tema: drama i grunnskolen - Landslaget drama i skolen

Drama i[ grunnskolen ]Drama i[ grunnskolen ]Aud Berggraf SæbøFørsteamanuensis, Universitetet i StavangerUtfordring :Lag et dramaoppleggforgrunnskolen !DRAMAsutfordring:As bj ø r n s e n & Mo e :Kjerringa motstrømmentekst: Aud Berggr af SæbøI dette opplegget er målet å utforske et eventyr gjennom prosessdramaved å åpne opp og leke med teksten. Elevene får utforske detå fortelle eller ikke fortelle det en vet, og hva det vil si å være ”gal”.I forbindelse med dette temanummeret utfordret redaksjonen i DRAMAdrama-/og teaterseksjonene ved de nordiske høgskoler og universitetertil å presentere konkrete undervisningsopplegg med referanse til denasjonale læreplanene. Her er teksten vi sendte ut:Vi ønsker å trykke en rekke konkrete praksisopplegg for grunnskolen i førstkommende DRAMA. Du velger selv klassetrinn, fag, læringsmål,tema, rammeforhold som klassestørrelse, og lærer og elevenes tidligere erfaring med drama. Målet er å formidle ideer og erfaringerom dramafagets rolle og muligheter i grunnskolen.Kriterier:• Velg et tema og ett eller flere læringsmål med referanse til læreplanen, der man utforsker det valgte tema med bruk av drama• Opplegget skal beskrives presis, konkret og “oppskriftsmessig” (max 900 ord)• Forløpet skal ha en varighet på 1-4 klassetimer (mot slutten av teksten kan du eventuelt supplere med ideer om hvordan man kan arbeide videre)• Det er mulig å levere flere eksempler på forløp fra samme person eller seksjonVi trenger flere!På de følgende sidene 19-26 er tre bidrag vi fikk inn på denne oppfordringen. Disse bidragene presenterer konkrete opplegg for konkretelæringsmål i grunnskolen. Men vi vil gjerne presentere slike praksisopplegg kontinuerlig i tidsskriftet DRAMA og på LDS' nettsider! Sendinn dine undervisningsopplegg til redaksjon@dramaiskolen.noKlassetrinn: Kan tilpasses fra 6. klasse, sluttenegner seg kun for ungdomsskolen.1. Lærer leser / forteller: Det var engang enmann som hadde en kjerring, og hun var såtverr og vrang at det var ikke godt å være i lagmed henne; mannen, han hadde nå slett ingenutkomme med henne; det han ville, ville hunstøtt tvert imot.Elevene varmes opp til temaet i eventyret:Improvisasjon i par, A og B, et par venner– bestem selv, improviser – uansett hva denene foreslår, protesterer og avslår den andre.Bytt roller etter en stund.Kort diskusjon om hvordan slik atferd kanpåvirke forholdet mellom to personer. Hvemtror du vil fortsette/ godta et slikt forhold/vennskap? Det gjør mannen og kona i detteeventyret vi skal jobbe med idag.2. Lærer leser / forteller på ny: Det var engangen mann som hadde en kjerring, og hunvar så tverr og vrang at det var ikke godt åvære i lag med henne; mannen, han hadde nåslett ingen utkomme med henne; det han ville,ville hun støtt tvert imot.Vi åpner opp teksten; elevene utforsker temaetog skaper personene i historien. Det er søndagmorgen og tid for frokost. Mannen skal til åhente seg kaffe, mens kona ser i skapet for åfinne smør og brød. Fordel rollene, planleggarrangementet og rollemodeller deg i dengitte frysposisjonen. Ved signal starter improvisasjonen;spill og improviser dialogenmellom dem. Av en eller annen grunn forlateren av dem kjøkkenet i løpet av frokosten.Ikke bestem dette på forhånd, men se hvasom skjer i improvisasjonen og stop improvisasjonennår dette skjer.3. Lærer leser / forteller : Så var det en søndagutpå sommeren at mannen og konen gikkut og skulle se hvordan åkeren sto.Elevene fortsetter utforskingen av historienog gjenskaper forholdet mellom paret.Fremdeles i det same paret, lag et frysbilde avparet på gårdsveien på vei mot åkeren. Hvadyrket de? Hva tror du de to snakket om –hvis de snakket i det hele tatt?Start fra dette frysbilde og improviser en kortdialog (15/30 sekund) fysisk og eventueltmed ord/ replikker mens de går mot åkeren,avslutt i frys.Eventuelt kan halve klassen vise om gangen,mens resten finner ut: hva forteller improvisasjoneneom forholdet mellom mannen ogkvinnen?4. Lærer leser / forteller videre: Da de komtil en åker på den andre siden av elven, samannen: "Ja, nå er den skjær; i morgen får vitil å skjære." "Ja, i morgen kan vi ta på å klippe'n," sa kjerringa. "Hva for noe, skal vi klippe?Skal vi ikke få lov til å skjære heller nå?" samannen. Nei, klippe den skulle de, mente kjerringapå. "Det er aldri verre enn lite å vite," samannen; "men du må vel ha gått fra det veslevettet du har hatt og nå. Har du sett at noenhar klippet åkeren, du," sa han. "Lite veit jeg,og lite vil jeg vite," sa kjerringa, "men det veitjeg visst, at åkeren skal en klippe, og ikke skjære,"sa hun. Det var ikke å røe om det, klippeskulle de. Så gikk de bortetter og keiket og trettet,til de kom på broen over elven, like ved endyp høl. "De sier for et gammelt ord," sa man-18 dr a m a n r .o3 _ 2 o11dr a m a n r .o3 _ 2 o11 19