Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune

Amtmann Andreas Fjeldsted hadde store visjoner for sin lystgård, og det er mye som tyder på at hanfikk hjelp til planleggingen hos samtidens fremste byggmester og arkitekt, Brede Rantzau. DenBragernes-baserte mestersnekkeren knyttes til et betydelig antall representative anlegg på Østlandet iårene 1740-1778, men i dag er bare noen få av disse bevart. Anlegget på Frydenlund består av et stortanlagt åpent firkanttun samt nyere driftsbygninger utenfor tunet. Tunet har beholdt karakteren det fikki 1770-årene og har svært høy representativ, autentisk og miljømessig verdi.Selve hovedbygningen har gjennomgått flere ombygninger fram mot midten av 1800-tallet, men denopprinnelige hovedkarakteren er godt bevart. Bygningsformen med et toetasjes midtparti og laverefløyer langs samme akse ble forbilde for et stort antall lokale lystgårder i årene omkring 1840/1850.Etter ombygningene framstår selve hovedbygningen som en god representant for senempirestil, menmed et arkitektonisk grep og enkelte bygningsdetaljer fra de første årene. Den bygningshistoriske oglokalhistoriske verdien er svært høy.Parkanlegget er totalt overgrodd, men regnes av hagehistorikere som svært interessant og var i sin tiden av de første engelske landskapshager i distriktet.Frydenlund (Lierstranda 128) med hovedbygning fra 1770-årene (øverst) og tunet.- 85 -