Kulturmiljøet omfatter <strong>og</strong>så fossile dyrkingsspor, hovedsakelig i <strong>for</strong>m av gamle rydningsrøyser (ID29105, 54747). Det er <strong>og</strong>så gjort eldre gjenstandsfunn. Hammerstein, flekker <strong>og</strong> avslag av flint, samten nål av bein (C17750, C18552-54) kan trolig datere seg til eldre steinalder, mens to skafthulløkser(C20755, C7484), en flintdolk (C12810) <strong>og</strong> en del slipte flintartefakter (C15227, C16242, C17070,C17071) heller bør knyttes til jordbrukskulturen i yngre steinalder <strong>og</strong> bronsealder. Disse funnstedeneer imidlertid ukjente.Jernalderfunnene er noe bedre kartfestet. En gravhaug ble gravd ut på Eikli (144/33), hvor det blefunnet spor etter et kar (C27405). På jordet på motsatt side av den gamle rideveien, nær to av deregistrerte gravhaugene (ID 15743, 48678) skal det være funnet en spenne <strong>og</strong> en øks fra vikingtid(C21731). Funnene ble gjort under jordrydding, <strong>og</strong> representerer trolig et gravfunn. Det skal <strong>og</strong>så værefunnet en kove (en pil fra middelalderen) i samme område (C27393). Fra denne perioden er det <strong>og</strong>såfunnet en stridshammer, en såkalt morgenstjerne C12819), men her er funnstedet ukjent.De rikeste gravfunnene er imidlertid ikke mulig å kartfeste. På slutten av 1800-tallet ble det gjortvikingtidsfunn i flere gravhauger (C4620-4633, C5480-5485), hvorav minst én såkalt ryttergrav. Sporetter hesteutstyr, særlig stigbøyler, antyder at den gravlagte var av høy sosial rang. Det er <strong>og</strong>så funneten rik kvinnegrav på Hennum. Liket var brent <strong>og</strong> hauglagt sammen med draktutstyr <strong>og</strong> diverseredskaper (C12677-12686), deriblant en oval <strong>og</strong> en trefliket spenne som er typisk <strong>for</strong> høystatusgravenei perioden. Det er rimelig å tro at flere av disse kan ha vært funnet innen<strong>for</strong> det definerte kulturmiljøet,sannsynligvis i noen av de plyndrede gravhaugene i Vinkoven.Ryttergravsgårdene inngikk trolig i et militært system i vikingtid, <strong>og</strong> kan ha spilt en viktig rolle vedrikssamlingen. Det kan <strong>og</strong>så være verdt å merke seg det gamle navnet på et av brukene, Konge-Hennum (se eldre kart).Kulturmiljøet viser nære sammenhenger til øvrige storgårder i <strong>Lier</strong> som Huseby (kulturmiljø 6), Eik(kulturmiljø 7) <strong>og</strong> Egge (kulturmiljø 18), samt veifar <strong>og</strong> fossile dyrkingsspor på Gjellebekk(kulturmiljø 15) <strong>og</strong> på <strong>Lier</strong>sk<strong>og</strong>en (kulturmiljø 17). Begge områder kjennetegnes av en høy tetthet av<strong>kulturminner</strong> <strong>og</strong> løsmasser bestående av tykk morenejord.Kulturmiljøet representerer en regional verdi, som er vurdert til å være svært høy. Området tegner etsjeldent godt bilde på en vikingtids ryttergravsgård i dalområdene omkring Oslofjorden, med flerebevarte <strong>kulturminner</strong> fra jernalder <strong>og</strong> middelalder. Kulturmiljøet har både høy kildeverdi,opplevelsesverdi <strong>og</strong> <strong>for</strong>midlingsverdi i <strong>for</strong>hold til periodens samfunns- <strong>og</strong> ervervshistorie i regionen,med nære sammenhenger mellom gravminner, dyrkingsspor, veifar <strong>og</strong> gårdstun, <strong>og</strong> med nær relasjontil gode dyrkings<strong>for</strong>hold <strong>og</strong> høydedraget disse ligger på. En lang rekke gjenstandsfunn vitner om stortidsdybde, med et svært høyt potensial <strong>for</strong> funn av hittil ukjente <strong>kulturminner</strong> under markoverflaten.Dette gjelder <strong>og</strong>så funn fra eldre perioder. Særlig funnene fra vikingtid øker <strong>for</strong>midlingsverdien, <strong>og</strong>nærheten til Hennummarka skole gir <strong>og</strong>så gode vilkår <strong>for</strong> videre tilrettelegging.- 128 -
Kulturmiljø 15: GjellebekkSamlet verdi: Svært høyGjellebekk ligger på nordsiden av E18 mellom <strong>Lier</strong>sk<strong>og</strong>en <strong>og</strong> Tranby, <strong>og</strong> kulturmiljøet dekker stortsett samme areal som Gjellebekkmyrene naturreservat, med det omkringliggende Tranbylandskapsvernområde. Det sentrale området ble i 1978 gitt status som naturreservat etternaturvernlovens § 8. Kulturmiljøet omfatter gravminner <strong>og</strong> dyrkingsspor fra eldre tider, <strong>og</strong> veifar,<strong>for</strong>svarsanlegg <strong>og</strong> marmorbrudd fra nyere tid, som samlet ligger til grunn <strong>for</strong> områdets svært høyeverdi.Verdi <strong>for</strong>historisk tid <strong>og</strong> middelalder: HøyKulturmiljøets høye verdi er knyttet til kunnskap om jernalderens (500 f.Kr. – 1030 e.Kr.)bosetning, jordbruk <strong>og</strong> gravskikk. Innen<strong>for</strong> avgrensningen er det funnet spredte gravhauger <strong>og</strong>fossile dyrkingsspor.- 129 -
- Page 4 and 5:
SAMMENDRAGRapporten er utført på
- Page 8 and 9:
UndersøkelsesområdetLier kommune
- Page 10 and 11:
Registrering - metode og gjennomfø
- Page 12 and 13:
Vurdering av verneverdiKulturminnef
- Page 14 and 15:
2. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNERL
- Page 16 and 17:
Jernalderen skiller seg ut som en s
- Page 18 and 19:
Bronsealderrøys på Brastadåsen,
- Page 20 and 21:
Bygdeborgen på Fosskollen, ID 6277
- Page 22 and 23:
Endring av vernestatusNyregistrertN
- Page 24 and 25:
tallfestes, og hvor en skulle finne
- Page 26 and 27:
Jordbruk Skogbruk Natur Materialutt
- Page 28 and 29:
Også med hensyn til årlig desimer
- Page 30 and 31:
Dersom en kun ser på de kulturminn
- Page 32 and 33:
Geometri - avvik i forhold til loka
- Page 34 and 35:
Riktig skjøtsel og tilrettelegging
- Page 36 and 37:
15743 Gravfelt Aut fredet Viktig ku
- Page 38 and 39:
Middels Hugging av trær Parkering,
- Page 40 and 41:
I løpet av yngre steinalder sank h
- Page 42 and 43:
Flyfoto over dyrket mark på Fryden
- Page 44 and 45:
De fleste kulturminnene i området
- Page 46 and 47:
C28614 skafthulløks bergart SN/EBA
- Page 48 and 49:
- 48 -
- Page 50 and 51:
- 50 -
- Page 52 and 53:
middelalderen ble Lierskogen kalt S
- Page 54 and 55:
For øvrig er sannsynlig at det har
- Page 56 and 57:
- 56 -
- Page 58 and 59:
Skjema for vurdering av kulturminne
- Page 60 and 61:
ByggeårHvis eksakt årstall foreli
- Page 62 and 63:
Olympieren Thorleif Haugs hus i År
- Page 64 and 65:
Kravet som settes til autentisitete
- Page 66 and 67:
Kulturminneregistreringen er lagt t
- Page 68 and 69:
Tunene på de to Funnesdal-gårdene
- Page 70 and 71:
StilFor omtrent halvparten av bygni
- Page 72 and 73:
SEFRAK-SVINNRegistreringsoppgaven i
- Page 74 and 75:
Kulturmiljø 21 Dalenga Høy HøyKu
- Page 76 and 77:
Kulturmiljø 1: Nordre GullaugVerdi
- Page 78 and 79: Kulturmiljø 2: LierstrandaVerdi ny
- Page 80 and 81: Kulturmiljø 3: JensvollVerdi nyere
- Page 82 and 83: Kulturmiljø 4: FrydenlundSamlet ve
- Page 84 and 85: Utsnitt av kart over Lier Præstegj
- Page 86 and 87: Kulturmiljø 5: GilhusVerdi nyere t
- Page 88 and 89: Kulturmiljø 6: HusebySamlet verdi:
- Page 90 and 91: De to gravhaugene på Huseby er bla
- Page 92 and 93: Kvadersteiner fra Olavskapellet, ID
- Page 94 and 95: Hovedbygningen på Søndre Huseby e
- Page 96 and 97: Bjørkhaugen på Eik, ID 39111-1. F
- Page 98 and 99: Kulturmiljø 7, sett fra nordøst (
- Page 100 and 101: Hovedbygningen på Frogner presteg
- Page 102 and 103: Gravhaug med bauta, ID 11700, Jaren
- Page 104 and 105: Nedre Helgerud (Bergflødtveien 8)
- Page 106 and 107: Mulig gravminne, vest for gården S
- Page 108 and 109: Kulturmiljø 10: Lier stasjon/meier
- Page 110 and 111: Kommunehuset Haugestad ble tegnet a
- Page 112 and 113: Steinalderboplassen på Gommerud i
- Page 114 and 115: Verdi nyere tid: HøyParadisbakken
- Page 116 and 117: Fosskollen, ID 62770, med Lier Asyl
- Page 118 and 119: ”Tårnet”, sett fra nord (t.v.)
- Page 120 and 121: Verdi nyere tid: HøyLier Asyl ble
- Page 122 and 123: Gravrøys, ID 79245-1, Brastadåsen
- Page 124 and 125: Utsnitt av Kaptein Solems rektangel
- Page 126 and 127: Gravhauger på åkerholmer og i ran
- Page 130 and 131: Gravhaug, ID87790-2. Foto: Kristoff
- Page 132 and 133: etydelige mengder marmor som ble sk
- Page 134 and 135: undt et langstrakt og rektangulært
- Page 136 and 137: Gravhaug på Øvre Stabekk, ID 6984
- Page 138 and 139: Gravfelt på Eikeberg, ID 117692. F
- Page 140 and 141: Verdi nyere tid: MiddelsKulturmilj
- Page 142 and 143: Gravhaug på Egge, ID 9717. Foto: K
- Page 144 and 145: Verdi nyere tid: HøyTo gårdstun p
- Page 146 and 147: Sylling kirke (t.v.) og Olavskilden
- Page 148 and 149: Jordene ved Hørte, med Altanåsen
- Page 150 and 151: Kulturmiljø 20: NordbyVerdi nyere
- Page 152 and 153: Kulturmiljø 21: DalengaVerdi nyere
- Page 154 and 155: Kulturmiljø 22: FunnesdalVerdi nye
- Page 156 and 157: Kulturmiljø 23: GuransrudVerdi nye
- Page 158 and 159: Kulturmiljø 24: ØksneSamlet verdi
- Page 160 and 161: Det nordre bruket på Øksne med l
- Page 162 and 163: Beliggenheten på toppen av en more
- Page 164 and 165: Kulturmiljø 26: HornVerdi nyere ti
- Page 166 and 167: Kulturmiljø 27: PettersbråtanVerd
- Page 168 and 169: Kulturmiljø 28: SjåstadVerdi nyer
- Page 170 and 171: Kulturmiljø 29: Ce-No-boligeneVerd
- Page 172 and 173: LITTERATURAnker, Matilde, Eldal, Je
Change language