Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune

Dersom en kun ser på de kulturminnene som har endret tilstand siden de ble registrert er det særlig treskadeårsaker som skiller seg ut: husbygging og friluftsaktiviteter, bygg/anlegg/industri/vei ogjordbruksskader. Tallene for tap og skjemming fordeler seg relativt jevnt på disse tre, men flest skaderskyldes husbyggings- og friluftsaktiviteter. Jordbrukssektoren må særlig ta skylden for at mangekulturminner er tildekket av stein, kvist eller andre materialer. Naturlig nok dominererutbyggingsskadene i områder gruppert som tettbebyggelse, mens jordbruksskader står for det meste avskade i jordbruksområdene.Sett i forhold til reguleringsformål i gjeldende kommuneplan er omfanget av ikke-dispensert tap ogskade størst i LNF-områder, men dette dekker også den absolutt største gruppen kulturminner. Meroppsiktsvekkende er det at tilstanden er endret i hele 4 av 12 tilfeller (33,3 %) hvor kulturminnet ogsåer sikret med spesialområde etter PBL. Av dette utgjør halvparten direkte skade på kulturminnet, mensdet for øvrig er gjort inngrep innenfor sikringssonen. Én skade er imidlertid naturlig, og i de øvrigetilfellene kan omreguleringen også ha skjedd etter skadetidspunktet. I naturvernområder (6,3%) ogområder definert som viktige kulturlandskap (4,1%) ligger imidlertid tapstallene godt undergjennomsnittet. Dette synliggjør effekten av større verneområder.Tilstand - kulturminner i verneområder0521 1 0201 018Intakt/UendretTaptSkadetTildekketSkjemmet4115Tilstand på kulturminner i spesialområder (innerst), viktige kulturlandskap og naturvernområder (ytterst).INNMÅLING OG KARTFESTINGDe fleste av kulturminnene i Lier har tidligere vært digitalisert på grunnlag av data fra ØK-kart, entensom enkeltpunkt eller som en større flate (eks. gravfelt, bygdeborg). I det siste tilfellet har ikkeenkeltminnene vært innmålt. Generelt har det også vært en tendens til at lokaliteter med kun ettenkeltminne bare har hatt geometri på lokalitetsnivå i Askeladden, men selv her har databasen værtsvært mangelfull.Ved starten av prosjektet manglet hele 74 av 179 lokaliteter kartfesting, samt 229 av 329enkeltminner. Flere av kartfestingene hadde dessuten en stor feilmargin. I tillegg til å legge inn ogkartfeste kjent materiale, hovedsakelig fra maskinell sjakting, har det har derfor vært et mål å sørge forbedre innmålinger av alle de synlige kulturminnene i kommunen. Dette er ikke minst viktig i forholdtil å skape økt forutsigbarhet i forhold til fremtidig planarbeid.- 30 -