tema: drama i grunnskolen - Landslaget drama i skolen

Drama i[ grunnskolen ]Drama i[ grunnskolen ]grundig arbeid. Det rapporteres om at enkeltelærerteam har brukt flere uker på å planleggeen kort undervisningsøkt. Lærernes innsatser altså en suksessfaktor, selv om fokus i planlegging,gjennomføring og vurdering er mentå være på elevenes læring og forståelse. 2Nåværende lærerstudenter på HøgskolenStord/Haugesund er del av et større prosjektmed fokus på å fornye lærerutdanningen.Utvikling av praksisopplæringen er en sentralbrikke her, og forsøk med Lesson Study er ettav de tiltakene som prøves ut. 3Da vi satte oss ned for det første planleggingsmøtet,faglærer og praksislærersammen med tre studenter, var det altså ien setting der visse forventninger var stilttil oss. Det var en rekke stikkord og rammerå forholde seg til, men vi stod ellers fritt tilå velge fag, mål og innhold for en undervisningsøktmed studentenes praksisklasse.Vi landet ganske raskt på å konsentrere ossom undervisning i norsk med bruk av drama.Tema ble valgt ut fra det som var aktueltpå årsplanen, og med litt flytting på elevenestimeplan ble det rom for en dobbelttime.Gjennom tre planleggingsmøter utviklet vimål og innhold for denne økten, mens noe avundervisningsmateriellet ble funnet fram/utarbeidet utenom møtene.Etter loddtrekning ble det de to lærernesom skulle gjennomføre undervisningsøkten.En nokså uvanlig setting for enundervisningssituasjon med praksisklassevar dermed at studentene observerte, menspraksislærer og faglærer ledet hver sin delav det planlagte opplegget. Gjennomføringengikk knirkefritt, med elever som deltokaktivt i alle faser, og med et tidsskjema sompasset akkurat slik det var tenkt.Like etter undervisningsøkten hadde arbeidsgruppaet oppsummerende møte der vila fram oppfatninger av hvordan økten gikk,og delte med hverandre observasjoner av enkelthendelser.Samtalen bar preg av at alle varfornøyde med opplegg, gjennomføring og1 Utprøvingen er gjort ved Høgskolen Stord/Haugesund studieåret 2010-11, meden gruppe studenter i gang med andre år av fireårig faglærerutdanning i praktiskeog estetiske fag. De aktuelle studentene tok 30 stp drama og 30 stp kunstog håndverk dette året. I tillegg til to ordinære praksisperioder på var de pålagt åprøve ut undervisning og vurdering med bruk av Lesson Study, i samarbeid medpraksislærer og faglærer fra høgskolen.elevenes innsats. Vurdering av arbeidet ble ietterkant også gjort individuelt og skriftlig avstudentene, som ett av de obligatoriske innleggenei praksismappen deres.Studentenes refleksjonsnotater er samstemteom at det var godt samarbeid om planleggingog gjennomføring. Det ble nevnt at elevinnsatsenvar upåklagelig, og at det blant annetvar interessant å se den positive effekten avtidligere arbeid med tablå i klassen. Videretrakk alle fram det positive ved at det blepraksislærer og faglærer som ledet økten.Dette gav god anledning til å observere elevene.Det er ellers interessant at ingen av studentenemener de har vært med på noe spesieltnytt gjennom utprøvingen av Lesson Study.De påpeker at de er vant til å samarbeide omplanlegging og vurdering av undervisning ipraksisperiodene.Refleksjonsnotatene har gitt noe å tygge på.Faglærers forventing var at disse skulle værtmer omfattende og gått mer i dybden. Menkanskje det var for mye å forlange? Selv omde tre impliserte er flittige og motiverte studenter,er det muligens et urimelig krav atde skulle gått grundigere til verks her. Hellerikke møtene, der gruppa arbeidet sammen,var preget av omfattende dybdeboring og filosoferendeperspektiv.Lesson Study er i utgangspunktet tenkt for utdannedelærere, og det potensialet som liggeri å gå grundig til verks med kollektiv planleggingog vurdering av undervisning har nokstørre realiseringsmuligheter blant kollegagruppersom arbeider sammen over tid, enndet som var tilfelle i vår gruppe. Det kan væreklargjørende å fundere over hva en tilsvarendegruppe under andre omstendigheterkunne arbeidet grundigere med.Forholdet mellom tema og mål, læringsmålog kompetansemål, arbeidsmåter og tema ersammenhenger vi kunne gått dypere inn på iplanleggingsfasen. Vi kunne også problematisertvalget av å trekke inn drama, og ettergjennomføringen kunne vi for eksempel settmer kritisk på om sekvensen med fabuleringog tablåforming virkelig bidro til å heve kvalitetenpå undervisningsopplegget. Enda merspesifikt: Vi kunne fokusert på den responsende andre elevene gav, når en gruppe hadde vistsine tablå. Hva ble sagt og ikke sagt da? Et annetspesifikt og relevant spørsmål kunne videreførtrefleksjonen: Hvordan kunne vi på enbedre måte stimulert elevene til å gi responspå tablåenes form og innhold?Med de siste spørsmålene er vi kommet tilbaketil det som er intensjonen med LessonStudy, utvikling av profesjonskunnskap. Nårmetoden blir brukt av erfarne og søkendelærerkolleger i samarbeid over tid, virker detinnlysende at Lesson Study kan være gunstigfor å forske på og utvikle egen undervisning.En setting der studenter skal samarbeide medfag- og praksislærere som del av sin praksisopplæring,er nok ikke like gunstig for dette.Men tilbake til produktet for vårt arbeid, undervisningsøkten.Et hverdagslig opplegg, ja,men denne dobbelttimen representerer likevelikke et typisk innslag for elever på ungdomstrinnet.Det var noen barrierer å overkomme,selv for å utvikle og gjennomføre ensåpass tradisjonell plan. Elevenes timeplanmåtte endres, pulter måtte flyttes, og eleveneskulle aktiviseres på andre måter enn bare vedå lese og skrive og følge en power-point forelesingmed utdelt papirutskrift i fanget. Det varogså en bremsekloss at elevenes lærebøker i såliten grad legger opp til bruk av dramametoderog dramatiske uttrykksformer.Uansett hvordan opplegget vårt vurderes, erden typen samarbeid Lesson Study representerer,verdt å satse på, for å knytte tettere båndmellom høgskole og grunnskole i lærerstudenterspraksisopplæring. For å utvikle gode lærereog god undervisning må vi samarbeide bedre.2 Den korte presentasjonen av Lesson Study bygger på en gjennomgang vedElaine Munthe, Universitetet i Stavanger, på en kursdag 03.11.2010 for lærere ogpraksislærere ved Høgskolen Stord/Haugesund.3 Samfunnspraksis er et annet og mer omfattende tiltak, som blant annet innebærerat studentene skal høste erfaring med å arrangere forskningskonferanser.Mer informasjon om forsøket “Ny lærerutdanning 2009-2014” er tilgjengelig viahøgskolens nettside. (www.hsh.no)Marte LisetUniversitetslektor, Universitetet i TromsøSpråklek fornorskfagettekst: marte lisetPia-P fra Bokstavlandet kommer på besøk til 1ADette dramaforløpet ble laget for og gjennomførtmed førsteårsstudenter på Master i lærerutdanningved Universitetet i Tromsø, høsten2010. Forløpet ble gjennomført i løpet av 2skoletimer som eksempel på hvordan dramakan brukes i begynneropplæringen i norsk.Skulle det vært gjennomført med ekte førsteklassingerville jeg satt av mer tid. Forløpet kanimidlertid deles opp og gjennomføres overflere dager.Målgruppe: 1. klasse i barneskolenFag: NorskTema: Språkopplæring – språkleker (Innenforfonologi, morfologi, syntaks og semantikk).Kompetansemål fra læreplanverket: Mål foropplæring i norsk etter 2. årstrinn knyttet tilmuntlige tekster: Leke, improvisere og eksperimenteremed rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærendeelementer.Krav til forkunnskaper: Forløpet krever ikke atklassen har arbeidet med drama tidligere. Klassener seg selv i møte med rollefigurene som spillesav en eller to lærere. Forløpet kan derfor væreen fin introduksjon til dramaarbeid, der eleveneetter hvert kan spille ulike roller selv.Andre forutsetninger: Det vil være en fordelå være to lærere i gjennomføringen av forløpet,slik at det til en hver tid er en lærer som ikke eri rolle. Denne kan gjøre møtet med klassen letterefor læreren som er i rolle, hjelpe elevene medoppgavene og være med å organisere arbeidetdersom det er nødvendig.Nødvendig utstyr:Enkle kostymer til å markere de to ulikerollefigurene (Pia-P og Kongen-K).Kort med bokstaver.Kort med konge-ord.Blanke ark.Fargestifter.Eventuelt en gave til klassen fra Kongen-K.Rammefortelling: Pia-P kommer fra familienP i bokstavlandet. I Bokstavlandet er hele samfunnetorganisert ut i fra hvilken bokstav tingbegynner på. Alle er naturlig nok veldig opptattav bokstaver, lyder og ord. Alle kan lese ogskrive og synes det er flott med lange setninger,nye rare ord og flotte rim.Pia kan ikke lese. Hun kan bare sin egen bokstav.Kanskje viser det seg at hun kan mer ennhun selv tror, men hjemme i bokstavlandet synesalle hun er rar fordi hun er så dårlig medord og bokstaver. Selveste Kongen-K har sendthenne ut av landet med beskjed om at hun ikkefår komme tilbake før hun kan vise at hun ikkeskjemmer ut befolkningen i bokstavlandet.Helt konkret har han gitt henne noen oppgaversom hun ikke klarer å løse alene.Pia kommer til skolen (1A + deres lærer) ihåp om at hun kan lære noe av dem, og at dekanskje kan hjelpe henne. Hun har med seg ensekk med masse bokstavkort, ordkort, fargestifterog blanke papir.Del 1: Pia møter klassen. Pia kommer inn oglurer på hvem hun har kommet til. Lurer påom dette er en skole, om det er første klasse,om de kan noe om bokstaver og sånn. Pia presentererseg, forteller litt om seg selv, at hunkommer fra bokstavlandet, men ikke kan lese.Navnerunde – alle sier hva de heter og finnersin førstebokstav i sekken til Pia.Alle sier noe som begynner på samme bokstavsom navnet deres. (Pia-Pizza, for eksempel)”Klapp ditt navn så godt du kan” er en sang Piahar lært av Frøken-F. Hun foreslår at de kansynge den. Pia klarer ikke å klappe takten i sitteget navn, men kan kanskje få hjelp av de andre?Kan alle skrive navnet sitt? Pia kan ikke skrivesitt, men hun mener hun kan tegne det hvishun ser bokstavene foran seg. Alle skriver ellertegner navnet sitt + den tingen som begynnerpå samme bokstav.Del 2: Pia har et problem. Pias første gledeover å ha møtt alle de hyggelige ungene i klassenog lekt seg med navn og bokstaver gårover. Det er tydelig at det er noe som bekymrerhenne. Hun forteller klassen at hun har et problem.Hun har blitt forvist fra bokstavlandet avselveste Kongen-K fordi hun var så dårlig med2 4 dr a m a n r .o3 _ 2 o11dr a m a n r .o3 _ 2 o11 2 5