Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune

Gravfeltet ligger på en lav rygg som går ned mot fjorden, og kan trolig ha henvendt seg mot fjorden iet mer åpent lende. I vikingtid lå havnivået høyere, og kulturmiljøet kan ha vært del av et gammelthavneområde. Så sent som i 1844 lå Amtmannssvingen helt nede ved fjorden. Her er det for øvrigfunnet et bryne fra yngre jernalder (C14413).Rundhaug, ID 39108-1 (t.v.) og resterende dyrket mark ved Frydenlund (t.h.). Fotos: Kristoffer Dahle.Gravhaugene har gjennom årene vært hardt presset som følge av ulike utbyggingsplaner. I 1973 bleplanene om et nytt industribygg i parken stoppet. I brevet fra Riksantikvaren fra 1973 ble gravhaugeneansett for å være ”blant Liers mest monumentale fornminner”. I 2003 ble det sjaktet nær gravhaugene,i forbindelse med ny VA-ledning, men uten funn.I forbindelse med en ny reguleringsplan i 2005 ble det registrert mulige stolpehull og kulturlag medskjørbrent stein på jordet like vest for lystgården (ID 96319, 96321). Dateringene ga vikingtid ogmiddelalder. I 2007 ble hele området maskinelt flateavdekket av Kulturhistorisk museum. Her ble detfunnet en rekke strukturer i grunnen, blant annet parvise ildsteder eller ovner omgitt av grøfter, og deter sannsynlig å finne flere slike produksjonsspor innenfor kulturmiljøet. Undersøkelsene ga dateringertil vikingtid-middelalder, og antyder at området ble benyttet til en eller annen form for produksjon.Rapporten konkluderer ikke, men ølbrygging, barkkoking, graving, seloljekoking er blant forslag tilaktiviteter på stedet. Nærheten til havet kan antyde at råstoffet kommer fra havet, eventuelt at råvareneog/eller ferdigvarene ble fraktet med båt (Gustafsen og Østmo 2009). En nyregistrert grop (ID117748-2) i parken også ha sammenheng med disse produksjonsplassene, men hører sannsynligvis tillystgården.Både gravfeltet og produksjonsområdet kan ha en sammenheng med et eldre veifar gjennom parken(ID 117748). Dette ble først registrert av Erik Hinsch under krigen, og senere ved kulturhistoriskeregistreringer i 2005 (Groseth 2005). Alderen er ukjent, men veifaret er trolig eldre enn lystgården,ettersom det forsvinner inn under den østre sidebygningen. Hinsch (1944) antydet at det kunne være eteldre veifar til Huseby, men det er kanskje mer sannsynlig at dette gikk ned mot havnen eller motgården Gilhus. Her skal det etter gårdsnavnet å dømme ha stått en stor festsal (gno. ’gildihus’).Også i skogen nord for lystgården har det vært registrert en hulvei (ID 117951), men denne er senereomdefinert og avkreftet som fornminne. Undersøkelser i forbindelse med en reguleringsplan i 2008viste at det er lagt ned rør i forlengelsen av grøften mot nord, og at det trolig er snakk om en modernedreneringsgrøft. Resterende dyrkingsareal mellom dette skogholtet og lystgården er ikke undersøkt,men ble sammen med tunet og hagen regulert til bevaring i 2005. Det har et stort potensial for funn avautomatisk fredete kulturminner.- 83 -