Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune

Toppen av haugen er i dag avflatet, og her er det et lysthus. Ifølge tradisjonen skal det tidligere ha værtpotetkjeller her, noe som antyder at det kan ha vært et krater i haugen. Det er imidlertid ikke gjortnoen kjente funn i haugen.Kulturmiljøet viser nære sammenhenger til andre graver og storgårdsbebyggelse i nærområdet(kulturmiljø 14, 18 og 25).Kulturmiljøet representerer en lokal verdi, som er vurdert til å være høy. Området tegner etrepresentativt bilde av jernalderens gravskikk på en middels gård i Lier. Kulturmiljøet har høykildeverdi, opplevelsesverdi og formidlingsverdi i forhold til periodens samfunnshistorie, med nærsammenheng til tunet og med en klar relasjon til høydedraget disse ligger på.Verdi nyere tid: MiddelsØksne-gårdene framstår bygningsmessig i dag som to svært forskjellige bruk, og som tydeligviser forskjellige tiders oppfatning av hvordan et gårdstun skulle plasseres i terrenget oghvordan bebyggelsen skulle utformes. På det søndre bruket er det nå bare hovedbygningen somhar antikvarisk interesse, men huset er til gjengeld enestående. Bebyggelsen i det nordre bruketfremstår som en homogen hussamling preget av sveitserstilen mot slutten av 1800-tallet.”SØNDRE” ØKSNEØksne var en rik gård på 1600- og 1700-tallet. Derfor er det ikke overraskende at vi her finner et størrevåningshus av høy alder. Det heter seg at bygningen er fra 1600-tallet, men det fremgår ikke av dagensbygning, som er betydelig ombygd ved flere anledninger. Huset har i behold et par barokke dører somtyder på at huset kan være oppført tidlig på 1700-tallet. Så lenge husets gamle laftekjerne ikke ernærmere undersøkt er det naturlig å bruke denne dateringen. Eksteriørmessig fremstår huset i enempiredrakt som må ha tilkommet i første havdel av 1800-tallet. Byggets historie og høye alder gjørdet til et viktig kulturminne. Gårdens låve fra 1913 er totalt fornyet og har liten verneinteresse, ogdermed har miljøet middels høy verdi.”NORDRE” ØKSNEBebyggelsen i det nordre bruket har fått sin form i 1860- og 1880-årene og bærer sveitserstilens klarekjennetegn. Hovedbygning, stabbur, bryggerhus og vedskjul stammer fra denne tiden. De tre første errimelig autentiske og har høy verneverdi. Enhetslåven fra 1930 føyer seg godt inn i dette miljøet.Foruten gårdens bygningsmessige kvaliteter, må også tas med at den fungerte som kommunensfattiggård i perioden 1886-1904, og har dermed historisk interesse utover det bygningsmessige.- 159 -