Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune

Jordene ved Hørte, med Altanåsen bak (t.v). Hørtebekken (t.h.) Fotos: Kristoffer Dahle 2008.Kulturmiljøet viser nære sammenhenger med andre kirkesteder i Lier (kulturmiljø 6 og 18), og særligtil sognekirken på Frogner (kulturmiljø 7). Slagstedet viser også en sammenheng med Gampedalen(ID 77336), hvor kong Sverre etter tradisjonen skal ha gjemt sine hester, samt til et senere slagsted påSvangstrand. Her ble Ribbungene i 1222 slått av kong Håkon Håkonssons folk.Kulturmiljøet representerer en regional verdi, som er vurdert til å være høy. Området tegner etrepresentativt bilde av et kirkested fra middelalderen, og et sjeldent godt bilde av ett avborgerkrigstidens viktige slagsteder. Kirkestedet på Sylling har også en stor lokal identitets- ogsymbolverdi for innbyggerne i Lier. Kulturmiljøet har høy kildeverdi, opplevelsesverdi ogformidlingsverdi i forhold til periodens samfunns-, forsvars- og religionshistorie i regionen, med næresammenhenger mellom kirkested, veifar og storgårder. Selve slagstedet viser også klare relasjoner tillandskapet, med de bratte dalsidene omkring Hørte bro. Området har videre stor tidsdybde, med sværthøyt potensial for funn av hittil ukjente kulturminner. Dette gjelder også fra eldre perioder. Altanåsenutgjør i dag et viktig rekreasjonsområde, med lokalt tilrettelagt natur- og kultursti.Verdi nyere tid: HøyKulturminnene fra nyere tid er knyttet til Sylling kirke og til prestegården. Kirkestedet harrøtter i middelalderen, mens kirkebygget som ligger der i dag er reist midt på 1800-tallet. Det eret tidlig og godt eksempel på en kirke i mur fra en tid da de fleste landkommuner bygde gudshusav tre. Kirken er et viktig symbol for Sylling. Tett ved kirken ligger kapellangården Kirkerud,der verdien av dagens bebyggelse overskygges av historien som er knyttet til stedet.KIRKENGjennom siste halvdel av 1800-tallet ble en vesentlig del av middelalderens kirkehus avløst av nye ogstørre gudshus. De fleste nye kirkene ble oppført av tre, først og fremst fordi dette var det billigstealternativet, men også fordi arbeidet da kunne utføres med lokale håndverkere. Det kostet betydeligmer å reise en kirke av mur, og det var langt mellom de kapable byggmesterne. Lier var tidlig ute medå bygge kirkebygg som tilfredsstilte de nye normene for plass til menigheten, og kommunen valgte ågå for et varig materiale. Byggmester måtte de hente fra Drammen. Arkitekt og byggmester ChristianMalling hadde gjort seg bemerket ved å tegne administrasjonsbygg for Norges Bank på Strømsø torg i1842 og hadde etablert praksis i trelastbyen. Malling tegnet (og bygde?) en vakker, romanskinspirertkirke i pusset mur. Kirken fra 1852 er et tidlig eksempel på murarkitektur i distriktet, og har svært høy- 148 -