Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune

Verdi nyere tid: HøyDe to Huseby-gårdene har også bebyggelse som viderefører stedets stolte historiske tradisjoner.Det meste av bebyggelsen er likevel ikke spesielt gammel, men hører hjemme isveitserstilstradisjonen på slutten av 1800-tallet. Kulturmiljøet omfatter også et yngre og godtbevart sveitserstilsanglegg på Øgården nordøst for det historiske høvdingsetet.NORDRE HUSEBYDet eldste huset ligger på det nordre bruket. En klassisistisk hovedbygning i to etasjer med steiltvalmtak med ”kinavipp” plasserer denne bygningen inn i tradisjonen rundt Gulskogen i Drammen ogdens mange søstre – Nordre Vivelstad, Anker-Berskaug og Bangegården (de to siste i Drammen).Felles for disse bygningene er at de er tegnet av eller tilskrevet arkitekt og byggmester ChristianStaalberg og oppført i årene omkring 1800. Planløsningen på Nordre Huseby understreker at ogsådette huset hører med i denne lystgårdstradisjonen. Enhetslåven fra 1880-årene er blant de bestautentiske fra denne perioden i Lier. Buret skal være fra samme tid, men bygningshistorien er nå godtskjult bak nyere panel.SØNDRE HUSEBYHovedbygningen på Søndre Huseby er gjenreist i 1893-94 etter at Colletts mektige hovedbygning bleødelagt av brann. Hovedbygning og sidebygning er bevart fra den tid, men har gjennomgått noenendringer. Øvre del av sveitserstilsverandaen er godt bevart med et løvsagarbeid av høy kvalitet.Driftsbygningen fra 1942 avgrenser tunet mot nord.ØGÅRDENGården er et yngre bruk utskilt fra Huseby. Hele tunet med hovedbygning, bryggerhus, bur ogenhetslåve er reist i 1884-85 og er et godt eksempel på sveitserstilen. Bygningene er stort sett bevartslik de ble reist og fremstår som det mest helhetlige sveitserstilsanlegg i kommunen.Hovedbygningen på Nordre Huseby skal være oppført av oberstløytnant Finne. Helvalmet tak med svai, kraftigepilastre og profilert gesims med tannsnitt skiller bygningen ut fra mer ordinære hus.- 93 -