tema: drama i grunnskolen - Landslaget drama i skolen

koreografen, scenografi ledet av scenografen ogdramaturgi/regi ledet av instruktøren.Ensembleutvikling. Plattformen utfordrernytenking, fantasi, risikovilje og evnen til ådelta i skapende interaksjon både i spill ogdialog. Dette er basiskompetanser og angårdirekte til spillerens opplevelse av trygghet,samspill, estetisk opplevelse og spenning.Dramapedagogen introduserer øvelser somretter oppmerksomheten mot konsentrasjon,tilstedeværelse og spontanitet (Johnstone1997, Pusztai 2000) og samspill ved bildeteaterog speiløvelser (Boal 1992). Dramapedagogenleder innramming av prosjektet og i fase 2, 3og 4 bruker han slike øvelser i oppvarming ogavrunding. Dette bidrar sterkt til å skape etfelles repertoar og et mediebasert fellesskap. Ispesialisering utvikler gruppen noen øvelsertil sceniske tekster. Disse uttrykker eksistensiellefølelser som savn, lengsel, drømmer, gledeog flyt. Uttrykket er performativet og pregetav elevenes personlige stil og engasjement.Elevene erfarer formen som scenisk spennendeog dristig etter som de ikke kan støtte segverken til populærkulturen eller tradisjonelleteaterkonvensjoner.Bevegelse. Plattformen fokuserer på opplæringi dialog med elevenes egne innspill.Ungdoms estetiske kapital og referanser erpopulærkulturen og performative former framusikk, film og spill (Aune 2010). Kropp,bevegelse, rom og musikalitet defineres somsentrale innganger til teaterproduksjonen.Koreografen introduserer ikke-koreografertebevegelser med utgangspunkt Rudolf Labansdansepedagogikk (Davis 2006, Laban 1975).Stikkord er bevegelsesuttrykk som utnytterden positive, kroppslige energien og bevegelsesgleden.Til temaet binger koreografeninn formen marsjering og i samarbeid medelevene tar hun inn kontrasterende elementerfra formene hip-hop, stomp og battling. Dissetilhører hip-hopkulturen hvor bevegelse,stemme og materialer skaper improviserte,ekspressive og underholdende uttrykk. Koreografenstrukturer elevenes improvisertemateriale til koreograferte bevegelse. Sekvenseneer performative og presenterer sceniskekonstellasjoner av makt/avmakt, en ene/ demange, innenfor/utenfor. Sammen med lydkontentumtilfører de forestillingen rytme,tempo og presisjon.Scenografi. Teaterproduksjonen skal være ettilbud til elever som er interesserte i sceneproduksjonog har derfor en egen gruppe som utforskerog produserer sceneteknikk og visuelleelementer. Scenografen tar utgangspunkti spillestedet og scenemodeller som verktøy.Med utgangspunkt i scenemodellen og midlertidigmateriale kan de konkretisere ideer.Modellen er et verktøy som skaper fleksibiliteti en eksperimentell prosess.. Scenografengir innføring i oppsett og kjøring av scenelys.Gruppen produserer lydkontentum og lånerog lager rekvisita og kostymer. Scenografiskearbeidet er teknisk og materielt. Det kan by påutfordringer å delta som medskapende part ien improvisatorisk og eksperimentell prosess.Innramming av prosessen og faste rutinerbidrar til å sikre kommunikasjon og verdsettingav gruppens arbeid. God tid til sammenføyingog teknisk prøve er viktig for at prosessenskal oppleves som tilstrekkelig trygg. Detscenografiske uttrykket får tilstrekkelig statusi prosjektet og bidrar sterkt til den fysiskvisuelleformen.Dramaturgi og regi. Elevene skal lære åutforme en scenisk tekst som formidler etmeningsinnhold. Instruktøren har ansvaretfor å veilede slik at meningen kan kommuniseremed en utenforstående. Instruktørenintroduserer øvelser som skal utvikle bevissthetom skuespillerens tilstedeværelse ogoppmerksomhet mot egen kropp og stemmebåde i samspill og i kommunikasjon medpublikum. Videre veileder hun arbeidet fraimproviserte skisser til scenisk tekst. Instruktørener også produksjonsdramaturgsom observerer, responderer, utvikler skisser,bearbeider og strukturerer materialet. Utfordringener å utvikle strategier og verktøy forrelevant og lærende veiledning. Det handlerom å ta utgangspunkt i materialet og inspireretil eksperimentering slik at elevene overskriderde mest opplagte svarene og løsningene.Den viktigste strategien er å veilede i mediet,å spille framfor å forklare. Hun inngår avtalerhvor instruktøren ser på i bytte mot at eleveneprøver ut hennes alternative forslag. Hun innførersidecoaching hvor leder gir tilleggsinformasjonom situasjon, karakter eller stemninguten å stoppe spillet (Spolin 1999). Prosjektetgjennomfører ikke en ikke-hierarkisk modellfor estetiske beslutninger gjennom hele prosessen.Dramaturgfunksjonen er klargjørende ogtilretteleggende. I slutten av fase 3 og i fase 4 gårinstruktøren inn i en besluttende rolle.en lærende pyramideKonsept, produksjonsplan, innramming ogrutiner, læringsområder og funksjoner tydeliggjørpremissene og mulighetene i teaterproduksjonen.Elevene erfarer høy grad avmedbestemmelse og medskaping. Arbeidsformerog en grunnleggende eksperimenterendeholdning hos det kunstpedagogisketeamet fører til at elevene uttrykker et sterkteierforhold til forestillingen. Teaterproduksjonentilbyr en veg til toppen på en liten læringspyramidei drama.Vigdis Aune er førsteamanuensis ved Instituttfor kunst- og medievitenskap, NTNU. Forskningsfelteter barn og ungdom som deltakere idrama og teater. Hun leder et toåring prosjektved Barne- og ungomsteateret ved RogalandTeater og forskergruppen Kunst- og mediebasertforskning, teori og praksis. Aune underviseri improvisasjon, rollespill og devising samtkunstbaserte metode på masternivå.referanser:Aune, Vigdis (2010) Det lokalhistoriske spilletsom kultur-estetisk arena for ungdom,PhD-avhandling, NTNUBicât, Tina & Balwin, Chris ed. (2002) Devisedand collaborative theatre,Marlborough: CrowoodBoal, Augusto (1992) Games for actors andnon-actors, London; RoutledgeDavies, Eden. (2006) Beyond dance, Laban’sLegacy of Movement Analysis.Routledge, New YorkGovan, Nicholson, Normington (2007) Makinga performance: devising histories andcontemporary practices, London: RoutledgeHeddon, D. & Milling J. (2006) Devising performance:a critical history, Basingstoke; Pa l-grave MacMillanJohnstone, Keith (1997) Improvisation og teatersport,Gråsten: DramaLaban, Rudolf (1975) Moderen EducationalDance. 3. utg. London: MacDonald & EvansPusztai, Istvan (2000) Stanislavskij-variationer:skådespelarövningar som didaktiskainstrument i pedagogiskt drama, Stockholm:Stockholms universitetSpolin, Viola (1999) Praktisk teaterarbejde:metoder, øvelser og idéer, håndbog for instruktører,Gråsten: Drama1001Speil webside (2011) skole.trondheim.kommune.no/charlotu(lastet24. 09.2010)Hiphop webside (2009) http://no.wikipedia.org/wiki/Hip_hop (lastet 25.01.2009)Stomp webside (2008)stomponline.com/ (lastet 27.10.2008)Battling webside (2009) http://en.wikipedia.org/wiki/Freestyle rap (lastet 25.01.2009)Lærings–miljøprisen tildramaprosjekttekst: silje stangelandLæringsmiljøprisen 2011 er tildelt prosjektet ”Å være medborger i etflerkulturelt samfunn. Interkulturell kommunikasjon mellom innvandrereog dramastudenter”. Prosjektet ledes av Anna Songe-Møller.Det var under årets avspark for de ansatte vedUiS i dag at førstelektor Anna Songe-Møllerved Institutt for grunnskolelærerutdanning,idrett og spesialpedagogikk mottok læringsmiljøprisen– et diplom og 30 000 kroner.– Dette var veldig kjekt. Særlig med tanke pådet tragiske som skjedde i Oslo og på Utøya isommer, er det flott at prisen går til et prosjektsom dette – som nettopp handler om å snakkemed hverandre og bryte ned barrierer, sa engledelig overrasket prosjektleder etter å hamottatt prisen fra prorektor Tor Hemmingsen.– Gjennom prosjektet vil vi bryte ned fordommerved å skape teater sammen. Vi lar etnisknorske ungdommer og lærerstudenter fåsette seg inn i hvilke problemer innvandrereog flyktninger møter i det norske samfunnet.Og så sette vi problemene i scene, fortellerSonge-Møller– Samtidig får innvandrere og flyktningersjansen til å bli godt kjent med etnisk norskungdom. De får kontakt med hverandre ogmange holder kontakten etterpå, sier hun.Pedagogisk nytenkning. I begrunnelsen fraLæringsmiljøutvalget heter det at prosjektetrepresenterer nytenkning både faglig og pedagogiskinnenfor sitt felt, men også sosialtog i et samfunnsperspektiv med måten prosjektetknytter sammen lærerstudenter vedUiS (som i all hovedsak er etnisk norske, ogmorgendagens nye lærere) og innvandrere ogflyktninger. Prosjektet gir således pedagogikksom metode en helt ny form.– Særlig med tanke på dettragiske som skjedde i Oslo og påUtøya i sommer, er det flott atprisen går til et prosjekt somdetteLæringsmiljøutvalget ved UiS mener dramaprosjektetrepresenterer alternative læringsformer,og at det er et spennende prosjekt somkan videreføres til andre utdanninger ved UiSBruker forumteater. Prosjektet har form somsåkalt forumteater, der teaterkunsten førstoppstår i møte med publikum. Tilskuerneblir en helt sentral del av teaterforestillingengjennom at problemer som innvandrere ogflyktninger opplever settes i scene. En slikscene kan være på en buss, i en butikk, på etadvokatkontor.– Dette er et prosjekt som handler om frykt ogmistillit på den ene siden og tillit og kjærlighetpå den andre. Målet er å bryte ned fryktenog mistilliten, sier Songe-Møller, som har fåttmange gode tilbakemeldinger på prosjektetfra studentene som har deltatt.“Å være medborger i et flerkulturelt samfunn.Interkulturell kommunikasjon mellominnvandrere og dramastudenter” er etsamarbeidsprosjekt med Høgskolen i Oslo ogAkershus ved Karin B. Bjerkestrand.Denne artikkelen har tidligere vært trykket påwww.uis.no3 0 dr a m a n r .o3 _ 2 o11dr a m a n r .o3 _ 2 o11 31