Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune

Bygdeborgen på Fosskollen, ID 62770 (t.v.) og den gamle Kirkeveien til Hval, ID 118112 (t.h.). Foto: KristofferDahle.MIDDELALDER (1030 – 1536 e.Kr.)Flere lokaliteter med gravfelt fra yngre jernalder viser makt- og/eller kultstedskontinuitet inn imiddelalderen ved at det anlegges kirker i umiddelbar nærhet av gravminnene (ID 84053, 84301,84667). På Huseby er det også registrert en kirkegårdslokalitet fra perioden (ID 75013).Gårdsanleggene synes også å vise kontinuitet, og det er mulig at flere av disse representerer ødegårderfra Svartedauen. Andre er yngre, og kan trolig være ryddet i perioden (eks. ID 94800, 117494,120434). I tillegg kommer fossile dyrkingsspor uten klar gårdstilknytning, eller med sannsynligtilknytning til historisk kjente gårder. Dette gjelder blant annet rydningsrøyslokaliteter nær dagensåkerarealer.Kulturminner i utmark er en annen kulturminnekategori som gjerne dateres til middelalder. Denne erimidlertid svært lavt representert i Lier. Kun en kullgrop (ID 35319) og ett fangstanlegg (ID 94871) erregistrert som automatisk fredet.Flere av de registrerte veifarene kan trolig dateres til middelalder, om de ikke er enda eldre. Eksemplerer hulveien fra Sylling til Hørte (ID 118386) og kirkeveien fra Viulstad til Hval (ID 118112). Dissehar blant annet vært benyttet av pilgrimsreisende på vei gjennom Lier. For øvrig kan nevnes to viktigetradisjonslokaliteter, St. Hallvardskilden på Huseby (ID 39110) og Olavskilden i Sylling (ID 118385).Begge har trolig vært viktige knutepunkt for ferdselen. En annen unik lokalitet er slagstedet ved Hørtebro (ID 39135), hvor kong Sverre gjorde et hardt utfall mot kong Magnus i 1178, midt under densåkalte borgerkrigstiden.- 20 -