Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune

Det er derfor utarbeidet egne statistikker over disse endringene, beregnet ut fra arkivsøk. Ved ØKregistreringenemåtte en fylle ut et punkt om skadeomfanget på og ved fornminnet, og for senere år gårkulturminnenes tilstand gjerne frem av registreringsrapportene. Følgende tabeller omfatter dermedbare kulturminner som var kjent for kulturvernmyndighetene før arbeidet med dennekommunedelplanen tok til. Tilstanden er sett i forhold til registreringstidspunktet, ogprosentberegningen er kun gjort i forhold til de kulturminnene hvor tilstanden er vurdert, dvs. ikkeløsfunn og kulturminner som enten er slettet fra databasen, omdefinert eller ikke gjenfunnet.Alt kjent tap av ikke-synlige kulturminner er forbundet med arkeologiske utgravninger etterdispensasjon. Ettersom som det også er mange usikkerhetsmomenter knyttet til desimeringen avkulturminner under dyrket mark, er det i det videre kun fokusert på synlige kulturminner. Dette gjørdet også mulig å sammenligne resultatene med NIKUs undersøkelser (Sollund 2008). De har regnetsammen all tap og skade som har skjedd siden ØK-registreringene. Om en gjør det samme i Lier liggerden samlede tapsprosenten på 20 %, noe som plasserer kommunen midt på tabellen. Den samledetapsprosenten ligger noe lavere om en også regner med kulturminner som er registrert etter 1964.Kommune Periode Uendret Tapt Skadet SUMTrondheim 1965-1997 107 54,9 % 26 13,3 % 62 31,8 % 195Lier (tettbebyggelse) ?-2008 14 58,3 % 7 29,2 % 3 12,5 % 24Grong 1972-1999 208 68,9 % 22 7,3 % 72 23,8 % 302Lier (jordbruksareal) ?-2008 48 73,8 % 6 9,2 % 11 16,9 % 65Kautokeino 1978-2000 136 75,1 % 9 5,0 % 36 19,9 % 181Saltdal 1984-2002 76 75,2 % 14 13,9 % 11 10,9 % 101Nord-Aurdal 1990-2000 99 77,3 % 24 18,8 % 5 3,9 % 128Skien 1970-1997 393 77,8 % 31 6,1 % 81 16,0 % 505Lier 1964-2008 92 80,0 % 11 9,6 % 12 10,4 % 115Skjåk 1983-2002 108 80,6 % 3 2,2 % 23 17,2 % 134Sarpsborg 1967-2004 872 82,1 % 102 9,6 % 88 8,3 % 1062Sortland 1976-2003 186 82,7 % 14 6,2 % 25 11,1 % 225Bømlo 1987-2003 209 84,3 % 5 2,0 % 34 13,7 % 248Eidskog 1985-2002 102 84,3 % 7 5,8 % 12 9,9 % 121Tromsø 1968-1997 173 86,5 % 8 4,0 % 19 9,5 % 200Lier ?-2008 192 87,3 % 13 5,9 % 15 6,8 % 220Fræna 1976-2000 383 87,8 % 12 2,8 % 41 9,4 % 436Lillesand 1980-2003 187 89,9 % 6 2,9 % 15 7,2 % 208Horten 1976-2003 99 90,0 % 5 4,5 % 6 5,5 % 110Sandnes 1990-2002 2638 93,1 % 179 6,3 % 18 0,6 % 2835Lier (skogsområder) ?-2008 130 99,2 % 0 0,0 % 1 0,8 % 131Tabell over kulturminnetap i Lier, sett i forhold til NIKUs forsøkskommuner (Kilde: Sollund 2008)Sammenligninger på tvers av regioner med ulikkulturminnebestand, ulikt utbyggingspress og uliketopografiske forutsetninger gir imidlertid et noemisvisende bilde. Selv om Lier har en sentralbeliggenhet, ligger 131 av de 220 synlige kulturminnenei skogsterreng. Gruppering av områder med ulikarealbruk registrert i Askeladden gir et mer nyansertresultat. Tettbebygde strøk har en tapsprosent som bareovergås av Trondheim kommune. Ogsåjordbruksområdene har en høy plassering, mensskogsområdene ligger helt på bunnen av listen. En slikvariasjon er imidlertid å vente også i de øvrigeGruppeTettbebyggelseJordbruksarealSkogsområderArealbrukBoligområdeTun/hage/parkIndustriområdeDyrket mark/åkerBrakkmarkBeitemarkRandvegetasjonSkogSkog;produktiv/hogstfeltkommunene på listen. En annen feilkilde er at tabellen viser dagens arealbruk. Mye av tapet itettbebygde strøk skyldes nettopp at disse har blitt utbygd.- 27 -