Fagrapport for kulturminner og kulturmiljÃ¸er i Lier kommune

More documents

Recommendations

Info

Kulturmiljø 1: Nordre GullaugVerdi nyere tid: HøyGården Nordre Gullaug inntar en sentral posisjon i bygdas historie. Den yngre historien erknyttet til Haaøen fabrikker og Norsk Sprængstofindustri (Dyno) som fra 1916 bygde ut enbetydelig produksjonsvirksomhet på Gullaug. Hovedbygningen på Nordre Gullaug var dadirektørbolig for virksomheten. Kulturmiljøet omfatter gården og bedriftens kontorbygg medtilhørende portbygninger.- 76 -
GÅRDSANLEGGGårdsanlegget omfatter en hovedbygning, et bryggerhus, et stabbur, en kjellerbygning og enenhetslåve. En nyere driftsbygning er satt opp midt i tunet og deler dette til et totunsanlegg.Bebyggelsen fremstår som et helhetlig miljø. Størst interesse knytter seg til hovedbygningen. Den skalvære oppført i 1806 (1809?), og representerer første fase av empirestilen i bygda. Bygningen flankeresav et noe yngre bryggerhus og stabbur, begge med høy verneverdi. Driftsbygningen fra 1930 og enkjellerbygning bidrar til å avgrense tunet.KONTORET OG PORTNERBYGNINGENEMiljøet omfatter også sprengstoffabrikkens to portnerbygninger, en trafo og en nyere kontorbygning.Portnerbygningene er for mange et kjent landemerke, og representerer vokterne om fabrikkensproduksjon. De hører med til første fase av utbyggingen ved slutten av første verdenskrig.Administrasjonsbygningen er ikke like påaktet, men fremheves her som en av Liers yngrearkitekturperler, oppført ved inngangen til 2. verdenskrig etter tegninger av Bjarne Thinn Syvertsen,distriktets fremste modernist på den tid.De halvvalmede takene er typiske for empire. I første fase, rett etter 1800, var takene fortsatt steile, slik man varvant til fra den klassiske stilen sent på 1700-tallet. Enkelte kilder oppgir at huset er oppført i 1806, andre i 1809.Bygget ble reist parallelt med eller kort tid etter en tilsvarende bygning i mur på Nordre Vivelstad. Det er ikkeutenkelig at byggmester og arkitekt Christian Staalberg er ansvarlig for utformingen.Portbygningene (til venstre) må være reist samtidig med den første fase av utbygging av fabrikkanlegget i åreneetter 1916. I 1941 kunne fabrikken innvie et nytt kontor- og administrasjonsbygg tegnet av Bjarne ThinnSyvertsen. Funkisarkitektens sobre modernisme og det elegante inngangspartiet har mye til felles med (detgamle) Fylkeshuset i Drammen, som arkitekten tegnet på samme tid.- 77 -
Page 4 and 5:
SAMMENDRAGRapporten er utført på
Page 8 and 9:
UndersøkelsesområdetLier kommune
Page 10 and 11:
Registrering - metode og gjennomfø
Page 12 and 13:
Vurdering av verneverdiKulturminnef
Page 14 and 15:
2. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNERL
Page 16 and 17:
Jernalderen skiller seg ut som en s
Page 18 and 19:
Bronsealderrøys på Brastadåsen,
Page 20 and 21:
Bygdeborgen på Fosskollen, ID 6277
Page 22 and 23:
Endring av vernestatusNyregistrertN
Page 24 and 25:
tallfestes, og hvor en skulle finne
Page 26 and 27: Jordbruk Skogbruk Natur Materialutt
Page 28 and 29: Også med hensyn til årlig desimer
Page 30 and 31: Dersom en kun ser på de kulturminn
Page 32 and 33: Geometri - avvik i forhold til loka
Page 34 and 35: Riktig skjøtsel og tilrettelegging
Page 36 and 37: 15743 Gravfelt Aut fredet Viktig ku
Page 38 and 39: Middels Hugging av trær Parkering,
Page 40 and 41: I løpet av yngre steinalder sank h
Page 42 and 43: Flyfoto over dyrket mark på Fryden
Page 44 and 45: De fleste kulturminnene i området
Page 46 and 47: C28614 skafthulløks bergart SN/EBA
Page 48 and 49: - 48 -
Page 50 and 51: - 50 -
Page 52 and 53: middelalderen ble Lierskogen kalt S
Page 54 and 55: For øvrig er sannsynlig at det har
Page 56 and 57: - 56 -
Page 58 and 59: Skjema for vurdering av kulturminne
Page 60 and 61: ByggeårHvis eksakt årstall foreli
Page 62 and 63: Olympieren Thorleif Haugs hus i År
Page 64 and 65: Kravet som settes til autentisitete
Page 66 and 67: Kulturminneregistreringen er lagt t
Page 68 and 69: Tunene på de to Funnesdal-gårdene
Page 70 and 71: StilFor omtrent halvparten av bygni
Page 72 and 73: SEFRAK-SVINNRegistreringsoppgaven i
Page 74 and 75: Kulturmiljø 21 Dalenga Høy HøyKu
Page 78 and 79: Kulturmiljø 2: LierstrandaVerdi ny
Page 80 and 81: Kulturmiljø 3: JensvollVerdi nyere
Page 82 and 83: Kulturmiljø 4: FrydenlundSamlet ve
Page 84 and 85: Utsnitt av kart over Lier Præstegj
Page 86 and 87: Kulturmiljø 5: GilhusVerdi nyere t
Page 88 and 89: Kulturmiljø 6: HusebySamlet verdi:
Page 90 and 91: De to gravhaugene på Huseby er bla
Page 92 and 93: Kvadersteiner fra Olavskapellet, ID
Page 94 and 95: Hovedbygningen på Søndre Huseby e
Page 96 and 97: Bjørkhaugen på Eik, ID 39111-1. F
Page 98 and 99: Kulturmiljø 7, sett fra nordøst (
Page 100 and 101: Hovedbygningen på Frogner presteg
Page 102 and 103: Gravhaug med bauta, ID 11700, Jaren
Page 104 and 105: Nedre Helgerud (Bergflødtveien 8)
Page 106 and 107: Mulig gravminne, vest for gården S
Page 108 and 109: Kulturmiljø 10: Lier stasjon/meier
Page 110 and 111: Kommunehuset Haugestad ble tegnet a
Page 112 and 113: Steinalderboplassen på Gommerud i
Page 114 and 115: Verdi nyere tid: HøyParadisbakken
Page 116 and 117: Fosskollen, ID 62770, med Lier Asyl
Page 118 and 119: ”Tårnet”, sett fra nord (t.v.)
Page 120 and 121: Verdi nyere tid: HøyLier Asyl ble
Page 122 and 123: Gravrøys, ID 79245-1, Brastadåsen
Page 124 and 125: Utsnitt av Kaptein Solems rektangel
Page 126 and 127:
Gravhauger på åkerholmer og i ran
Page 128 and 129:
Kulturmiljøet omfatter også fossi
Page 130 and 131:
Gravhaug, ID87790-2. Foto: Kristoff
Page 132 and 133:
etydelige mengder marmor som ble sk
Page 134 and 135:
undt et langstrakt og rektangulært
Page 136 and 137:
Gravhaug på Øvre Stabekk, ID 6984
Page 138 and 139:
Gravfelt på Eikeberg, ID 117692. F
Page 140 and 141:
Verdi nyere tid: MiddelsKulturmilj
Page 142 and 143:
Gravhaug på Egge, ID 9717. Foto: K
Page 144 and 145:
Verdi nyere tid: HøyTo gårdstun p
Page 146 and 147:
Sylling kirke (t.v.) og Olavskilden
Page 148 and 149:
Jordene ved Hørte, med Altanåsen
Page 150 and 151:
Kulturmiljø 20: NordbyVerdi nyere
Page 152 and 153:
Kulturmiljø 21: DalengaVerdi nyere
Page 154 and 155:
Kulturmiljø 22: FunnesdalVerdi nye
Page 156 and 157:
Kulturmiljø 23: GuransrudVerdi nye
Page 158 and 159:
Kulturmiljø 24: ØksneSamlet verdi
Page 160 and 161:
Det nordre bruket på Øksne med l
Page 162 and 163:
Beliggenheten på toppen av en more
Page 164 and 165:
Kulturmiljø 26: HornVerdi nyere ti
Page 166 and 167:
Kulturmiljø 27: PettersbråtanVerd
Page 168 and 169:
Kulturmiljø 28: SjåstadVerdi nyer
Page 170 and 171:
Kulturmiljø 29: Ce-No-boligeneVerd
Page 172 and 173:
LITTERATURAnker, Matilde, Eldal, Je
show all

Fagrapport for kulturminner og kulturmiljÃ¸er i Lier kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?