tema: drama i grunnskolen - Landslaget drama i skolen

Drama i[ grunnskolen ]Drama i[ grunnskolen ][ ]Under vintern 2009–2010 föreslogsdramapedagogik och etik bli egna ämnen igrundskolan i Finlandkim orama[ ]Når eleverne i dansk grundskolealligevel får kvalificeret undervisningi drama, skyldesdet ofte, atlærerne er ildsjæleAstrid Guldhammerdium. Flere av disse utviklet og tilbød ogsåkurs i drama som metode og ved revisjonenav lærerutdanningen i 1998 ble det etablertet obligatorisk 30-timers kurs i drama.Lærerplanen L-97 befestet denne tendensen,selv om drama ennå ikke ble noe skolefag.L-97 stilte tydelige metodiske krav tillærere, spesielt i norskfaget, men også i detdaværende KRL (Kristendoms- og livssynsorientering)og engelsk. I norskfaget ble detetablert en progresjon i arbeidet med dramasom innebar en vektlegging av lek på småskoletrinnet,drama på mellomtrinn til teaterpå ungdomsskoletrinnet. Dette obligatoriskekurset i drama ble fjernet ved nesterevisjon av lærerutdanningen i 2003.Den nåværende læreplanen, Kunnskapsløftet,har betydd en vesentlig svekking avdrama i skolen, bl.a. fordi den som læreplanenikke stilte de samme metodiske kravenetil lærere, men i stedet innførte metodefrihet.Den inneholder mer generelle mål, somlærere og skoler selv må bestemme hvilkemetoder de vil bruke for å oppnå.Den nye rammeplanen for norsk lærerutdanninghar fortsatt denne tendensen tilsvekking av fagområdet, og har redusertmuligheten til å studere drama som del avlærerutdanningen. Det er nå ikke mulig å tamer enn 30 stp som del av utdanningen somgrunnskolelærer. Som en konsekvens avdette er årsstudier i drama lagt ned ved flereinstitusjoner, og tradisjonen med 30-timerskurs er også endret.Det er i dag lærerutdanninger uten dramakurs(Hamar), med et svært begrensa antall timer(Oslo, Nord-Trøndelag), eller noe reduksjon til20-25 timer (Bergen, Stavanger, UiNordand),reduksjon til ned mot 10-15 timer (Volda,Finnmark). Det er også noen som opprettholderkursene (Stord/Haugesund, Nesna), ognoen steder er timetallet økt til godt over 30timer (Tromsø, Bodø, Notodden).Det i hovedsak reduserte omfanget av dramakursenei de nye grunnskolelærerutdanningene(GLU 1-7 og GLU 5-10) er et bildepå situasjonen for drama. Det er nå er entydelig tendens til at kommende grunnskolelærerevil mangle den metodiske variasjonensom disse kursene betydde, og grunnskolervil mangle den sterkere kompetansensom årsstudiene betydde. Norsk skole ernå tydelig preget av at oppmerksomhetener omkring det som defineres som sentraleskolefag (norsk, engelsk, matematikk), ogtradisjonelle undervisningsmetoder.Læreplanen. Kunnskapsløftet inneholderfremdeles den generelle del av Læreplanenav 1997, med formuleringer som gir støttetil bruk av kreative læringsformer, og et egetkapittel om Det skapende menneske. Menden gir ikke her noen spesifikk anbefalingav dramametoder.Norskfaget gir ennå åpning for bruk avdrama, for eksempel under hovedområdenemuntlige og sammensatte tekster. Drama ogbegrep som knyttes til drama nevnes eksplisittsom kompetansemål for arbeid medmuntlige tekster for både 4., 7. og 10. trinn,og for arbeid med skriftlige tekster på 10.trinn. Drama, improvisasjon og rollespiller nevnt som kompetansemål i engelsk for4. trinn (Kommunikasjon), det å kunne leseog forstå ulike sjangre åpner for drama på 7.og 10. trinn, men drama er ikke nevnt underområdet Kultur og samfunn på 7. trinn,der elevene derimot skal ”gi uttrykk for egnereaksjoner på film, bilder og musikk”. Etter10. trinn skal elevene kunne ”lese og drøfteet representativt utvalg litterære tekster frasjangrene dikt, novelle, roman og skuespillfra den engelskspråklige verden”. Det er ogsåandre formuleringer som åpner for bruk avdrama etter Kunnskapsløftet, for eksempelkompetansemål i Musikk etter 2. trinn.Læringsplakaten. Læringsplakaten er en delav læreplanen, og formulerer 11 prinsipp forskolens opplæringsvirksomhet. Disse prinsippenebeskriver hvilke plikter som skolenskal innfri. Av disse prinsippene er dramaspesielt aktuelt mht. disse prinsippene:1. Gi alle elever like muligheter til å utviklesine evner og talenter individuelt og i samarbeidmed andre.4. Stimulere elevene i deres personlige utviklingog identitet, i det å utvikle etisk, sosial ogkulturell kompetanse og evne til demokratiforståelseog demokratisk deltakelse.6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmetoder.9. Sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- oglæringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring.Dette er svært generelle prinsipp, som i bestefall gir drama en mulighet, men som ikkesikrer at norske elever får oppleve drama ellerdramatiske spillformer. Det er den enkelte skoleog lærer som til syvende og sist avgjør dette.Lærerutdanning. Drama defineres somskolerelevant fag, i likhet med dans og IKT,og er flere steder blitt inkludert i PEL-faget(Pedagogikk og elevkunnskap) i form avkorte kurs (se over). Det heter i de nasjonaleretningslinjene for GLU at ”Lærerutdanningsinstitusjoneneavgjør selv hvilke fagsom skal godkjennes som skolerelevante fagut fra føringen om at faget skal være rettetmot funksjoner og oppgaver i grunnskolen”.Drama er nevnt i de nasjonale retningslinjenefor fremmedspråk 2 (1-7), musikk 1(både i de nasjonale retningslinjene for 1-7og 5-10) og RLE 1 (1 -7 og 5-10).Muligheter i skolen. Den nåværende læreplanenutelukker ikke drama, men har bidratttil å redusere både bruk av drama ogkompetanse på dette fagområdet. Dramaer i ennå større grad enn før blitt avhengigav den enkelte lærer, skole og rektors holdninger.Det er fortsatt skoler som gir eleveneerfaring med drama, men da gjerne i formav elevstyrte dramatiseringer og skoleteater.Det er sjeldnere snakk om bruk av dramaformersom lærer-i-rolle i arbeid medlæreplanen. Regjeringen har nylig innførtvalgfag på ungdomstrinnet, der er ett av tilbudeneer Produksjon for sal og scene, ”somblant annet handler om oppsetting av forestillinger”.Det er nå en åpning for arbeidmed teater i skolen, mens bruken av dramasom lærings- og opplevelsesform i klasserommeter vesentlig svekket. På bakgrunn avdet store internasjonale forskningsprosjektetDICE, som viser statistisk signifikantepositive resultater fra 12 land mht. den effektendrama har for sentrale livskompetanseområdersom skolen skal ta seg av, er detet stort tankekors at departementet byggerned et fagområde som faktisk virker.Det finnes en del norske, private institusjonersom gir tilbud i drama, som Bårdarakademietog Vestlandske Teatersenter. Medutviklingen av de norske Musikkskolene tilKulturskoler, er det blitt flere tilbud innendrama, og da gjerne som arbeid med teaterforestillinger.Et nytt felt under utvikling erbruk av drama i flerkulturelt arbeid, bådespråkopplæring og som sosialisering. Detgjelder både førskolelærerutdanning og ansattebruk av drama i barnehager.Takk til Aud B. Sæbø og Stig A. ErikssonDAN MARKtekst:Astrid GuldhammerI dansk grundskole er faget drama et valgfag,der primært udbydes i 8. og 9. klasse. Der erikke nogen specifikke dramafaglige krav tilunderviseren, da faget drama ikke er en delaf fagrækken på lærerseminarierne, menligger som en del af linjefaget dansk. I Undervisningsministerietsguide for danskundervisningenpå lærerseminarierne finderman drama under delemnet ’Fortælling ogdrama, oplæsning og formidling’ i de yngsteklasser, mens lærerstuderende, der gerne vilundervise i de ældste klasser, kan fokuserepå ’Mundtligt udtryk i fortælling, dramatisering,debat og argumentation’.Drama findes beskrevet som valgfag i UndervisningsministerietsFælles Mål for folkeskolensældste klasser, hvor der bl.a. står,at ’eleverne skal gennem praksis øge deresforståelse af den dramatiske udtryksformssærlige kropslige, æstetiske og sociale muligheder.’Desuden skal de kunne gestalte enfigur i et fiktivt rum samt udføre dramatiskimprovisation. Det kan derfor med den mangelfuldeundervisning i drama indeholdt idanskfaget ikke undgås, at der er en diskrepansmellem den dramafaglige undervisning,som seminarierne reelt kan tilbyde deres studerende,og så den undervisning den studerendeselv som kommende lærer forventes atkunne levere i faget drama. Nogle seminarierforsøger dog at planlægge det sådan, at særligtihærdige studerende kan få frivillig undervisningi drama uden for det almindelige skema.Når eleverne i grundskolen så alligevel fårkvalificeret undervisning i drama, skyldesdet ofte, at lærerne er ildsjæle, der har efteruddannetsig i fritiden eller har en teaterbagagemed andetstedsfra. Drama og Teater kan dogogså tages som en pædagogisk diplomuddannelseeller en master, ligesom der udbydesefteruddannelseskurser i faget, bl.a. gennemDanmarks Dramalærerforening.Den frie Lærerskole i Ollerup er den enestelæreruddannelse med drama som linjefagfor grundskolen. Lærerskolen uddannerdog kun lærere til de frie skoler, så lærerneer ikke umiddelbart godkendte til atundervise i den danske folkeskole. Når enforholdsvis stor del af de danske forældrevælger, at deres børn skal gå på friskole, erdet bl.a. fordi de kunstneriske fag og indlæringsmetodertraditionelt står stærkt dér.I folkeskolen er der dog inden for de senereår kommet et øget fokus på, at ikke blot temauger,men også f.eks. elevernes projektopgaver,skal have et såkaldt praktisk-musiskelement. Dette har betydet, at bl.a. dramatiseringer blevet en yndet fremlæggelsesform.Og flere skoler har i den forbindelse ogsåindset værdien i at kvalificere elevernes dramatiseringervia undervisning. Samtidig ergrundskoleelevernes analytisk-dramaturgiskeevner øget i takt med, at også andre (medie)faggør brug af dramaturgiske begreber.Så hvis man overhovedet skal udlede nogetgenerelt om dramas situation i det danskeuddannelsessystem, kan det måske være, ateleverne i grundskolen får en masse dramaturgiskekompetencer, blot ikke altid med udgangspunkti selve faget drama.ISLAN Dtekst: rannveig thorkelsdÓttir &Ása helga ragnarsdÓttirIceland’s National Curriculum for Arts specifiesfive subjects; textile arts, music, visualarts, dance and dramatic expression. The8 dr a m a n r .o3 _ 2 o11dr a m a n r .o3 _ 2 o11 9