve, en låvebygning innrettet med beboelsesrom i en ark over løerommene.Arken er gått tapt, og resten av huset er innebygd i en nyere låve. Det opprinnelige huset var rødmaltmed svarttjærede nov, slik det var vanlig på bolighus i byen på 1600- og første halvdel av 1700-tallet.Huset har svært høy kunnskapsverdi.Hovedbygningen i senempirestil fra 1848 er representativ for lokale lystgårdsanlegg med tverrstiltmidtark, et motefenomen i 1840-årene med lokalt utspring i hovedbygningen på Frydenlund. Somanlegg med hovedbygning, sidebygning og låve har Michely-Høvik stor symbolsk, bygningshistoriskog arkitektonisk betydning.Lierstranda 65-69 ble oppført omkring 1900 (øverst). Lierstranda 66 (Michely-Høvik) med hovedbygning fra1848 (nederst til venstre) og løkkelåve fra første halvdel av 1700-tallet.- 79 -