tema: drama i grunnskolen - Landslaget drama i skolen

[ ]Et mer prosessorientert dramabasert valgfaghadde styrket både dramakompetanseni skolen og elevenes motivasjon forog kompetanse i andre skolefag.Vigdis AuneFørsteamanuensis ved Institutt for kunst- ogmedievitenskap, NTNUSpor til spilltekst: vigdis au negjennom hele skoleåret, og dermed kunnetivareta elevenes kontinuerlige utviklinginnenfor faget på en annen måte enn et prosjektbasertfag.Kompetanse og rammebetingelser for detnye valgfaget blir en sentral utfordringframover. For at faget skal få de positiveeffektene vi blant annet gjennom DICEforskningenvet at det kan ha, krever det atundervisningen i faget holder høy nok kvalitet,og at læreren har god nok kompetanse.Når de nye valgfagene skal tilbys alleredefra høsten 2012 kan en lure på om det ergod nok tid for skolene til å skaffe seg dennødvendige kompetansen. En mulighet erå hyre inn kompetansen utenifra, men blirskolene og kommunene tildelt de nødvendigeressurser til å gjøre det? Og om en såhar de nødvendige midler; finnes kompetansen?I de sentrale strøk er det nok ganskeenkelt å finne fram til folk som kan drive etslikt fag, men hva med distriktene? Og omen har læreren; har en lokalet og utstyretsom er nødvendig?Utviklingen og høring av læreplanene er enåpen prosess, der LDS kan komme med sineforslag. I prosessen vil det også bli anledningtil å foreslå nye emner for valgfag.Det er altså fortsatt tid til å komme medinnspill, og å foreslå et mer prosessrettetdrama valgfag. Vi ser gjerne at medlemmertar kontakt med kontoret dersom dere ønskerå bidra med innspill, idéer, kontaktereller annet i denne saken!dette skjer videre i prosessen:Rundt 4. oktober: Første utkast fra læreplangruppenlegges ut på www.udir.no/valgfag. Ca1. nov legges endelig forslag til læreplaner fralæreplangruppene på samme nettsted. Ca 1.desember 2011 sendes forslag til læreplaner,og endrede forskrifter knyttet til valgfagene,på høring. Høringsfristen, og frist for å foreslånye valgfag, vil være omkring 1. mars 2012.De åtte valgfagene som nå er lansert vil innføresfra høsten 2012, men det påfølgende åretvil 4-6 nye valgfag utarbeides, og innføres frahøsten 2013.valgfaget produksjon for sal og sceneBeskrivelsen av faget "Produksjon for sal ogscene", slik det foreligger på utdanningsdirektoratetssider, er: "Elevene skal planlegge oggjennomføre en forestilling. Dette kan værerevy, konsert, musikal, teater, sirkus eller enfilm eller video. Elevene kan delta på scenensom skuespillere, musikere, sangere, dansereosv. eller i forberedelsene for eksempel somregissører/produsenter, lys-/lydteknikere,komponister, tekstforfattere, koreografer,kostyme- og kulissemakere. Elevene kan haulike oppgaver i valgfagperioden. Faget henterhovedelementer fra musikk og kunst og håndverk/duodji,men kan også hente elementerfra norsk/samisk, engelsk, 2. fremmedspråkog kroppsøving. Faget skal være prosjektbasert,og et hovedformål er å utvikle eleveneskreativitet og erfaring med entreprenørskap."Kristin Halvorsen Kunnskapsministerenønsker at opplæringen skal bli mer variert ogpraktisk, og har vedtatt at valgfagene innføresi ungdomsskolen igjen.Teaterproduksjon med eleven på toppen av læringspyramiden?1001 Speil er et forskningsprosjekt med parteneUtdanningsdirektoratet, HIST og NTNUog Charlottenlund Ungdomsskole. Prosjektetutvikler undervisningsmodeller hvor elevenfår verktøy til å produsere kunnskap og kan“stå på toppen av læringspyramiden” og formidle.Prosjektet Spor til spill utvikler enmodell for å oppnå dette i drama. I første delundersøkes arbeids- og uttrykksformer i relasjontil elev- og lærerroller, samt i samspilli aldersblandet gruppe. I andre del utviklesen modell for teaterproduksjon med vekt påkunstpedagogisk plattform, prosjektplan, læringsområderog scenisk form. Denne artikkelenpresenterer hovedmomenter i modellen.Kunstpedagogisk plattform. Den kunstpedagogiskeplattformen har devised theatre-tradisjonensom sitt forbilde (Bacât &Baldwin år, Govan m. fl. 2007, Heddon andMilling 2006). Det kunstpedagogiske teametskisserer et konsept som tenker inn sted, deltakere,læringsområder, materiale, tematikkog form. Produksjonen skal være et interessestyrtvalg fra elevens side. Det er derfor åpenpåmelding for inntil 40 elever fra 8.-10.trinn.Prosjektet skal være synlig som utviklingsarbeidog foregår derfor i et åpent areal medamfi sentralt i skolens bygningsmasse. Prosessenskal være improvisatorisk og eksperimentellog gi ferdighet i en skape og formidlescenisk uttrykk. Prosjektet omfatter derforsentrale læringsområder som ensembleutvikling,bevegelse, scenografi og dramaturgi/regi. Tema defineres til Krig. Det er åpent ogkan belyses fra historie, samtid, personlige erfaringerog forståelser. Formen defineres somperformance med vekt på visuelle og fysiskeuttrykk. Prosessen inspireres av materiale fraelever og lærere: tekstfragmenter, bilder, musikk,gjenstander og personlige fortellinger.Produksjonen etterstreber en kollektivt skapendeprosess basert på kontinuerlig utforsking,refleksjon og videreutvikling av konseptet.Prosjektet har derfor en fast rammeog rutiner for å skape, vise, respondere ogdefinere nye oppgaver og retning i prosjektet.Med utgangspunkt i plattformen, konseptetog en tidsramme på åtte skoledager, utviklesen prosjektplan.prosjektplanFase 1 Etablering i 3 halve dager i 3 uker:Etablering innledes med presentasjon avteamet, konseptet og prosjektplanen. Elevenehar valgt scenografi eller skuespillerarbeid ogde fabulerer over: Hva kan vårt teater handleom? Hvordan kan det se ut? Hvordan kan viarbeide for å skape det? De følgende sju dagenehar en fast, felles ramme: 30 minutteroppvarming, to matpauser og avrunding medoppsummering.Fase 2 Materialproduksjon i 4 dager: Scenemodellog improvisert materiale fra fase 1 erutgangspunktet for bearbeidelse og konkretiseringav ideer. Scenografigruppen arbeiderevidere med sceneinstallasjon og rekvisita,bildeprojeksjoner, lydkontentum og scenelys.Skuespillerne går inn i en turnus hvor hvergruppe får to 60-minutters økter med ensembleutvikling,bevegelse og skuespillerarbeid.Etter hver økt er det visning og respons. Denfjerde dagen velger de spesialisering og bearbeidernoen utvalgte elementer fra materialet.Fasen avsluttes med presentasjon fra allegruppene og en plenumsdiskusjon om deler,struktur, oppgaver og framdrift.Fase 3 Strukturere i 1 og ½ dag: Instruktørenpresenterer forestillingsplanen og scenografenpresenterer scenografimodellen. Deretterarbeider gruppene med separate prøver. Etterfelles lunch samles alle for å forme strukturenog gjøre første gjennomgang. Fasen avrundesmed en halv dag teknisk prøve hvor produktenefra spillgruppene føyes sammen medscenografigruppens produksjon.Fase 4 Forme og formidle i 2 dager: Gjennomgangav scener, justering av scenografi oggeneralprøve tar en dag. Den sjuende dagenpresenterer elevene forestillingen, rydder ogproduksjonen avrundes med en felles evalueringssamtale.læringsområder og funksjonerFor å tydeliggjøre teaterproduksjon som læringsarena,opererer modellen med læringsområderog funksjoner. Dette er ensembleutviklingledet av dramapedagogen, bevegelse ledet av2 8 dr a m a n r .o3 _ 2 o11dr a m a n r .o3 _ 2 o11 29